Økende skille mellom fattige og rike

Gapet mellom de rike og de mindre rike boligsonene i Fredrikstad fortsetter å øke. – Vi har noen utfordringer. Helt klart, medgir ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap).

Siden de lokale levekårsundersøkelsene ble iverksatt i 2012 har andelen innvandrere, folk med lav utdanning og unge mennesker som ikke klarer å fullføre videregående skole i løpet av fem år økt i flere av de såkalt levekårsutsatte strøkene i kommunen.

Holmen og Sorgenfri igjen

Igjen var det Lisleby, Seut, Holmen, Sorgenfri og Selbak kommunens prosjektleder Hege Marie Edvardsen trakk fram som strøkene med utfordringer da hun i torsdagens formannskapsmøte presenterte funnene som er gjort siden den siste levekårsrapporten ble lagt fram for to år siden.

De nye tallene viser f.eks at Sørbygda i Onsøy har 2.4 prosent innvandrere (fra Asia, Latin-Amerika og Afrika) mens Lisleby har 33 prosent. Forskjellen er i følge Edvardsen økende.

Økende forskjeller er det også i kategorien innbyggere melom 21 og 29 år som ikke har klart å fullføre videregående skole i løpet av fem år. Her er tallene 23.1 for Begby mot 56.4 på Sorgenfri og Selbak.

Lavinntektshusholdningene er fortsatt mange færre på Begby (4.5 prosent) enn på Holmen-Seut hvor tallet er 27.6 prosent. Antallet barn i definerte lavinntektshjem har det imidlertid blitt noen færre av de siste to årene. Men fremdeles ligger Holmen høyest med 45.9 prosent og Ambjørnrød/Veum lavest (3.8 prosent) blant de i alt 2550 barna i Fredrikstad kommune som bor i husstander der inntekten er 60 prosent eller lavere enn medianinntekten i kommunen.

– Har en jobb å gjøre

At Norges mest attraktive by opplever økende forskjeller i levekårene innad i kommunen, bekymrer ordfører Jon-Ivar Nygård (Ap):

– Noen av målingene viser en utvikling i riktig retning, andre ikke. Dette er selvfølgelig noe vi er bekymret for og som vi må ta på største alvor, sier ordføreren til Demokraten.

– Er det stigmatiserende for folk som bor på Sorgenfri, Lisleby og Selbak å bli presentert for disse undersøkelsene år etter år?

– Jeg kan forstå de som ikke liker det - ja. Men; jeg er ikke så sikker på at folk som bor på f.eks Selbak er mindre lykkelige enn menneskene som bor i de såkalt mer rike områdene i kommunen. Alt dreier seg jo ikke om penger. Jeg har selv vokst opp på Selbak og hadde en fantastisk tid der, poengterer Nygård.

– Hva kan du og de andre politikerne gjøre for å endre utviklingen i de levekårsutsatte strøkene i kommunen?

– Vi må bli flinkere til å skape tiltak som kommer befolkningen til gode. Lislebyhallen på Lisleby er ett eksempel. Parsellhagen på Selbak - hvor folk kan treffes - er et annet. Vi må bli enda bedre på å kanalisere ressursene der de trengs mest, understreker ordføreren.