Halden

Innvandrere startet skoproduksjon

BYHISTORIE: Halden var lenge Norges ledende skoindustriby.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Østfold er kjent for å være et kraftfullt industrifylke. De store byene hadde papir- og cellulosefabrikker, som Borregaard i Sarpsborg, Saugebrugs i Halden og Petersonkonsernet i Moss. Fredrikstad, som opprinnelig var en handels- og sjøfartsby, ble forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med bedrifter knyttet til sagbruk og teglverk. Det er ikke uten grunn av byen har fått tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også steinindustri og mekaniske verksteder stor betydning for Fredrikstads vekst.

Moss hadde et vell av industribedrifter. Ved siden av cellulosefabrikken, var det blikkemballasjefabrikker, plastbedrifter, skipsverft, glassverk og vaskemiddelindustri. Kjente bedriftsnavn som Helly Hansen og Rosenwinge, senere Trio Ving, hadde sin opprinnelse i Moss.

«Skobyen»

Mens Fredrikstad var «Plankebyen» og Moss etter hvert ble «emballasjebyen» var det Halden som fikk knyttet til seg begrepet «Skobyen». Dette var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. På slutten av 1950-åra jobbet det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i Halden. Disse bedriftene sto for 20 prosent av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrien i Halden, etter treforedling, der Saugbrugsforeningen var i en særstilling.

Haldensko: På læret under er det prega inn «Dacapo Prima handsydd L. Røed Halden».

Det fortelles at det var den svenske innvandringen på slutten av 1800-tallet som gjorde Halden til en skoby. Svenskene kom i betydelig antall fra Örebro. Tidlig industrialisering av skoproduksjon i Örebro førte til at mange skomakere ble uten arbeid. De søkte seg derfor ut, og tok samtidig med seg kunnskaper om de nye produksjonsmetodene. Haldens Skotøifabrikk A/S ble etablert av den svenske skomakeren Johannes Carlsson i samarbeid med haldenseren Ole Dahl i 1892.

Det var de store skomakerverkstedene som først tok i bruk maskiner i produksjonen. Selve industrialiseringa kom gradvis og langsomt. Skomakerne startet med mekanisering av skotøyhåndverket.

Teknologisk pioner

Jens Theodor Halvorsen dreiv det største verkstedet i Halden med 40–50 svenner i arbeid i sine lokaler i Skippergata. Han ble samtidig regnet som en av de teknologiske pionerene. J.T. Halvorsens Skofabrik ble etablert i 1878. Gründeren var født i Idd i 1855. Verkstedet ekspanderte raskt og i 1896 gikk han til innkjøp av maskiner. Bedriften gikk godt og det var stadige utvidelser og moderniseringer. Da J.T. Halvorsen døde i 1911 tok sønnen Marcus over ledelsen av selskapet. Fabrikken produserte skotøy av alle slag. På 1930-tallet hadde de registrert varemerker som «Prinsesse», «Record», «Comtesse», «Halvorsens Laupar», «Monark», «Dr. Buhls Ortopediske sko» og «Tyrolsko». «Folkestøvelen» fra 1920-årene og «Halvorsens sjøstøvler» var kjent i hele landet. J.T. Halvorsens Skofabrikk hadde 146 arbeidere i 1914 og ble nedlagt i 1970.

Midt på 1950-tallet forsvant de tre første fabrikkene, inkludert den store Halden Skotøifabrik. Mellom 1965 og 1975 ble de fleste andre skoprodusentene borte. Det blir hevdet at det var storpolitiske årsaker til at skofabrikkene ble nedlagt. Samarbeidet i det europeiske frihandelssystemet, EFTA, førte til at lavkostland som Portugal konkurrerte ut flere norske sko- og tekstilbedrifter. Flere av skofabrikkene hadde også gammeldags teknologi, ledelser som ikke var fremtidsrettet nok og ofte med gammeldagse organisasjonsformer. Mange av bedriftene var familieeide, noe som var positivt i gründerfasen. Men som lett kunne bli en hindring når noen forsøkte å samarbeide innen produksjon og markedsføring.

Flere sko i Østfold

Halden var ikke helt alene i Østfold om å produsere sko. Lenger nord i Østfold var det også flere skofabrikker. Raade skotøifabrikk ble startet i Tønsberg i 1889, av brødrene Mathisen fra Råde. I 1893 flyttet brødreparet tilbake til Råde hvor de startet en skofabrikk. Etter hvert som bedriften vokste syntes de det var tungvint å være i Råde, så i 1909 ble fabrikken flyttet til Moss. Fabrikken lå i Henrich Gerners gate 2; et område som i dag er en del av Møllebyen. De produserte randsydd herre-, dame- og barnesko. Dette ble betraktet som et kvalitetsbegrep.

I 1915 ble fabrikken utvidet til det dobbelte, og i 1920 hadde Raade skotøifabrikk utsalg i åtte byer. Fabrikken var utstyrt med de mest moderne maskiner, og var kjent for å levere førsteklasses, solid og nøyaktig arbeid. Bedriften var en suksess fram til sommeren 1932. Da ble det full stans i produksjonen. Noe senere ble bedriften rammet av en brann og alle fabrikkens gamle lester brant opp. Fabrikken ble ikke igangsatt igjen. Dette var i en tid da norske skofabrikker hadde fått konkurranse fra utenlandske skofabrikker, hvor det ble laget sko i papp og kunstlær.

Mascot og Ving

Moss skoindustri, Mascot, ble startet i 1924 av Kristoffer Andreassen og Hjalmar Christensen, som begge hadde vært ansatt ved Raade Skotøifabrik. Det kjente varemerket «Mascot» ble registrert i 1928. I januar 1938 trakk Hjalmar Christensen seg ut av bedriften og Kristoffer R. Andreassen ble eneeier. Da hadde bedriften 60 ansatte. Mascot ble nedlagt i 1963.

skøyter: Ving skofabrikk i Moss var kjent for sine skøytestøvler.

Ving skofabrikk startet i 1935 med å produsere støvler til skøyter. Etter krigen produserte bedriften også damesko og fotballstøvler. Ving skofabrikk ble internasjonalt kjent for sine skøytesko, og de utviklet verdens beste skoskøyte, Ballangrudskøyta. Oppkalt etter den kjente skøyteløperen Ivar Ballangrud, som ble verdensmester på 1920-tallet.

Kilder: Wikipedia, Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, Strandsitteren / Moss Historielag

Mer fra Dagsavisen