– Har aldri før vært så motivert for en trenerjobb

Året var 1987. Kråkerøy-gutten Rune Gulliksen hadde på sine åtte sesonger vunnet to NM-pokaler og til slutt klubbens eneste seriemesterskap, og pakket kofferten for å søke nye utfordringer.

Det ble spill for Trondheim, heltestatus med tre NM-pokaler og tre seriemesterskap med Storhamar og ikke minst et VM- og to OL-sluttspill med landslaget.

Gjenoppdaget moderklubben

Så ble året 2016, og mannen som har tredje flest målpoeng (410) og fjerde flest nettkjenninger (228) for de røde og hvite iskrigerne kom hjem dit eventyret startet. Nå som sportssjef – 29 år senere.

LES OGSÅ: Stjernetreneren slutter i Stjernen

Gulliksen synes han har lært mye de tre årene som er gått, mens han har pendlet fra Hamar til halv stilling i Stjernehallen. Blant annet hvor mye moderklubben betyr for ham. Det var her han vokste opp, her han lærte hvordan garderobekulturen fra lagidretten bygger livslange vennskap. Det var også her han ble god før han reiste ut.

– Det har gått opp for meg at følelsene for og tilknytningen til Stjernen er sterkere enn jeg trodde før jeg kom tilbake for tre år siden. Jeg har på en måte oppdaget moderklubben på nytt. Det var her jeg hadde min fineste tid som spiller, og nå tre harde, men lærerike og fantastiske år som sportssjef. Jeg har aldri hatt en dårlig dag i klubben, hevder «Gullik» overfor Demokraten.

Det sier sitt. For i hans tid som sportssjef er det blitt en 7. plass, en 9. plass og for øyeblikket har Stjernen ryggen mot jumboplass på tabellen igjen. Samtidig har det til nå vært en sesong preget av skader, økonomiske vansker og spillerflukt.

Fire grunner

Gulliksen var likevel aldri i tvil da det for noen dager siden ble klart innad at også Stjernens svenske trener, Bengt Åke Gustafsson ønsket å kaste inn håndkleet etter en beksvart sesong så langt. Gulliksen fikk en sjanse til for første gang å lede laget i sitt hjerte som hovedtrener, i første omgang ut sesongen. Sjansen måtte han gripe. Det handler om følelser, lidenskap for ishockey og en motivasjon for trenerrollen han aldri har kjent på tidligere.

– Jeg er supermotivert.

– Hva legger du i det, etter en sesong med så mye motgang?

– Jeg er først og fremst ekstremt glad i ishockey, men har fire hovedgrunner til å ønske denne jobben:

• Klubbkjærligheten.

• Egen overbevisning om at jeg har noe å tilføre dagens Stjernen-spillere.

• Lojalitetsfølelsen overfor andre ansatte, kolleger de siste årene.

• Sponsorenes trygghet. De som betaler for moroa fortjener å se at vi finner løsninger, slår han fast, og tegner et bilde av hvordan han har tenkt å angripe den håpløse situasjonen.

Varsler endringer

– Når et lag taper så mange kamper over tid, gjør det noe med spillernes mentalitet. Derfor skal vi i treningshverdagen heretter ikke snakke om å vinne kamper, men hva vi skal gjøre for å bli bedre i alle faser av spillet. Det som har vært er ikke viktig. Det viktige er serie- og sluttspillskampene vi har foran oss. Det blir definitivt endringer i treningen, både hva angår intensitet, detaljer i spillet og det fysiske. Jeg vil være tydelig og gjøre hva jeg kan for å løfte spillerne mentalt, men spillerne må selv gjøre jobben, understreker Gulliksen.

Det er også nytteløst å ha fokus på skadeproblemer og spillere som har dratt, mener han.

– Vi kan ikke synes synd på oss selv, men må heller bruke tid og krefter på de spillerne vi har tilgjengelige. Blant dem, en del unggutter som har fått en bratt læringskurve, men kommet inn tidligere enn planlagt og gjort en god jobb, mener han.

For første gang på over 30 år skal Gulliksen også bo fast i hjembyen i en periode. Han har fått permisjon fra arbeidsgiveren i Hamar, og skal ut sesongen konsentrere seg fullt og helt om Stjernen. Torsdag går flyttelasset til leiligheten i Fredrikstad. Han skal vikariere, og hevder han ikke har ofret en tanke på eller snakket med klubben om en mulig forlengelse av trenerjobben neste sesong. Men Gulliksen vet såpass:

– Jeg har aldri vært så motivert for en trenerjobb noen gang, som når jeg nå tar fatt på min sjette periode som hovedtrener.