Hvaler

Skråstag på Asmalsund bru har blitt vurdert tidligere

– Om tårn og skråkabler kan bli aktuelle forsterkningstiltak er umulig å svare på nå, sier Kine Thoresen, bruforvalter Viken Sør.

En skisse Dagsavisen Demokraten har fått tilgang til vises et forsterkningsforslag for Asmalsund bru, med skråkabler og sju meter høye tårn over kjørebanen. Tegningen er ukjent for bruforvalter Thoresen:

– Denne skissen kjenner jeg ikke til. Det er mulig den er fra samme tid som Puttesund bru ble forsterket med tårn og skråkabler rundt 2002, og er før min tid som bruforvalter, sier bruforvalteren i Viken Sør.

– Vanskelig å gjennomføre i praksis

Som Dagsavisen Demokraten tidligere har omtalt er mange trafikanter bekymret for tilstanden på Asmalsund bru. Om tårn og skråkabler kan bli aktuelt på Asmalsund bru, er dessverre umulig å svare på nå, sier Kine Thoresen og forklarer:

– Type forsterkningstiltak avhenger av hvilke fremtidige vektbegrensninger brua vil ha – basert på tilstand, skadebilde og trafikkbilde som oppstår i årene fremover. Om forsterkning vil bli vurdert på et tidspunkt basert på behov, vil aktuelle forsterkningstiltak som er mulig utredes i en egen vurdering.

Når har forsterkning av Asmalsund bru blitt diskutert?

– Som nevnt tidligere har Asmalsund bru, som de øvrige store «Hvalerbruene», gjentakende ganger vært undersøkt og/eller etterregnet med hensyn på oppklassifisering, og mulig underdimensjonering etter 1983. For å kunne oppklassifisere en bru er det fort snakk om hvilke forsterkningstiltak som er gjennomførbare for den aktuelle brua. Forsterkning ble sist vurdert i 2014 da en helt overordnet så på hvordan en kunne gi brua tilstrekkelig kapasitet for å bære en påhengt gangbane, svarer bruforvalter Thoresen, og legger til:

– Tre alternativer ble vurdert: 1. Innvendig skråstag i kasse. 2. Innvendig skråstag i kasse pluss underliggende strekkbånd og 3. Forsterkning med karbonfibervev. Hvorav det ble konkludert med at selv om alternativene gir den nødvendige kapasitetsøkning, vil de være vanskelig å gjennomføre i praksis, vil kreve relativt omfattende utdetaljering og at det vil være svært vanskelig å estimere kostnader på et slikt arbeid. Om en bru skal forsterkes er en større helhetsvurdering av brua og dens funksjon i veinettet. Som en del av vurderingen vil en se på bruas alder, resterende brukstid, estimerte kostnader, tiltakets levetid m.m. – om det er hensiktsmessig å forsterke brua eller eksempelvis bygge ny.

Det er 50 år siden Asmalsund bru sto ferdig. Tidens tann tærer på bruelementene.

Tilstandsanalyser i flere nivåer

Mange betongbruer har de siste årene nærmest rustet opp innenfra. Vår tipser hevder at verken Kjøkøysund bru eller Puttesund bru har hatt nevneverdige utvendige skader, og langt mindre enn slik brua mellom Spjærøy og Asmaløy nå fremstår. Hvordan sjekker dere tilstanden på armering og bæring innvendig i bruspennet?

– Vi kommer da som forklart tidligere tilbake til at det utføres bruinspeksjoner for å avdekke om brua fortsatt har den bæreevne, trafikksikkerhet, bestandighet og det visuelle uttrykket den ble prosjektert og bygd for. Under inspeksjonen kontrolleres de enkelte bruelementene systematisk for skader, feil og mangler. Dette danner grunnlaget for utarbeidelse av preventive og korrektive tiltak på brumassen. Tilstandsanalyse/ bruinspeksjon kan deles inn i ulike «nivåer». Nivå 1 – Enkel inspeksjon/tilstandsanalyse, er en visuell undersøkelse. Nivå 2 – Hovedinspeksjon/utvidet tilstandsanalyse, omfatter en grundig visuell undersøkelse og et begrenset antall målinger og materialundersøkelser. Nivå 3 – Spesialinspeksjon/omfattende tilstandsanalyse er en detaljert visuell undersøkelse av samtlige bruelementer, og et omfattende antall målinger og materialundersøkelser, sier bruforvalter Thoresen.

Mekanisk reparasjon

Bruforvalter Kine Thoresen har tidligere uttalt til Dagsavisen Demokraten at det per nå ikke foreligger noen planlagte utbedringer av Asmalsund bru. Når det gjelder bruas buktende veibane er heller ikke det noe å umiddelbart uroe seg for, sa fylkeskommunens bruforvalter til oss:

– Nedbøyning av brua, ansees å være en svank (avvik fra planhet, red.anm.) fra byggeperioden. Det er ikke registrert at denne svanken har blitt verre eller har noe å si for bruas bestandighet, funksjon og sikkerhet i dag. Tilstanden følges opp på inspeksjoner. Ved mistanke, eller tegn på utvikling, vil for eksempel tiltak som et måleprogram på brua kunne bli aktuelt.

Siden bruforvalter Kine Thoresen i Viken fylkeskommune anser at svanken på Asmalsund bru ikke utgjør noen fare for bruas sikkerhet - spør vi om den samme rehabiliteringsprosessen som ble gjort på Fredrikstadbrua også kan bli aktuelt for brua mellom Spjærøy og Asmaløy. Thoresen velger å svare i runde ordelag om reparasjonsmetoden:

– Mekanisk reparasjon som utført på Fredrikstadbrua er den mest brukte reparasjonsmetoden ved rehabilitering av betongkonstruksjoner. Høyst aktuelt for alle betongbruene våre, hvor det oppstår skader i betongen og armeringskorrosjon, avslutter Thoresen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Bruer bygget før 1990 er bygget med lavere krav til betongtykkelse utenpå armeringen enn på nyere bruer. Dette medfører at eldre bruer raskere blir utsatt for armeringskorrosjon og deretter betongavskalling, forklarer bruforvalter, Kine Thoresen.
- Nedbøyingen på Asmalsund bru, ansees å være fra byggeperioden. Ved mistanke, eller tegn på utvikling, vil for eksempel tiltak som et måleprogram på brua kunne bli aktuelt, sier Kine Thoresen, bruforvalter i Viken Sør.

---

ASMALSUND BRU

På fylkesvei 108 mellom Kråkerøy og Hvalertunnelen er det fem større bruer som alle er bygget mellom 1964 og 1971. Asmalsund bru er den ytterste av de fem bruene, ligger i Hvaler kommune og sto ferdig 1971. Brua går over Asmalsundet mellom Spjærøy i nord og Asmaløy i sør.

Brua er i spennarmert betong og består av tre spenn: Hovedspenn på 114 meter og to sidespenn hver på 50 meter. Hovedspennet er bygd etter fritt fram-byggmetoden, mens sidespennene er bygd på fast stillas.

Asmalsund bru er dimensjonert etter lastklasse 1/1958, men ble etterregnet og klassifisert etter brukslast, det vil si trafikklaster som er tillatt i dag. BK 10/50 (aksellast 10 tonn/totallast 50 tonn) i 1983. Alle «Hvalerbruene» er gjentakende ganger vært undersøkt og/eller etterregnet med hensyn på oppklassifisering og mulig underdimensjonering etter 1983. Puttesund bru er allerede forsterket.

Kilde: Kine Thoresen, Viken fylkeskommune

---






Mer fra Dagsavisen