I noen sammenhenger også hvem kandidatene har et kjæresteforhold til. Men i et leserinnlegg i Demokraten skriver Fredrikstad SVs gruppeleder Camilla Sørensen Eidsvold: «Hvem vi som mennesker har et forhold eller hvilken tro eller ikke tro vi som kandidater tilhører har ingen med, bortsett fra en selv. Det er en oppsiktsvekkende hersketeknikk fra pressen og er slik jeg ser det, et slag under beltestedet.»
Det er åpenbart en kommentar til at Demokraten omtale av SVs kommunevalgliste der avisen opplyste at partiets andrekandidat, Silje Louise Waters, er i et kjæresteforhold med Arbeiderpartiets gruppeleder Atle Ottesen. Sørensen Eidsvold skriver at hun er stolt av at partiet har nominert to kvinner på topp, og at hun er «veldig glad for å ha med [meg] Silje Louise Walters» (hun heter Waters, min bemerkning.) Etter en rosende omtale av Waters, kommer påstanden om at det er «en oppsiktsvekkende hersketeknikk» og «et slag under beltestedet» å opplyse hvem som er i forhold med hverandre.
Forhold mellom Waters og Ottesen er kjent i offentligheten gjennom omtaler i byens aviser, i Fredriksstad Blad 17. desember i fjor under tittelen «Sjekk ut det nye kultureliteparet i Fredrikstad». I ingressen heter det: «Atle Ottesen (Ap) er kulturutvalgsleder i Fredrikstad kommune. Nå har han funnet kjærligheten med en fremtredende kulturskikkelse i Fredrikstad. Nemlig Silje Louise Waters, som også har vært en representant for det mye omtalte kulturopprøret.» Når nå begge blir listetopper for hvert sitt parti ved neste års kommunevalg, er det en saklig opplysning (Demokraten sjekket at kjæresteforholdet fortsatt eksisterte) og ikke et slag under beltestedet, eller er en form for hersketeknikk, slik SVs gruppeleder og kommunens demokratiutvikler, Camilla Sørensen Eidsvold hevder.
Sosiale medier endrer samfunnet
Sosiale medier endrer samfunnet dramatisk. Det har medført det jeg forrige uke kalte en pervertert privatisme, som innebærer at vi nå vet hvilke fly og hoteller våre «venner» sjekker inn på, hvor de befinner seg, hvem de omgås, hvor og hva de spiser, sykdomsforløp, ekteskap og kjærlighetsforhold. Men vi har også fått et råere uttrykksklima (jeg vil ikke kalle det debattklima). Jeg går akkurat nå gjennom et materiale som muligens resulterer i en PFU-klage, der råe og ufyselige utsagn om andre mennesker har vært publisert i fremtredende norske aviser. At noen får seg til å skrive det er en ting, langt verre er det at påstandene og beskyldningene blir publisert i norske aviser. Demningen brast da den såkalte redaktørstyrte pressen ga grønt lys til at hvem som helst skulle få publisere hva som helst på avisenes nettsider uten noen forhåndsredigering, og det ble fastslått pressen ikke står juridisk ansvarlig for nettkommentarer.
Riktignok kom pressen på bedre tanker, først og fremst fordi nettdebatten ble helt irrelevant. Det som skulle være et lavterskel debattilbud, ble en hindring for å delta i politikken eller den offentlige debatten av redsel for å møte utskjelling, trakassering og direkte trusler. Men det føres videre på sosiale medier.
En annen konsekvens av den perverterte privatismen (jeg har tatt begrepet fra avdøde Inge Lønning). er at det utgis bøker der forfatterne utleverer intime detaljer fra kjæresteforhold og familieforhold, uten at de omtalte får anledning til å protestere eller forsvare seg. Her to eksempler blant flere: Aylar Lie krevde at Petter Northugs bok «Min historie», ført i pennen av Jonas Forsang og utgitt på Pilar forlag, måtte stoppes etter publisering av intime detaljer fra Aylar Lies privatliv, som hun hevder ikke er sanne. Boken til bloggeren Anniken «Annijor» Jørgensen, «Bare en natt til», utgitt på Panta forlag, der hun skriver om sitt tidligere forhold til artisten Mikkel Christiansen, den ene halvdelen av duoen Broiler, ble forsøkt stoppet av den andre delen av artistduoen, Simen Auke, som har reagert på at han har blitt nevnt i boken. I begge tilfellene har forlagene har gått med på å stryke de aktuelle avsnittene. Men skaden har jo skjedd ved at innholdet i bøkene har fått bred omtale og blitt grundig diskutert i pressen. Med referanse til både Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjort blitt stilt spørsmål om private detaljer kan utleveres når boken defineres som høyverdig litteratur.
Omtalen av en annen persons intime og private sfære er en krenkelse av privatlivet med mindre de omtalte ettertrykkelig har gitt sitt samtykke til omtalen, eller omtalen er allment kjent, for eksempel ved at de omtalte selv har stått frem i mediene og omtalt forholdet.
En annen side ved utviklingen er at grensene for hva som er utskjelling, trakassering og mobbing kan bli så utvidet at den skarpe og kritiske debatten strupes. Hvis politikere og andre som deltar i den politiske debatten, ikke tør komme med kritiske utspill eller vurderinger av redsel for å bli anklaget for trakassering og mobbing, utsettes ytringsfriheten for et sofistikert bakholdsangrep.
Hvorfor utlyses ikke rådmannsstillingen?
Til slutt: Hvorfor blir ikke rådmannsstillingen i Fredrikstad utlyst? Nå er kommunalsjef i Seksjon for helse og velferd, med bakgrunn fra LO og som statssekretær for Trond Giske og Jonas Gahr Støre, Nina Tangnæs Grønvold (48), konstituert som rådmann fra 19. oktober 2018 til 31. desember 2019. Tangnæs Grønvold får mange lovord også utenfor Arbeiderpartiet og LO; Kjapp i hodet, flink til å legge frem saker på en poengtert og forståelig måte, og i sum godt kvalifisert til rådmannsstillingen. Men det er mange argumenter for å hente en rådmann utenfra, som er uavhengig av alt som har skjedd i kommunen. Forrige gang gikk konstitueringen over i en fast ansettelse. Det er ikke bra for legitimiteten. Den konstituerte rådmannen står sterkere hvis ansettelsen kommer etter en åpen ansettelsesprosess.