Fredrikstad

Hipp hipp heisann hurra!

Selv ikke 17. mai kommer unna Fredrikstad-dialekten.


BÆRING I FREDRIKSTAD: Demokratens journalist Gry Catinka Wold flyttet fra Bærum til Råde for noen år siden. I kronikkserien hennes møter vi blant annet Råde (samboer) og Bærum 2 (datter). Kollegaer og andre omtales med stedsnavn. I serien deler hun generelle betraktninger og tanker, og beskriver hverdagslivet i Råde og Fredrikstad. Serien belyser - med glimt i øyet - noen av de hverdagslige utfordringene en innflytter i Østfold kan møte på.


Fredrikstad-folket fornekter seg ikke. Et enkelt “hallo” er transformert til “hællæ”, og på nyttårsaften når hele Norge står utenfor husene sine med fyrverkeri, så står Fredrikstad-folk med “frusere”.

Enkelte dager forstår jeg ikke hva Råde sier. Man skulle tro at man forstår hverandre, når det bare er en time å kjøre mellom våre respektive hjemkommuner. At man etter flere år i lag, har utviklet en slags intuisjon på hva et ord i en setning kan bety, men nei da! Her om dagen, da jeg hadde spurt om han kunne gi hunden et bad, kvitterte han med:

– Nyllet og?

– Hæ?

– Skal jeg vaske nyllet og?

Det dukker altså opp ord som ikke engang later til å ha samme språkstamme, og ord som jeg ikke vet om han har funnet på eller ikke, om det er noe som henger igjen fra barndommen, et slags kodeord han brukte for ting han i barneårene ikke visste hva var. Og jeg står der som et spørsmålstegn, og han som et utropstegn, mens han gjentar ordet flere ganger - akkurat som om det skal få meg til å forstå hva det betyr. Som om det var selvsagt at “nyllet” betyr “ansikt”. Når jeg ber om en forklaring, sier han at han ikke vet om det er svensk eller norsk. Østfoldingene har mange låneord - eller fellesord - med Sverige, ord som er de samme på begge sider av grensen, men ikke så langt nordvest som Bærum. Østfoldinger har plånbok. Og de synes at noe er skøy når det er gøy, eller tråkig når det er kjedelig / dumt.

Selv er jeg oppvokst med Raymond og har egentlig aldri hatt noe særlig annet forhold til Østfold-dialekten enn tynne l-er og “ær”-endelser. Men jeg fikk med meg rabalderet sa språkforsker Finn Erik Vinje sa at den var Norges styggeste, og hvordan blant annet skuespiller Dennis Storhøi parerte med at det er Norges svar på cockney: det er et kodespråk. Jeg vet ikke om jeg kan si meg enig i at det er et kodespråk, det er å dra det litt langt - men det er i alle fall i riktig retning. Stammespråk er det i alle fall.

Da jeg ble møtt med “nyllet” her om dagen, ble det i hvert fall tydelig at jeg ennå ikke har knekt koden. Fortsatt kan jeg bli stående fast på et sted der hjernen ikke klarer å forstå noe som er åpenbart for en annen, og den som prøver å kommunisere med meg må gjenta det hen sa på bokmål.

Her om dagen fikk jeg høre ei som sa at hun ikke syntes 17. mai i Oslo var like festlig som i Fredrikstad. På spørsmål om hvorfor, svarte hun at de roper jo bare hipp hipp hurra i toget. De roper ikke “heisann”.

Tydeligvis unnslipper heller ikke 17. mai Fredrikstad-tvisten: For når resten av landet unisont roper Hipp hipp hurra!, er det jaggu noen 17. mai-tog rundt i Fredrikstad der de er helt ute av takt med resten av landet når de roper Hipp hipp heisann, hurra!