Halden-familier kuttet 60 prosent av matsvinnet

– Familiene har tatt utfordringen på strak arm og prøvd ut rådene både fra oss i Framtiden i våre hender (FIVH) og hverandre. Alle har redusert matsvinnet sitt mye, og noen med nesten 90 % på bare en måned. Det er imponerende, og forhåpentligvis inspirerende for andre som også vil spare tid, penger og miljø ved å kaste litt mindre mat, sier Elisabeth Riise Jenssen.

Hun er FIVHs prosjektleder for MatVinn-prosjektet, som går ut på å gjøre en lokal innsats for å redusere mengden fullt spiselig mat som går i søpla. Halden er den foreløpig siste av i alt sju kommuner som har hevet seg med.

– Det hver av oss kaster her og der kan kanskje virke ubetydelig, men det er vi forbrukere som kaster mest her i Norge. Resultatene fra MatVinn-familiene i Halden viser at det å redde de små brødskivene, middagsrestene eller andre småting fra søpla utgjør mye, sier Jenssen.

Stort sprik

Ti familier meldte seg da Halden kommune søkte deltakere i våres, men av ulike grunner er det bare fem av dem som til nå har gjennomført og rapportert inn resultater.

Familiene har målt hvor mye mat som gikk i søpla ved inngangen og utgangen av det fire uker lange prosjektet i mai og juni, og spriket er stort – fra 19 til 89 prosent reduksjon i matsvinnet.

Prosjektlederen er likevel godt fornøyd med at alle kuttet, og er mest opptatt av totalen,

– Fra første til siste registreringsuke kastet de fem familiene til sammen 8,5 kg mindre mat i uka. Det tilsvarer mer enn 440 kg på et år, fastslår hun.

Les også: – Det handler om å utnytte maten bedre

PROSJEKTLEDER: Elisabeth Riise Jenssen i Framtiden i våre hender. FOTO: Jon Skille Amundsen/FIVH

– Pinlig utgangspunkt

– Det er egentlig litt begredelig og skummelt mye, samtidig som det er fint å se at enkle grep over en kort periode har såpass mye å si. Det viser potensialet, og at det er et vanvittig behov for mer fokus på dette, kommenterer Erlend Falch-Pedersen.

Han, kona Cecilie Krogh og barna Torkil (4) og Sigrid (7) er en av deltakerfamiliene, og som Dagsavisen også fikk besøke etter den første registreringsuka. I løpet av de fire ukene prosjektet varte klarte de å kutte det ukentlige matsvinnet fra nesten to kilo til drøyt 500 gram.

– Det er nesten litt pinlig at det sto så dårlig til i utgangspunktet, selv om det var mye på grunn av en kake vi aldri fikk spist opp, men det slo i alle fall veldig godt ut på sluttresultatet. Det jeg er mest fornøyd med er at alle i familien føler dette er riktig og viktig. Vi ser nå at vi ikke var så flinke som vi trodde, smiler Falch-Pedersen.

Ut av boksen

Blant de første tiltakene de iverksatte var å putte en egen «spis meg først»-boks i kjøleskapet, etter tips fra FIVH.

– Vi har husket å legge ting oppi, men jeg klarte fortsatt ikke å få brukt opp ingefæren, slik jeg hadde håpet. Det var en god starthjelp, men vi har merket er at det ikke er så ofte ting ender opp i boksen lenger, så derfor har vi byttet den med en mindre.

– Målet er å slippe å ha den i det hele tatt, og heller ha mer ferske ting som blir spist før det blir dårlig, sier Falch-Pedersen.

Nå som de har fått prosjektet litt på avstand, mener far i huset at de tar med seg viktig lærdom.

– Det har blitt en bevisst greie at vi nå i enda større grad prøver å bruke og spise opp det vi kan. Vi har merket at en del venner og familie har lest den forrige reportasjen vi stilte opp i, og nå snakker også de om at de ikke tør å kaste så mye mat. Prosjektet har fått i gang en bevissthet og en samtale rundt dette i omgangskretsen vår.

– Tidligere har det også vært en utfordring å unngå å kaste mat når vi er ute og spiser på restaurant. Barna spiser kanskje ikke alltid opp all maten sin, men nå har vi begynt å be om å få med oss alle rester i en «doggybag», slik at vi kan spise de dagen etter, forteller Falch-Pedersen.

Les også: Slik vil de sørge for at vi kaster mindre mat

KUTTET 1,5 KILO: Cecilie Krogh, Erlend Falch-Pedersen og barna Torkil (4) og Sigrid (7) er én av fem familier som deltok i prosjektet. FOTO: Hermund L. Kjernli

En venn i fryseren

Han har følgende velmenende råd til andre familier som ønsker å kaste mindre mat.

– Det kan lønne seg å planlegge for færre dager av gangen, gjøre mindre av storhandlingen, kutte i basisvarene og ikke føle på at man må ha alt tilgjengelig i kjøleskapet til enhver tid. Jeg tenkte jeg var flink da jeg gjorde dette, men det viser seg faktisk at det fører til et større svinn.

– Hvis man ønsker å spare tid og slippe å handle ofte er det bedre å lage store porsjoner som holder til flere måltider, fryse det ned og tine det opp når man trenger det. Vi har gjort mye av det før også, men har nok blitt enda mer bevisste på det nå. Det er ikke minst noe som fungerer veldig bra for småbarnsfamilier, fastslår han.

Prosjektleder Elisabeth Riise Jenssen sette nå sin lit til at også de fire andre Halden-familiene skal holde koken i tida som kommer.

– Selv om familiene har hatt et ekstra fokus på å ikke kaste mat denne måneden, tror og håper vi at bevisstgjøringen og samtalene rundt mat, de små grepene de har tatt og de fantastiske resultatene de har oppnådd på så kort tid har lagt et grunnlag for at de gode vanene kan vare.

– Det er også gøy å høre at barna har engasjert seg i prosjektet, som er viktig for å skape nye kunnskapsrike, kreative og bevisste matforbrukere og fortsette den gode matsvinn-trenden framover. De fleste ønsker ikke å kaste mat, men likevel er det noe vi ikke snakker så mye om og dermed står vi gjerne fast i gamle vaner, sier Jenssen.

Datoblindhet

Også hun har noen tips til familier som står utenfor prosjektet, og ønsker å gjøre noe med vanene sine. Ett av dem er å innføre en fast restedag.

– De fleste av oss tror vi kaster mye mindre enn vi faktisk gjør, så det å veie og notere all maten vi kaster i løpet av en uke kan ha en stor effekt i seg selv. Bruk en enkel kjøkkenvekt og ha et notatark og penn liggende på benken en uke, så går det raskt å registrere og få en oversikt over utgangspunktet deres og om det er noen gjengangere i matsøpla.

– Alle familier er ulike og har ulike utfordringer, men noen ting er imidlertid gjenkjennelige for mange. Det er særlig mye å vinne på å planlegge innkjøp etter hva som passer for deres hverdag, skaffe seg oversikt over kjøleskap og fryser, ikke servere for mye av gangen, og å øve seg i å bruke egne sanser i stedet for å stole blindt på datomerking, avslutter Jenssen.