Halden

Krigshelt med eget gatenavn

Hvis vi ønsker å vite noe om historien til en by eller tettsted, kan det være smart å ta en kikk på gatenavnene. Bak hvert enkelt navn skjuler det seg en flik av kultur og minner.

Av Paul Norberg

Frank Kiel Jacobsen (1933-2012) var en norsk journalist og forfatter. Han er særlig kjent for sine mange lokalhistoriske bøker fra Halden. Han har blant annet skrevet boka "Gatenavn i Halden". Boka er spekket med informasjon om personene som har gitt navn til de gatene som befolkningen i Halden ser hver dag; kanskje uten å reflektere over hvorfor en god del mennesker har fått oppkalt en gate etter seg.

Frank Kiel Jacobsen skriver innledningsvis:

"Det er et broket persongalleri som passerer i revy via våre gatenavn. Vi finner kronede hoder, adelsmenn, stattholdere, høkere, statsråder. offiserer, industriherrer, rike enker, kommunale koryfeer, forfrosne polfarere og mange flere."

Jacobsen forteller også at man gamle dager kunne også kjøpe seg et gatenavn. Han nevner et konkret eksempel: "Den heroiske Hans Jacob Brun, som kjempet mot svenskene i 1716 er merkelig nok ikke funnet verdig et gateskilt i Halden. Mens den anonyme festningskommandanten Jacob Wilhelm Stuart er blitt hedret med et gatenavn. Stuarts innsats var en slump med penger til byen."

Mange gatenavn i Halden er, naturlig nok, oppkalt etter begivenheter som er knyttet opp mot festningen Fredriksten, og krigshandlingene mot Sverige på 1700-tallet. Det gjelder også en av de mest markante lederne fra den berømte striden i perioden 1716-1718, Peder Colbjørnsen.

Det var i 1878 at Haldens myndigheter bestemte at Peder Colbjørnsen skulle få en gate oppkalt etter seg. Peder Colbjørnsens Gate slynger seg fra foten av Fredriksten festning, ved Morianstredet, til krysset Olav Vs gate – Adelgata. Den er tilstøtende til Spinneristredet, Moriangata og Borgerskansen. Bakgrunnen for at Colbjørnsen ble hedret med et gatenavn, har sitt utspring fra tidlig 1700-tall. Våren 1716 invaderte Karl XII og hans tropper Norge. Brødrene Peder og Hans Colbjørnsen var sterkt delaktige i forsvaret av Fredrikshald. 20. mars 1716 ble det opprettet et kompani av frivillige borgere av Fredrikshald og bønder fra Tistedalen. Det var Peder Colbjørnsen som var leder for dette kompaniet.

Hvem var så denne Peder Colbjørnsen? Han ble født i Sørum 5. juli 1683, og døde i Fredrikshald (Halden) 17. mars 1738. Han var sønn av presten Colbjørn Torstensen Arneberg og Catharina Kjeldsdatter Stub. I oktober 1720 giftet han seg med Hilleborg Dund fra Arendal. Ekteskapet ble formelt oppløst 1733, og han hadde levd atskilt fra sin kone siden 1729. Peder Colbjørnsen hadde en imponerende liste av kjente familiemedlemmer. Han var bror av krigsveteranen Hans Colbjørnsen, halvbror av nasjonalheltinnen Anna Colbjørnsdatter, dattersønn av krigerpresten Kjeld Stub og nevø av assessor og president i Christiania Niels Kjeldsen Stub.

Peder Colbjørnsen etablerte seg som handelsmann i Fredrikshald tidlig på 1700-tallet, hvor hans onkel Niels Stub allerede hadde betydelige landeiendommer. Colbjørnsen drev et handelssamarbeid med broren Hans, og handlet for det meste innenfor trelast. Da Niels Stub døde i 1721, arvet Peder omfattende landeiendommer i området omkring Fredrikshald. Brødrene drev utstrakt handel i Sverige, og hadde god kjennskap til aktuelle begivenheter der.

Brødrene Colbjørnsen deltok i opprettelsen av et frikompani, oppføring av batterier omkring Fredrikshald og beskyttelse av byens borgere. Da de svenske styrkene var i ferd med å få et militært overtak i byen, lot brødrene sine tjenere stikke deres hus i brann. Dermed brant byen ned, og svenskene tapte sitt overtak og måtte forlate byen. De tok imidlertid brødrene Colbjørnsen til fange. Det er fra denne episoden hentet Bjørnstjerne Bjørnson inspirasjonen til fjerde vers i Norges nasjonalsang:

Visstnok var vi ikke mange,

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

thi vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald!

Karl XIIs felttog preger i stor grad Østfolds historie. Hans krigshandlinger rammet både Halden, Fredrikstad og Moss. Men siden mordet på Karl XII er blitt framstilt som en uløst gåte, er det Halden som er blitt mest knyttet opp til svenskekongens bravader i Norge. I Moss er naturligvis de voldsomme nederlagene til Karl XII vel kjente. Den norske hæren vant det første slaget mot svenskene 26. mars 1716. Men det er det andre slaget som er mest kjent. Da krigerkongen fra Sverige ble kjeppjaget ut av Moss 23. april 1716, så førte det til at han ikke greide å ta Norges hovedstad, Christiania.

Hadde Karl XII vunnet i Moss, ville veien til hovedstaden vært åpen, og den norske historien hadde sett annerledes ut. Da hadde det ikke vært nødvendig for Karl XII å forsøke en gjenerobring av Norge to år senere. For det var det mislykkede felttoget i 1716 førte til at svenskene rykket inn igjen i Norge i 1718, med en overlegen styrke på 40.000 mann mot Fredriksten festning. Men da det dødelige skuddet ble avfyrt mot kong Karl XII tidlig i krigen, ble det en brå slutt på beleiringen av Fredriksten. Alt dagen etter kongens død ble de svenske styrkene trukket tilbake til Sverige. Brødrene Peder og Hans Colbjørnsen deltok aktivt i forsvaret av Fredrikshald ved det svenske angrepet i 1718. Peder Colbjørnsen ble utnevnt til oberstløytnant av infanteriet da kong Christian VI besøkte Fredrikshald i 1733. I 1850-årene ble det reist en minnestøtte for brødrene Colbjørnsen i Fredrikshald. Peder Colbjørnsen har også fått en egen byste i Halden. Peder Colbjørnsen er en av fire personer som er gravlagt i Immanuels kirkes kjeller.

Kilder:

Frank Kiel Jacobsen: "Gatenavn i Halden".

Wikipedia.

Mer fra Dagsavisen