Fredrikstad

«Kampen mot rasisme er ikke over»

Vi må aldri glemme Benjamin Hermansen. Vi forsetter kampen mot all rasisme, der du jobber, der du bor.

Åsbråten  20190603.
Et kor sang under minnestunden for Marit Hermansen, moren til Benjamin Hermansen, foran bysten av sønnen på Åsbråten i Oslo.
Foto: Tore Meek / NTB
###

Helga Aakre

Fredrikstad SV, medlem Rådgivende mangfolds- og inkluderingsutvalg

Forrige helg hørte jeg podcasten om Benjamin Hermansen. Benjamin Hermansen ble drept 26. januar 2001 av nynazister på grunn av hudfargen sin. En rasistisk motivert handling med et forferdelig tragisk utfall. Rasisme er å trekke generaliserende slutninger mellom ytre biologiske egenskaper til indre mentale egenskaper, og ved det kategorisere menneskeverd.

Rasisme kommer til uttrykk på ulike måter. Det kan være ekstreme ideologier som bygger på at etnisitet og hudfarge skaper skiller mellom mennesker, eller holdninger og handlinger der mennesker med en gitt hudfarge eller etnisitet tillegges bestemte egenskaper. Rasisme og diskriminering er skadelig for den enkelte og for samfunnet.

Black Lives Matter demonstrasjonen i Oslo i fjor samlet 15.000 mennesker, mange i den yngre generasjon. En generasjon som ikke nøyer seg med lovord og løfter, men som krever handlingsplaner og konkrete tiltak. Markeringen med det store oppmøte  bør fortelle oss som samfunn det er veldig mange som opplever rasismen hver dag. Det skal vi ta på alvor.

I etterkant av dette fikk vi historier fra både kultur og idrettsprofiler som synligjorde deres opplevelse av rasisme på arbeidsplassen, hverdagen, skolen eller på fotballbanen. Gjennom Black Lives Matter-bevegelsen ble rasismen igjen tydeliggjort for oss alle i storsamfunnet.

Les også: – Glemmen videregående skole har vaksinen mot høyreekstremisme (+) 

Innvandringsfientlige organisasjoner har blitt større og budskapet deres har blitt mer normalisert i offentligheten. Vi ser, opplever, hører og leser om rasisme som skjer på gata, idretten, sosiale medier, skolen og arbeidsplassen. Vi kan ikke lukke øynene og tro at kampen mot rasisme er over.

En rapport som ble presentert onsdag, konkluderer med at det er «tendenser til strukturell rasisme eller strukturell diskriminering samt institusjonalisert diskriminering i idretten» - til tross for at idretten egentlig skal være en møteplass for sosial inkludering.  Strukturell rasisme er rasistiske strukturer innebygd i norske samfunnsinstitusjoner.

Det har også blitt gjennomført et forskningsprosjekt om strukturell rasisme i Bergen, på oppdrag fra Bergen kommune. 40 prosent av de spurte i undersøkingen har opplevd diskriminering når de har søkt på jobber. 25 prosent har opplevd forskjellsbehandling på boligmarkedet. En del barn av foreldre med norsk-afrikansk bakgrunn opplever rasistisk mobbing på skolen. Det skal vi ta på alvor.

En rapport fra Antirasistisk senter ( høst 2017 ) viser at skolen er den samfunnsarenaen hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser av rasisme.

Ifølge rapporten utpeker skolen seg som en arena der mange har negative opplevelser, enten de har opplevd det selv, eller de selv har vært vitne til.  Når elevene sa ifra til ansatte, varierte det stort om situasjonen ble tatt på̊ alvor og/eller satt i gang tiltak. Det skal vi ta på alvor.

Vi må møte ytringer med ytringer, frykt med kunnskap og aldri gi opp kampen mot fryktskaping og fordommer som kan føre til hat og vold. Det er ikke vanntette skott mellom ord og handling. Rasistiske holdninger og ytringer kan lede til rasistiske handlinger, og skade den enkelte, samholdet og fellesskapet vi ønsker å bygge.

Alle våre innbyggere skal oppleve tillit, trygghet og tilhørighet.

Mye godt arbeid gjøres i kampen mot rasisme. Idretten i Fredrikstad har flere tiltak for mangfold og inkludering. Glemmen videregående skole fikk nylig Benjaminprisen for  hvordan skolen arbeider systematisk mot rasisme og diskriminering ved å involvere elevene.

Inkludering av mangfoldet, oss alle, i arbeidet mot rasisme er avgjørende for å bekjempe den. Vi må erstatte frykt med kunnskap og nysgjerrighet.

20 år etter at Benjamin ble begravet, 6 februar, hørte jeg podcasten om han. Mammaen til Benjamin sier helt på slutten av siste episode: «Jeg vil jo at han skal bli huska for den fantastiske gutten han var, blid og glad og morsom og midt i flokken med alle de han var sammen med. Men jeg vil jo også han skal bli huska fordi han ble utsatt for det forferdeligste av det forferdelige, at han ble drept av noen som synes han ikke hørte til fordi han var brun i huden. Men aller mest vil jeg, mammaen til Benjamin, at han skal bli husket for den flotte gutten han var».

Aldri glemme Benjamin Hermansen. Vi forsetter kampen mot all rasisme, der du jobber, der du bor.

Les også: Glemmen videregående skole får Benjaminprisen 2020