Fredrikstad

«Sammen er vi så ufattelig mye større»

Nå marsjerer nazistene igjen, skriver Camilla S. Eidsvold og Leif Christensen, henholdsvis lokallagsleder i Fredrikstad SV og fylkesleder i samme parti.

LESERBREV:
Camilla S. Eidsvold, leder i Fredrikstad SV
Leif Christensen, fylkesleder i Østfold SV

Det er bare 72 år siden nazistene tapte krigen i Norge, Europa og verden. Det er bare 72 år siden de måtte stå til rette for sine grusomme handlinger og ble skrevet inn i historien som den mest groteske ideologien noensinne.

Ennå lever mange mennesker i Norge, Europa og i verden, som kjente deres grusomheter på kroppen. Ennå lever mennesker som savner de som ble drept eller borte. Ennå lever barn av de som ble merket av grusomhetene, og som satte livslange spor i generasjoner.

Nå marsjerer de igjen. Nå mener de at de kan spre sitt forkvaklete syn på mennesker. Hvordan kan en gruppe mennesker mene at et av mine barn har mindre eller ingen verdi? Hvordan kan en gruppe mennesker bruke hat, fornektelse av historien, mene at rasesegregering er framtiden, og tro at de kan vinne?

Nå må vi reise oss og vise at dette fåtall av mennesker tar fullstendig feil. Nå må vi reise oss og vise at deres menneskesyn mot homofile, politiske motstandere, jøder og andre som passer dem, overhodet ikke er innafor, og viser bare at de har store mangler på kunnskap, historie og menneskerettigheter. Nå må vi reise oss og vise at vi kan elske hvem vi vil, ha et forhold til hvem vi vil. Dette er en frihet alle mennesker har, uansett religion, kultur eller bosted.

Denne gangen er det de homofile som blir angrepet. Hvem er de neste? De brunøyde? De med annen partitilhørighet? De som tror? Det har skjedd før. De har vist oss hva de er, og vi ønsker det ikke igjen.

La diktet skrevet av Martin Niemüller, minne oss på konsekvensene om vi ikke reiser oss nå:

«Først kom de for å hente kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist. Så kom de for å hente sosialdemokratene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke sosialdemokrat. Så kom de for å hente fagforeningslederne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsleder. Så kom de for å hente jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde. Da de kom for å hente meg, var der ingen tilbake til å protestere».

La oss vise dem at når de er noen hundre, er vi titusen! For sammen er vi sterke, sammen er vi så ufattelig mye større.