Fredrikstad

Litt omsorg til bysbarnet Vindebroa

I over 300 år har den stått der, og fungert som både strategisk forsvar og turistattraksjon. – Et kjært bysbarn, sier Rolf Stordahl fra Østsiden. Han håper broa skal få den kjærligheten den fortjener.

Av og til kan det virke som at alle som bor i Gamlebyen er uenige. Det er nok ikke alltid tilfelle. Nå kan det også virke som om alt i festningsbyen faller fra hverandre. Det er nok heller ikke tilfelle, hvert fall ikke enda. Innenfor Vollportmurene prustes og peses det, fra politikere og beboere og kjøpmenn og journalister. De som vil endre, de som vil bevare, og de som vil rapportere.

Rett utenfor porten står det en, som har som hovedoppgave å la seg tråkke på. Som er stolt over jobben sin, men som lurer på om noen kanskje vær så snill kunne..? De høflige rop om hjelp kan vanskelig høres over lyden av klaprende turistsko.

– Vask meg?

Det er Vindebroa.

Et brev til kongen

Broer blir laget for at mennesker trygt skal kunne ta seg over fra en side til en annen, over elver og juv. De knytter øyer til fastland, og folk til familier. Noen av dem har andre formål, mer strategiske grunner til å eksistere. Sånn som den gamle vindebroa i Gamlebyen.

Da den ble oppført i 1697, var den den eneste forbindelse mellom det som da ble kalt Fredrikstad Festning, og områdene rundt. Det hadde siden festningsbyens begynnelse vært en bro her, men dette var den første med en klaff på midten som kunne heises opp. Og med det holde fiender ute. Og befolkningen inne.

Vollbroen og ravelinsbroen før veifyllingen kom i 1906, Voldportvakten til venstre og Ravelinvakten til høyre.

– For befolkningen må nok broa og vollporten ha vært et slags symbol på det å bo i en festningsby. Byen ble fysisk stengt hver kveld, og åpnet morgenen etter. Det er spesielt, for det betyr jo tross alt å ha en begrensning for når man kan gå ut og inn av egen by.

Lars Thoresen har fått jobben med å gi det historiske bakteppet for broa. Han er historiker, lektor, Gamlebyvenn, og driver podcasten «Byhistoriepodden» sammen med historiker Trond Svandahl.

Han forteller at så lenge det var militær tilstedeværelse i Gamlebyen, var det konflikt mellom det militære og den sivile befolkningen. I sentrum for disse konfliktene var broa. Når skulle den opp, og når skulle den ned?

En delmotivasjon for at byen ble flyttet fra Sarpsborg til Fredrikstad, var bedre forhold for landbruk, og mange av dem som bodde innenfor murene hadde krøtter de skulle ut med på morgenen.

– Jeg fant noe fra en episode fra 1713. Byborgerne sendte en klage på kommandant Wilster til kongen. Han holdt portene lukket fra solnedgang til langt ut på neste dag, slik at folk ikke fikk ut krøttene på markene. De mente han var egenrådig, forsynte seg først av varene som kom inn, og kunne gjerne true med å skyte både griser, høns og ender hvis de kom inn på vollområdet.

Nå er jo ikke dette historien om kommandant Wilster, men det er verdt å nevne at kommandanten laget så mye besvær for befolkningen at til og med Gud ble innblandet. Dette skrev sognepresten, byfogden og borgermesteren i en bønneskrift:

«Gud trøste oss for en kommandant vi har fått … men aller mest sukker og roper vi om i aller dyreste underdanighet at vi må skilles fra hannem, eller hannem fra oss»

Et sterkt symbol

Det var egentlig to vindebroer som førte inn til selve byen, fra øst og fra vest. I 1906 ble vindebroa i vest erstattet med en forlenget Torsnesvei. Og med det hadde Vindebroa, den vi kjenner i dag, mistet sin strategiske funksjon.

Siden fikk den derimot en ny og ærefull oppgave:

Å være selve symbolet på Gamlebyen.

– Det er et sterkt symbol, spesielt for den tiden Gamlebyen var en festningsby. Det er jo det som er attraksjonskraften her.

Det sier Maya Nielsen, som er sjef i Visit Fredrikstad & Hvaler. De fleste turistene som ankommer Gamlebyen, gjør det med ferga, og går dermed i land på andre siden av Gamlebyen. Det har derimot ingenting å si for Vindebroa. Den får besøk likevel.

– De går alltid ut på den. Den er både et historisk og estetisk symbol. En typisk scenisk plass, og typisk sted hvor folk tar bryllupsfoto.

Når Vindebroa bader i sollys, er den flott og majestetisk. Etter mørkets frembrudd, bader den i et grelt lys. Og den kunne vel strengt tatt også behøvd en vask. Det mener hvertfall Rolf Stordahl.

Etter å ha lest Fredriksstad Blads omfattende reportasje om forfallet i Gamlebyen, var det nemlig et par ting Stordahl stusset over. Det ene var at ikke Vindebroa ble nevnt. Det andre var at Infanterikaserna ble trukket frem som Gamlebyens flaggskip.

– Vis meg et postkort av Kasernegården, og jeg kan vise deg 50 av Vindebroa!

Stordahl bor på Prestelandet, bare en kort spasertur fra Gamlebyen. Han er medlem av Foreningen Gamle Fredrikstad, og ønsker at vedlikeholdet skal strekkes til å også gjelde Vindebroa. Selv om den ikke faller sammen, mener han den er en viktig del av både historien og nåtiden, og at den trenger kjærlighet.

– Jeg tør påstå at Vindebroen er et av Norges aller mest benyttede og elskede foto- og kunstmotiver. Vindebroa er jo i bruk hele tiden, uavhengig av årstid og værmelding. Hva er da årsaken til at den opp igjennom tidene har vært så stemoderlig behandlet, spør han.

I 1993 ble broa restaurert. Nå, 28 år etterpå, bærer den tydelig preg av slitasje. Treverk fliser opp, og flere steder har mose fått grodd seg godt fast.

Rolf Stordahl viser frem mosen som vokser på treverket på Vindebroa

– For noen titalls år siden fikk brua noen nye plankebiter og en vask. Den må ivaretas hele tiden! Se på forfallet nå. Mye kan tas med en høytrykkspyler, mener han.

Stordahl håper også at noe skal skje med lyssettinga på broa.

– Store deler av året ligger Vindebroa i stummende mørke. Noen stakkarslige lyskastere ser tilfeldig montert ut. Ved passering midt på brua blir man blendet. Pærer som går, og fire lyskastere, er ikke nok.

I slutten av 2018 kunne vi se Fredrikstadbroa i nytt lys. Bokstavelig talt. Lysdesigner Erik Selmer ble engasjert til å lyssette broa, slik at den skulle få skinne også i nattemørket.

– Erik Selmer forvandlet bybroa fra en kald, anonym stålkonstruksjon til et severdig og spennende landemerke. Han burde settes på Vindebroa, og få belyst den slik den, og vi, fortjener.

En levende bydel med mange behov

Det har også rådet uvisshet om hvem som egentlig er ansvarlig for Gamlebyen og Vindebroa. Men alt som har med bygningsmasse og vedlikehold å gjøre, er Forsvarsbyggs ansvarsområde. De skal sørge for kulturminnevern, vedlikehold og forvaltning.

Det er mange interesser som bes om å bli ivaretatt i Gamlebyen. Som en levende bydel, både bor og jobber folk her. Det er århundrer siden kommandant Wilster fikk innbyggerne til å søke hjelp hos kongen, men de ulike synene på hvordan Gamlebyen skal driftes og ivaretas forsvant ikke med den siste soldaten som gikk ut vollporten for 19 år siden.

– Vi opplever dette engasjementet som verdifullt og som en viktig kilde til både bevaring, formidling og videreutvikling av festningen. Kontakten med interessegruppene i Gamlebyen har tradisjonelt vært god, men vi har sikkert potensiale for å videreutvikle kontakten.

Det sier Frode Hansen, regionsjef for Forsvarsbyggs eiendomsforvaltning, i en e-post til Dagsavisen Demokraten.

Vindebroa og Voldporten. På broa står det vakter, med siktet mot vannet. Grunnen til det er ukjent.

Hansen forteller at de til enhver tid må avveie ulike hensyn, og ta stilling til hvilke oppgaver som må prioriteres først.

– Det er ikke alltid at de prioriterte oppgavene er de som synes mest. Brannsikringstiltak og omlegging av tak er for eksempel tiltak som i mange år har vært prioritert i Gamlebyen, uten at folk flest har sett så mye til det.

I denne prioriteringsrekka kommer ikke Vindebroa spesielt godt ut.

– Den kan nok godt trenge en «oppussing», men tilstanden er ikke slik at vi kan prioritere dette i dag foran andre og viktigere vedlikeholdsoppgaver både i Gamlebyen og på andre festninger, sier Hansen.

Ei heller lyssetting er det budsjett nok til å gjøre noe med, ifølge regionsjefen. På spørsmål om arbeidet med å opprettholde mindre vedlikehold, som å gi Vindebroa nytt lys eller en grundig vask, bør gis til kommunen, svarer han følgende:

– Fredrikstad kommune ivaretar allerede flere viktige oppgaver knyttet til skjøtsel av parkanlegg og rekreasjonsområder i Gamlebyen. Vi har ingen forventninger til at kommunen skal bidra ut over dette.

Det spiller nok derfor ingen rolle om Vindebroa strekker klaffen ut etter hjelp. Enn så lenge står Forsvarsbygg, om så vemodsfylt, med ryggen til.

Et kjært bysbarn

Den som derimot ikke vil slippe Vindebroas ve og vel, er Rolf Stordahl.

– Den er et historisk begrep i vanlige Fredrikstadfolks minne, og et kjært bysbarn. Hvor mange hjem har du ikke vært i som har en variant av Vindebroen hengende på veggen? Enten som oljemaleri, tegning, trykk, pastell, akvarell eller fotografi?

Vindebroa anno 1930-1940, svart-hvitt postkort

Han har foreslått for Foreningen Gamle Fredrikstad at de skal ha en medlemsdugnad, og vaske broa ren selv.

– Jeg tenker det kan bli en hyggelig og meningsfylt måte å treffes på, og at det vil bidra til å holde et av Norges flotteste og mest fotograferte kulturminne i stand.

Og skulle det være noen tvil om hva som egentlig er mest populært som postkortmotiv, flaggskip eller ei, kan muligens turistsjef Maya Nielsen fjerne den.

– Vi bruker bilde av broa i mange sammenhenger, i kampanjer, i medier og på nettet. Det er jo en signatur.




Mer fra Dagsavisen