Menighetsbladet som ville være noe mer – nå leses det av «alle»

– Her på Hvaler sier vi at alle leser menighetsbladet. Så er det noen som leser det i smug, for de tør ikke innrømme det. «Jeg så det i menighetsbladet», var det en som sa. «Leser du det, du da? Er ikke du humanetiker? Jo, men jeg lånte bladet til kjerringa», humrer Ragnar Bjørck.

Han er leder for redaksjonskomiteen til det kirkelig tilknyttede magasinet på Hvaler som kommer ut fire ganger i året – eller «uansvarlig redaktør» som han selv kaller det – og som altså satser på en bredere profil enn mange av sine søsterutgivelser rundt om i landet.

– Hvis du går inn og ser på Norges menighetsblader, så er det store flertallet av dem på 16 sider, og hvis du trekker fra forside og bakside er det 14 sider med internt kirkestoff. For å si det helt ærlig, det er veldig mange som ikke gidder å lese det. Vi har også de sidene, men vi har så mye annet i tillegg, utdyper Bjørck.

[ Hvaler fra tidenes morgen til i dag (+) ]

Fyldig og mangfoldig

Frisk i replikken som han er, våger han også å påstå at de som fortsatt holder seg til den tradisjonelle måten å lage innhold til menighetens medlemmer på, gjør en stor feil.

– De har ikke satt seg ned, som vi har gjort, og sett på; hvem er det vi lager menighetsbladet for? Det er ikke for den indre kjernen i menigheten, som vi har definert til 20 prosent av Hvalers befolkning, og heller ikke de 20 prosentene som ikke vil ha noe med kirken å gjøre i det hele tatt. De 60 prosentene imellom, er målgruppen vår, og for dem er det svært lite interessant å sitte og lese referater fra møter i en eller annen kirkelig komité som foregikk for tre måneder siden, mener Bjørck.

– Det var ikke alle som satt så veldig pris på det da vi kjørte dette gjennom, så da måtte vi opprette en egen side som heter «Siden sist», der man får lov til å skrive en liten tekst fra diverse møter, legger han til.

Den ferskeste utgaven av bladet er på hele 56 sider, og er fylt med både historiske artikler, drypp fra lokale lag og foreninger, kulturarrangementer og innbyggerinformasjon fra kommunen, for å nevne noe.

– Vi satte oss ned og diskuterte hva folk vil lese om. Lokalhistorie ønsker alle, og de vil lese om kultur på Hvaler og hva som foregår her. Så vi prøver å ha en relasjon og tillit til Hvalers befolkning, og gjensidig. Dette er ting vi har lært på kurs, så det er sånn bispedømmet egentlig vil ha menighetsbladene nå, men vi har jo vært sånn lenge, sier Bjørck.

[ Dugnadsgjeng gjenskapte Archimedesskruen på Hvaler: – Kona har aldri lurt på hvor jeg har vært på fritiden (+) ]

Profilerte gjesteskribenter

Med seg i redaksjonskomiteen har han sogneprest Grethe Hummel, Kjersti Morland, Einar Morland, Ellen Bjørnvall Viker og annonseselger Dag Plau. I tillegg har de etter hvert knyttet til seg en rekke solide eksterne bidragsytere. Redaktøren nevner blant andre direktør Olav Aaraas ved Norsk Folkemuseum, og tidligere avdelingsdirektør og sjefkonservator ved samme institusjon, Inger Jensen.

– Andreas Aarflot (mangeårig Borg- og Oslo-biskop, journ.anm.) som vel fortsatt er den øverste personligheten i Den norske kirke, skriver for oss. Rolf Utgård og Trond Bankerød, lokalhistorikere på høyt nivå. Jeg tar bare en telefon, og så setter de seg ned og gjør det. Det løfter bladet, ikke det vi i komiteen sitter og knoter med, sier Bjørck med et smil.

Jeg setter meg ned med det med en gang det kommer i postkassa.

—  Kultursjef Thomas Holmen Olsen i Hvaler kommune

Ett av få ankepunkter fra redaktørens side er at de ikke har anledning til å være mer dagsferske i det de trykker, men her møter han forsiktig og vennlig motbør fra menighetsrådsleder Kristin Seljebakken.

– Det er jo aktuelt i den grad at det annonseres det som skjer framover. Nå (til høstnummeret, journ.anm.) er det blant annet i forbindelse med Eplefestivalen, som er en stor kulturell happening på Hvaler, skyter hun inn.

[ Fra bygdesamling til kystkultursenter på 50 år (+) ]

Sterk dugnadsånd

Og dermed blir Bjørck på offensiven igjen, om alt som skal falle på plass i tida som kommer.

– Der får vi et press, for da må det bladet ligge i postkassa senest lørdagen før festivalen som er på en søndag. Det er Hagelaget, og hvis de har noe de vil ha inn, så dekker vi det. Hvaler sanitetskvinner har gjort en kjempejobb her ute med koronavaksinen, så de holder nå på med en artikkel om det. Og så har vi konfirmantstoffet, som vi ser på som veldig viktig. Da kan de se bilder av barnebarn og nabounger, ramser han opp.

Entusiasmen fra både innbyggere og næringsliv smitter også over på inntektssiden, og sørger sammen med stor frivillig innsats for at hjulene går rundt og vel så det.

– Jeg merker dette veldig godt som annonseselger, for jeg selger for hele året i løpet av en til to uker i januar. Og hvis redaksjonen hadde åpnet for mer reklame, hadde ikke det vært noe vanskelig. Det er en hyggelig jobb, og folk mener egentlig at Hvaler menighetsblad er et reelt medium. De kjøper ikke støtteannonser, de kjøper annonseplass for sin virksomhet i et fornuftig medium når du skal snakke med Hvaler-folk, fastslår Dag Plau.

– Det er ingen av oss som tar 50 øre for det vi gjør her, og heller ikke de andre som skriver eller tar bilder. Det er dugnad, dugnad og atter dugnad, og det skal vi fortsette med. Men så koster heller ikke bladet Hvaler menighet noen ting, vi finansierer det selv, og det er viktig i våre dager. Dag gjør en kjempefin jobb, og så har vi den giroen som sendes ut to ganger i året, til jul og sommer, og får masse midler til å drive videre, supplerer Ragnar Bjørck.

[ Korpsleder: – Her er det ikke noe A-lag og B-lag eller benk ]

Hedret av kommunen

Tidligere i sommer ble menighetsbladet tildelt Hvaler kommunes kulturpris for sitt arbeid gjennom mange år, etter at flere hadde foreslått dem som en verdig vinner. Kommunens kultursjef Thomas Holmen Olsen forteller at det var en stor enighet blant både administrasjon og politikere om at dette var høyst fortjent.

– De er jo en viktig bidragsyter til alt som skjer her ute, og på sett og vis vår lokalavis på Hvaler. Det blir lagt ned veldig mye jobb i dette, og det er et så flott produkt at det var veldig hyggelig at de kunne få kulturprisen nå, sier han.

Det er en voldsom inspirasjon, og jeg gikk rett hjem etter utdelingen og satte meg ned med høstnummeret.

—  Ragnar Bjørck

Olsen innrømmer også mer enn gjerne at han er en av de mange ivrige leserne av bladet, og berømmer gjengen bak for måten de har satset.

– Både gjennom at jeg bor her ute selv og får bladet i postkassa, og det jeg hører fra andre, så er det nettopp det Ragnar sier om at man har truffet målgruppa. Jeg opplever at det leses veldig aktuelt, de er gode på å få fram det som kommer, og jeg tenker det er veldig viktig for lokalsamfunnet å ha en sånn mulighet.

– Den andre siden av det er lag og foreninger, som jeg også jobber mye med her ute, og som hele tida er ute etter å kunne presentere tilbudene sine. Vi prøver å hjelpe til gjennom våre kanaler, men ser samtidig at det er mange som gjerne ønsker seg mer mediedekning fra lokalaviser. Det er ikke alltid like lett, men de får god spalteplass i menighetsbladet som igjen blir lest av mange, så jeg syns det er utrolig flott. Jeg setter meg ned med det med en gang det kommer i postkassa, skryter kultursjefen.

[ DS «Hvaler» seiler igjen i høst: Kaster loss etter 28 års renovering ]

Styrer unna betente saker

Fra redaktørens side kommer det tydelig fram at utmerkelsen fra kommunen betyr mye.

– Det er en voldsom inspirasjon, og jeg gikk rett hjem etter utdelingen og satte meg ned med høstnummeret. For fem år siden fikk vi prisen for beste menighetsblad i Borg bispedømme, den henger også på veggen, men jeg syns at denne egentlig henger høyere, sier Bjørck.

Verken han eller de andre bidragsyterne til det populære magasinet har planer om å endre kurs i tida som kommer.

– En av begrunnelsene fra kommunen for at vi fikk prisen, var at vi bare skriver positivt. Vi legger oss ikke på de tunge debattene innad i kirken om kvinnelige biskoper, homofili og sånt noe. Enkelte har prøvd å kritisere oss for at vi har en feig linje der, men det får de bare gjøre, for sånt skal ikke vi skrive om. Det får Fredrik Skavlan og Fredriksstad Blad ta seg av, sier Bjørck kontant.

– Vi vil være en positiv stemme i lokalsamfunnet, og støtte opp om og framsnakke kulturlivet og Hvaler kommune – kommunen vi bor i og er glad i, avslutter han.

[ – Et sånt type kunstverk barna både søker trygghet i, og leker ved (+) ]