Hvaler

Vellykket vandreaksjon på Hvaler: – Fikk bare én finger i år

28 store og små, og en hund, deltok søndag i vandreaksjon på Hvaler. Det ble mange tomler opp, og bare én langfinger.

I forrige uke skrev Dagsavisen Demokraten om at det også i år ble vandreaksjon for gang- og sykkelvei på Hvaler. Da oppfordret initiativtager Kaja Høvik Stiksrud folk til å bli med å gå.

I år møtte til sammen 28 store og små opp, med barnevogner, gule vester og førskolesekker.

– Været var godt! Det var litt før rushen, og ikke det verste trøkket, men det ble likevel sånn at på enkelte utsatte strekninger så måtte bilene stoppe. Vi gjør jo ingenting for å provosere, gikk pent og pyntelig langs kanten. Vi sperra ingenting sånn sett, men det blir jo naturlig litt kork, sier Høvik Stiksrud.

Det hadde bilistene som kjørte disse strekningene den dagen ikke noe imot, i hvert fall ikke de fleste.

– Det var veldig mye tomler opp, tror det bare var én finger i år. Det er veldig mange som ruller ned vinduet og sier at det er kjempebra.

Ei lita jente med førskolesekk og en mor i gul vest langs fylkesvei 108 på Hvaler

En sak for alle

Høvik Stiksrud tror gang- og sykkelvei på Hvaler er en sak som kan engasjere alle, uavhengig av antall hjul.

– Alle er interessert i å få myke trafikanter ut av bilveien. Det vil gagne både bilister og myke trafikanter å få en gang- og sykkelvei. Alle bilister er jo ikke alltid bilister, som meg, og det er jo en del av frustrasjonen det og. På noen strekninger så kan man få seg en overraskelse, når man får både oppoverbakke og sving, og det kommer to syklister litt brått på i en 70-sone.

Høvik Stiksrud mener det gjelder å vise at man ikke synes det er greit at syklende og gående må ferdes i bilveien. Ved å ikke gjøre noe, er hun redd det kan signalisere at det ikke trengs en forbedring.

Små og store går i veikanten langs fylkesvei 108. Barna har på rosa refleksvester, det ene holder et gang- og sykkelveiskilt.

– Neste år skal jeg prøve å invitere de politikerne som er aktuelle. Ikke nødvendigvis forvente at de kommer og går, men da får de med seg at vi gjør det.

– Da prates vi om et år igjen, da?

– Vi gjør vel dessverre det.







Mer fra Dagsavisen