Henning Kvitnes: – Kreativitet ligger i identiteten min

Med en dobbel americano og en flaske mineralvann foran seg, prater den nylige jubilanten villig, men underfundig om sin rykende ferske utgivelse, den kommende turneen og artistlivet.

– Å snakke om et album er som å danse til litteratur, sier Kvitnes, før han letter litt på sløret.

– Jeg fylte 60 år i mai, og har vært 40 år på veien. Da var det greit å gi ut noe nytt. Jeg har spilt utsolgte konserter de siste to åra, og syns publikum fortjente å få høre de nye sangene jeg hadde skrevet også.

Les også: Anmeldelse: Henning Kvitnes – «60 runder rundt sola» (+)

Aktiv på andre fronter

Men det var egentlig ikke meningen at han skulle komme med nytt materiale i albumformat, i alle fall ikke om man skulle tro hans egne uttalelser etter forrige utgivelse i 2014.

– Nå er det 4,5 år siden jeg sa det, og i mellomtiden har det ballet på seg mange sanger. Etter «Hver gang vi møtes» fikk jeg en skikkelig opptur, selv om jeg hadde det bra før det også, og da skjedde det noe. Plutselig var det litt sånn «oi, såpass mange, ja»!

Denne gangen er ikke Kvitnes like bastant på spørsmål om framtidsutsiktene.

– Jeg kommer nok aldri til å slutte å skrive musikk, men hvilken form den kommer i, vet jeg ikke. Nå har jeg gjort litt andre ting, skrevet musikk for Soot-spelet i Ørje og en minimusikal til jubileet i Halden, så jeg har vært aktiv. Det jeg satte spørsmålstegn ved den gangen var hvilken form jeg skulle gjøre det i, og det kan man fortsatt stille spørsmål ved.

– Jeg tar én sesong av gangen, og når den er over får vi telle opp poengene og se hvordan det har gått, sier han sportsmetaforisk.

LITE NYSKAPNING: – Det er ikke store forskjellen på Ed Sheeran og meg, om man ser bort fra at han er mer populær, humrer ringreven Henning Kvitnes. FOTO: Martin Næss Kristiansen

Sjuende fotballsans

Og nettopp fotballen var svært viktig for Kvitnes fram til artistkarrieren tok over, som intervjueren snart skal få merke.

– Spilte du indreløper, eller? utbryter han plutselig, og dreier samtalen i en helt annen retning.

– Du var ving og back, ja. Venstre? spør han og får et bekreftende nikk til svar.

Det viser seg raskt at Halden-artisten har talent for å lese folks posisjon på gressmatta.

– Jeg snakket akkurat med en i Sarpsborg Arbeiderblad, og da sa jeg at «du har spilt enten indre høyre eller høyreback». Det stemte. Jeg spilte selv til jeg var 18, og det er et eller annet med kroppsspråket til folk som har spilt fotball, mener Kvitnes.

«Back to basics»

Etter en kort avsporing penses praten tilbake til musikken, og nyutgivelsen med den selvforklarende tittelen «60 runder rundt sola». Men den er ikke ment som et tilbakeblikk eller oppsummering av livet og karrieren så langt.

– Det er mer en feiring av at jeg har kommet så langt. Jeg ser veldig lite bakover, og har aldri vært en mimrer, konstaterer han kort.

– Det er ikke som det var før, at man ga ut et album for å selge 40-50.000. Det er mer som en gest overfor dem som faktisk gidder å høre etter.

Likevel har lanseringen et snev av fortidsromantisering.

– Nå selger jeg nesten én-til-én, har vært og levert noen esker i plateforretninger her i området og hos Big Dipper i Oslo. Det var sånn det startet, at vi hadde et lite plateselskap og dro rundt og leverte i butikkene. Det er litt «back to basics», forteller han.

Med en mannsalder bak seg på scenen har Kvitnes også en viss pondus når han uttaler seg om musikkens utvikling i løpet av disse årene.

– Det er 12 toner å velge mellom, og i en skala er det sju-åtte-ni. Da er det ikke så jækla mye å variere med, og det er lite av dagens musikk man kan si er veldig nyskapende.

– Hvis jeg slår på radioen nå, hører jeg nesten alltid Ed Sheeran. Da tenker jeg «han kunne like gjerne vært meg». Jeg føler ingen distanse eller noe fremmed ved det han gjør, selv om han er mer populær og sikkert også bedre for folk flest. Det meste syns jeg høres ut som ting jeg hørte for 40 år siden, sier han med et lurt smil.

META-CAPS: 60-åringen bærer ofte en caps utsmykket med sin egen silhuett. FOTO: Martin Næss Kristiansen

Hjemmekjær

Og sine egne musikalske røtter har han ikke glemt på veien.

– Jeg kan ikke gjenskape meg selv, og har alltid likt det samme. Hver gang prøver jeg å lage den ultimate versjonen av det jeg liker best selv. Men om jeg får det til eller ikke. vet jeg aldri før jeg har gitt ut plata. Prosessen og veien er gøy i seg selv, men særlig på tekstsiden er jeg veldig fornøyd med det jeg har gjort nå, og det er derfor det kommer ut også.

Kvitnes har bevisst valgt å holde seg nær de geografiske røttene.

– Karrieremessig burde jeg kanskje bodd i Oslo og lagt om språket, hvis jeg hadde vært opportunist. Men Halden er der jeg kommer fra, og det har betydd mye for livet mitt.

– Det er så deilig å kjøre ut av Oslo, vekk fra motorveisystemene og veikryssene, så nå bor jeg ikke engang i selve Halden. Jeg har flyttet sør for byen, langs fjorden, ved den første vika på norskekysten. Lenger sørøst kan jeg ikke komme.

Kvitnes er også påpasselig med å understreke at han er østfolding, og hvor mye det betydde for ham å få den gjeve Østfoldprisen av fylkeskommunen i 2012.

Les også: Ser seg aldri tilbake

Spotify-metoden

I år ble datteren hans Sanne tildelt utmerkelsen «Østfoldtalentet», og ser ut til å gå i sin fars fotspor.

– Hun har gjort det uten noen som helst påvirkning. Jeg har spurt om hun ikke skulle finne på noe annet, men det er det hun vil gjøre. Det er ikke min skyld, men veldig moro. Hun er i startfasen, sier han stolt.

I september legger 60-åringen ut på en landsdekkende konsertrunde. 21 norske byer skal besøkes – deriblant Sarpsborg og Fredrikstad – og det hele åpnes selvsagt med to allerede utsolgte opptredener i Halden.

– Folk må få favorittene, så jeg har rett og slett gått inn på Spotify og sett hva som er mest populært, flirer Kvitnes på spørsmål om settlisten.

– Så må vi spille noe folk burde ha hørt mange ganger, og så får de noe nytt. Det skal være en god blanding, fortsetter han.

De 40 årene på veien har krevd sitt, men han er fortsatt sulten på mer.

– Det er viktig for meg å være kreativ, og det å skrive har blitt en del av identiteten min. Jeg har det morsomst når jeg har ett eller annet på gang, for da føler jeg meg mest levende.

– Kreativitet i en eller annen form kommer jeg nok til å ha med meg helt til den feite kjerringa synger, konkluderer Kvitnes.