Kultur

Klavestad med historiene om de mest kuriøse stedsnavnene i Fredrikstad, Råde og Hvaler

Landskapsarkitekt, billedkunstner og lokalhistoriker Lars Ole Klavestad har samlet inn og forsket i lokale stedsnavn i 25 år. Denne gangen har han trukket fram de mest kuriøse navnene, og nå er resultatet klart - en gedigen bok på over 570 sider.

– Fredagshølet, Ørekroken, Godthøl, Møkkalassa, Homlungen, Pattene, Barm, Fleskeberget, Sauedauen, Søpla, Paradis og Snøtten er kuriøse navn fra Hvaler. Og hvem kjenner vel ikke navn som Mærrapanna, Glufsa, Glade hjørne, St. Croix, Tomb og Isegran. Mange undrer seg over hva stedsnavnene våre kommer av, forteller forfatter Klavestad når vi møter han på en litt guffen høstdag ved Foten badested.

Lang innsamlingsperiode

I et kvart århundre har altså Lars Ole Klavestad jobbet for å samle inn stoff til den nye boka.

– Dette er en bok jeg lenge har hatt lyst til å lage. Men samtidig ville jeg ikke forhaste meg. Når du skal omtale over 500 steder med rare navn, og i tillegg beskrive områder og tettsteder rundt, ja da trenger man tid for å kvalitetssikre innholdet.

Landskapet vår identitet

Boka dokumenterer bakgrunnen for alle de kuriøse navnene med historien, gamle kart og bilder som inneholder navn fra skjærgården, byen, bygdene, lokalsamfunnene, jordbrukslandskapet, skogen og marka. De fleste bildene har Klavestad tatt selv på sine vandringer i Fredrikstad, Råde og på Hvaler.

– Jeg har vært opptatt av å få med mennesker på bildene fra steder med kuriøse navn. Uten flere hundre informanter hadde det nok ikke blitt en bok, i alle fall ikke en bok i dette omfanget. Det er i deres talespråk mange av godbitene har gjemt seg. «Landskap-mennesker-språket» er tre ord som er viktige for oss - og vår identitet. Navn forsvinner, derfor er jeg veldig glad for at jeg fikk gjennomført flere samtaler med ulike kilder på 90-tallet. De som var 80-90 år den gangen levde i en tid da folk var mye tettere i kontakt med landskapet. Navn har dessverre lett for å forsvinne, spesielt i jordbrukslandskapet, men på sjøen derimot lever raritetene og de kuriøse navnene lettere videre i generasjoner. Det har nok sammenheng med at yrkesfiskernes ofte oppsiktsvekkende, men også morsomme stedsnavn, blir videreført av fritidsbåtfolket. Stedsnavn som eksempelvis Øykrakken, Kuskjær, Gråben, Høystakk, Kokkholmen, Øsa, Kua, Jeriko, Skrevet, Pattene, Ræva, Fitta og Musa.

Navn på kroppsdeler

Kuriøse stedsavn som henviser til kroppsdeler på både mennesker og dyr er noe vi ofte finner igjen i den lokale navnefloraen, forteller Klavestad.

– Her ved Foten finner du Hue og ute i skjærgården Fjeset. Navnet Mærrapanna finner vi allerede rundt 1700-tallet som «Mara punna», etterhvert betegnelsen på ei merr - ved bruk av to sett doble konsonanter.

Boka «Fra Fredagshølet til Isegran» lanseres denne uken og trykkes i et opplag på 3.100 bøker.

Mer fra Dagsavisen