Sarpsborg

Høysesong ved Nord-Europas eneste bemannede skogbrann-vakttårn

– Så tørt som det er nå, er det nesten så jeg ikke tør å gå på toalettet engang, sier en av ringrevene på «brannfortet» Linnekleppen.

Bilde 1 av 4

Hvert år siden det første skogbrannvakttårnet på Østfolds fjerde høyeste topp ble bygget i 1908, har Linnekleppen blitt benyttet til å overvåke massive skogområder i de tre sommermånedene.

Når Dagsavisen avlegger et besøk til tårnet – som ligger akkurat på grensen mellom Rakkestad og Marker kommuner – er det en av de mest rutinerte skogbrannvaktene, Per Erik Evensen som holder fortet.

– Nå står du i Marker, og jeg i Rakkestad, sier han for å illustrere at kommunegrensene faktisk deler tårnet på midten.

– Jeg begynte her i 2002, og var her i 12 år sammenhengende gjennom juni, juli og august. Men jeg var jo ikke bare her i tre måneder i strekk, det hendte jeg tok en tur ned til bygda for å handle om det var litt ruskevær, forteller 72-åringen muntert.

Les også: Fredrikstad kåret til årets trafikksikkerhetskommune 2018

Lite ensomhet

Den pensjonerte ambulansearbeideren er denne sommeren én av tre personer som rullerer på å skue utover tretoppene fra hytta i toppen av det 17 meter høye tårnet. Når de er på vakt er det disse få kvadratmeterne som er hjemmet deres, med unntak av toalettbesøk og proviantering.

– Det lengste jeg har vært her oppe uten avbrekk er seks uker. Da var det uvant å komme tilbake til bygda, det luktet forferdelig av eksos og alle lyder hørtes ukjente ut. Her oppe lukter det bare skog, og det eneste man hører er fuglene og vinden som suser, sier Evensen ettertenksomt.

– Det er fint å våkne her oppe om morgenen, og å legge seg om kvelden. Solnedgangene har vært utrolige den siste tida.

Da han tok jobben i sin tid var det med et håp om å få kjenne litt på ensomheten, som et avbrekk fra en aktiv og sosial arbeidshverdag. Men hver sommer tar flere tusen skuelystne den snaut times lange gåturen opp til tårnet, og da blir det dårlig med dét.

– De årene jeg jobbet her fast var det mellom 3.000 og 3.500 besøkende innom i løpet av sommersesongen, men det blir stadig flere som tar turen opp hit.

– Har du hatt 100 stykker her oppe i løpet av én dag, er det litt godt å bli kvitt dem igjen, sier Evensen med glimt i øyet.

Stoler ikke på indeksen

Han skulle egentlig gi seg som skogbrannvakt etter de 12 somrene han bemannet tårnet i strekk. Men da Skogselskapet spurte om hans bistand i fjor, ble det comeback.

– Selv om en er pensjonist kan en ikke bare sitte i sofakroken og kope. Det klarer i alle fall ikke jeg. Sånn sett har dette vært en fin jobb, slår han fast.

Det er Skogselskapet i Østfold som har stått bak brannvaktordningen på Linnekleppen i alle år, med hjelp fra sponsorer for å holde hjulene i gang.

Tidligere var tårnet bemannet hver dag hele sommeren, men de siste årene har det gått over til å bli en helgeordning – med unntak av perioder med veldig stor skogbrannfare, som nå.

Årets sesong skulle egentlig begynne 1. juni, men på grunn av varmen og tilnærmet fravær av nedbør i mai ble tårnet bemannet en uke tidligere.

HMS-brudd

– Nå er det veldig tørt. Skogbrannindeksen slår ut på 140, og alt over 70 er meget stor fare. Men du kan ikke stole fullt og helt på indeksen heller, for den er veldig teoretisk. Jeg bruker å si at en må komme seg vekk fra PC-skjermen på kontoret i byen og se på været, sier Evensen.

– Sånn det er nå er det nesten så jeg ikke tør å gå ned på toalettet engang, legger han til.

Han tar seg likevel tid til å ta oss med opp til «det aller helligste» – et platå på taket av den lille hytta.

– Dette har jeg egentlig ikke lov til. HMS-regler, vet du. Så jeg får sikkert kjeft av sjefene om de leser dette, ler Evensen mens han tråkker opp stigen.

Fra tårnet har Evensen panoramautsikt i alle himmelretninger. På en klar dag kan han se helt til Gaustatoppen – drøyt 17 mil unna i luftlinje i vest, og kikker han østover er det vindmøllene på den andre siden av svenskegrensen som stikker seg ut.

– I går var det ganske fint på kvelden, så jeg så det blinket fra Færder fyr. Og jeg ser danskebåten når den passerer Færder hver dag klokka fem-ti over halv tolv.

– Oppdager tidlig

– Så det er nesten så du ikke trenger å se på klokka her oppe for å vite når på døgnet det er?

– Nei, det blir litt sånn etter hvert. Jeg kjenner hver ås, og vet hva jeg ser uansett hvor jeg snur meg.

Dermed ligger forholdene godt til rette for å oppdage en brann dersom den skulle oppstå.

– På et normalt år oppdager man mellom 12 og 15 branner i året herfra, både i Norge og Sverige. Jeg så en stor brann borte i Råde for noen år siden, men de fleste oppdager vi på et tidlig tidspunkt. Det er det som er fint med dette tårnet, sier han før han brått må ta en liten pause i intervjuet.

– Jeg får glane litt, for plutselig kan det skje noe. Noen ganger når jeg tar runden og ser meg omkring så kan det ha oppstått noe i den himmelretningen jeg nettopp kikket mot før jeg har rukket å snu meg tilbake.

Fyrstikk-fobi

Vaktene i tårnet har et tett samarbeid med skogbrannflyet, som i disse dager patruljerer over skogene to ganger i døgnet. I tillegg har de direkte kontakt med brannvesenet over samband.

– Du ser at skogen er tørr nå, den er litt brunaktig. Når jeg skal opp hit går jeg en annen vei enn den vanligste, og den går over en myr. Der kunne jeg gått på sokkelesten nå uten å bli bløt på beina.

– Jeg møtte en dame som hadde vært på badeplassen her nede forrige helg, og der krydde det av engangsgriller. Det er ikke lov, sånn situasjonen er nå. All bruk av åpen ild i utmark er forbudt, sier den erfarne skogbrannvakten.

Han mener det er ren flaks at det ikke har oppstått større branner i området den siste tida, og har følgende råd til folk som nå ferdes i knusktørr skog og mark.

– Det er å være forsiktig. Hadde jeg gått i skauen nå, så hadde jeg ikke turt å ha en eske fyrstikker i lomma engang. Nå skal det ingenting til, bare en liten gnist eller at tørt gress kommer inntil eksosanlegget på bilen når du parkerer er nok. Folk må egentlig passe på overalt nå, fastslår han.

Mer fra Dagsavisen