Rune Bård Hansen, Geir Olav Adolfsen og Terje Syveren
Fagpolitisk utvalg, Rødt Fredrikstad
Om få dager står 1. mai 2020 i klanderen. Fra den første ble demonstrasjonen i 1880 som oppstod med krav om 8-timers arbeidsdag, har arbeidsfolk og deres like skapt 1.mai dagen til en internasjonale kamp og festdag verden rundt – med krav om rettferd, solidaritet og frihet til de talløse og navnløse arbeidsmennesker. I en verden hvor økende forskjelligheter mellom fattige og rike tiltar, hvor et fåtall eier og det store flertall folk må følge deres tvangslover for å få sitt levebrød, er dagen et vitnesbyrd på hva som må endres i smått og stort i vår tid. Sjeldent eller aldri har 1. mai og dagens tradisjonelle markering med demonstrasjonstog, taler og møteplasser blitt parkert gjennom historien.
Fredrikstad har måtte avlyse sin tradisjonsrike markering 1. mai fordi koronasmitten har satt liv og helse på spill i alle verdenshjørner, og vernet av folks liv gjør det også nødvendig i vår lille by. LO som arrangør har derfor laget et alternativ med et kreativt program innendørs for alle som skulle vært ute i gatene og markert sine sterke meninger om de leveforhold det er verdt å kjempe for. I stuene kan folk da nytte av videooverføring på sine skjermer og følge arrangementet.
Den uforutsigbare pandemien vi står ovenfor i dag, og som herjer folks levekår i alle land, har snudd folkets liv opp ned i løpet av veldig kort tid. En ny omfattende økonomisk verdenskrise er på gang, og vi vet ikke hva utfallet blir. Men historia har vist oss ved tidligere krisetider, at det er arbeidsfolket som måtte bære de tyngste byrdene og betale den høyeste prisen. I vår tid ser vi konturene av at det samme er i ferd med å skje. På grunn av permisjoner og oppsigelser, når samfunnsmaskineriet nært sagt har stoppa opp i viktige næringssektorer, er over 300.000 personer her til lands meldt som arbeidsledige.
Meninger: «1. mai markeres i Fredrikstad – også uten tog»
Bedre stilt er nok ikke Fredrikstad, ikke få arbeidsplasser står på spill, og ikke en ubetydelig lavinntektsgruppe vil møte dystre tider for sitt levebrød. Forhåpentligvis vil flertallet vende tilbake til sine gamle arbeidsplasser, og en part får nye jobber etter at smitten avtar og et noenlunde normalt samfunnsliv kan starte opp igjen. De fleste eiere og næringsdrivere som er utsatt, har fått gode støtteordning sett i en større internasjonal målestokk. Et samlet Storting har stått for en rekke framtidsrettede «redningspakker» i så måte. Det sporer til optimisme.
Men vi må påse at redningspakkene kommer folket til gode. Derfor har Rødt satt sine bremser på og krevd at aksje- og eiendomseiere ikke skal ta ut utbytte i disse ulvetider, men sørge for arbeid og lønn til sine arbeidstakere. Dette er et legitimt krav, som bør runge ut 1. mai.
1. Ingen utbyttefest for eiere – støtten skal gå til ansatte
Under pandemien har helsepersonalet i kommunen utført en formidabel og oppofrende arbeidsinnsats til alle døgnet tider med å drive omsorg og vern for de mest sårbare mennesker i alder og funksjon. Deres rolle i denne krisa er bare å ta seg hatten av. Brått kom det for dagen hvor viktig deres jobb er, og hvor vesentlig det er å ha slike arbeidsfolk i kommunens institusjoner og hjelpesektorer. Sånn som det har vært til nå, har mange ansatte hatt ufrivillige deltidsstiller og lave stillingsandeler. Denne personalpolitikk må endres!
2. Faste og hele stillinger for ansatte innen kommunens helse- og sosialsektor nå.
De sosiale konsekvenser av statens smittevernregler har medført at mange mennesker er prisgitt understøttelse av økonomiske bidrag fra NAV. Det har blitt en opphopning av søknader og saker fra trengende mennesker som står uten inntekt.
Folk står i kø for å få sine bidrag utbetalt, og dagens ansatte mister tid, og forsinkes i dette arbeid. Kommunens andel av ansatte i NAV må styrkes da presset på behandling av livsopphold er prekært.
Meninger: «Den lille navlebeskuende byen Fredrikstad?»
3. Kommunen må øke innsats for stillinger i NAV nå.
Kommunen er prekært i behov for sosial boligbygging for den jevne mann og kvinne som ikke kan skilte med høye inntekter og lån. Isegran Eiendom AS ble opprettet, som er kommunalt eid aksjeselskap må nedlegges til fordel for kommunalt foretak. Et aksjeselskap hvor begrenset kontroll, offentlighet og høy business som drivkraft er ikke gavn for å rimelige og gode boliger. Det er nettopp det innbyggerne i Fredrikstad trenger nå.
4. Isegran Eiendom AS avvikles til kommunalt foretak.
Mange leietakere av bolig betaler dyrt hos private bolig- og eiendomseiere. Fra sentralt hold gis det støtteordninger til de som driver denne utleievirksomhet. Kommunen må ta tak, kontrollere og følge opp disse forordninger slik at gårdseiere regulerer ned husleia i forhold til hva folks evne til å betale.
5. Kommunen må påse og kontrollere det private leiemarkedet.
Parolene preges av krav om brødpolitikk. Men grunnen sier seg sjøl. De familier og enslige med lavest inntekter, ei uten fast arbeid må settes høyest på kommunens dagsorden. Fredrikstad har fra før en betydelig andel mennesker som lever i vedvarende fattigdom. Verre blir det for de og flere som blir tvunget ut i fattigdommen. Vi på venstresida og nært alliert med fagbevegelsen må gå i spissen for å demme opp om de sosiale- økonomiske kriser mange vil stå ovenfor. Politiske krav til stat og kommune vil derfor være spørsmål om klassekamp, og hvem som skal forsvares i disse krisetider.
La uteforbudet 1. mai gi felles kraft og styrke, og vise våre stolte tradisjoner for folk her hjemme og i den vide verden!