Orkesterfrelste Per Sundnes: - Blåseensemblet er en skjult skatt

Hvem: Per Sundnes (51)

Hva: Programleder og konferansier.

Aktuell: Konferansier for de årlige nyttårskonsertene til Det Norske Blåseensemble, som turnerer Østfold i disse dager.

Hvorfor takket du ja til dette nyttårskonsert-oppdraget?

– De siste årene har jeg jobbet i NRK Klassisk, og der har jeg blant annet hatt mye å gjøre med Kringkastingsorkesteret og fått orkestermusikk under huden. Jeg syns bare det er sykt at jeg får lov til å jobbe med Norges eldste og vakreste orkester, den dyktige sopranen Nina Gravrok, som jeg ikke kjente til fra før, og alle de lokale talentene. Jeg ønsker å gjøre mest mulig ut av dette – ikke bare sitte i garderoben eller på hotellrommet. Derfor står jeg i døra og deler ut program før konsertene. I Halden møtte jeg blant andre helsesøstra mi fra ungdomsskolen på den måten.

Hva imponerer deg mest med disse fem konsertene?

– Samspillet, og samtidig alle de ulike prestasjonene. Dette er musikere fra Sverige, Serbia, USA, Spania og Norge – et slags FN i miniatyr. Det er også et litt glemt orkester som kanskje ikke er så godt kjent utenfor Østfold, men en skjult skatt som blant annet turnerer og har spilt inn album med sønnen til Frank Zappa.

Hva betyr klassisk musikk for deg?

– Jeg liker ikke å skille på musikk, og du kan si at den klassiske musikken er forløperen til alt det jeg begynte med å like i popmusikken. Men musikk betyr veldig mye for meg.

Savner du noen ganger å være tett på MGP- og ESC-sirkuset?

– Nei, for det forpliktet også mye og var veldig heftig. Men det er gøy at alle jeg møter når jeg er ute og gjør oppdrag er opptatt av MGP. Og det er et godt minne å ha med seg Aleksander Rybaks braksuksess, der vi dro inn klassisk musikk for at låta skulle skille seg litt ut.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Magikeren» av John Fowles. Den boka er et mysterium jeg fortsatt ikke forstår, og det fascinerer meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå i musikkforretninger og se gjennom gamle vinylplater på jakt etter skatter fra oppveksten, eller for å oppdage ny musikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Hvor barnslig skal det være? Jeg må si Jahn Teigen fordi han er en «boarderline»-artist som har operert innenfor mange sjangre, og har hatt en kompleks og komplett karriere. Han er en av tre personer jeg har bedt om å få autografen til, de to andre er Bono og Madonna.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har jævlig dårlig selvdisiplin. Jeg har svart belte i prokrastinering og er nødt til å ha en deadline for å få gjort det jeg skal, ellers blir det veldig lett å ty til Netflix.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er oppvokst med å gå i 1. mai-tog og brukte ofte den anledningen til å teste 17. mai-antrekket. Men i dag ville jeg nok gått mot atomvåpen. Verden hadde begynt å glemme Hiroshima før tematikken ble aktualisert gjennom Fredsprisen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har faktisk stått fast i heisen med Kevin Spacey under Nobelkonserten, og det var skuffende lite skummelt. Så da får jeg si Harvey Weinstein, fordi jeg er nysgjerrig på hans versjon av historiene som har dukket opp rundt metoo-kampanjen.