– Haug-Seut, et vanvittig pengesluk!

-Det er ingen tvil om at byggefasen er langt dyrere enn planleggingsfasen. Bane NOR har i tidsrommet 2004 til 2019 brukt 184 millioner kroner til planlegging av strekningen Haug-Seut. I tillegg kommer noen summer til overordnet planlegging av hele InterCity-satsingen, der prosjektet Haug-Seut utgjør en liten del, opplyser prosjektsjef Elisabeth Nordli i Bane NOR til Demokraten.

–Så gode planer som mulig

Nordlis kommentar kommer etter at en kilde på innsiden av Bane NOR-systemet overfor avisa nylig hevdet at NSB, senere Jernbaneverket og nå Bane NOR siden midten av 1990-åra har svidd av omtrent halvparten av hva det koster å bygge det mye omtalte dobbeltsporet fra Haug til Seut på bare teori-arbeid.

– Påstanden i artikkelen var at Bane NOR har brukt 1,5 milliarder til planlegging av dobbeltspor på strekningen Haug-Seut. Det ble videre hevdet at pengene som er brukt til planlegging utgjør halvparten av midlene avsatt til bygging. Begge deler er feil, påpeker Nordli som understreker at Bane NOR kun har tall fra 2004 tilgjengelig – og ikke fra 1995 som Demokraten har bedt om.

– Bane NOR jobber for å lage så gode planer som mulig. Jo mer kunnskap vi får gjennom tidlig planlegging, jo bedre blir selve gjennomføringen av prosjektet, understreker prosjektsjefen.

– Rett i sluket

Hans Ek (Sp), som har fulgt dobbeltspor-saken i mer enn 30 år, mener planleggingskostnadene er blitt vanvittige:

– Hele prosjektet er blitt et vanvittig pengesluk. Det er skremmende at Bane NOR og deres forgjengere har måttet flytte banen i kartet tre ganger til tross for alle de grundige analysene som er gjort. Og; det er klart at dette har kostet langt mer enn rundt 200 millioner når man tar alle planleggingsårene i betraktning, sier Ek.

– Er byråkratiet i ferd med å ta kvelertak på prosjekter som dette?

– Det kan se ut sånn. I gamle dager gikk alle inn for å brette opp ermene. «Vi vil ha jernbane!», ble det sagt. Deretter var det selvsagt noe planlegging. Men ikke i nærheten av et omfang som i dag. Men; man kan selvsagt ikke skylde bare på Bane NOR. Regjeringer som kommer og går og statsråder som har ulike ønsker er også en stor del av forklaringen på hvorfor planleggingskostnadene blir hinsides, poengterer Hans Ek.