Fredrikstad

Under læremesterens vinger

Andrea Loberto (42) var mentor for Gressvik-gutten Aleksander Olsen (32) da han gikk «VIF-skolen». Nå framstår de to som et analytisk radarpar som trenere i FFK.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når FFKs nye trenerteam nå forbereder laget til en ny sesong full av forventninger og håp fra et kravstort publikum, og samtidig bygger stein for stein for at spillerstallen skal bli så komplett og utfyllende som mulig. Detaljer, terping, kampforberedende på trening, analyse, dominere kamper – med aggressivt og intensivt press på ballfører. På disse tingene er sjefen og sparringspartneren samstemte.

Et forbilde

De gikk begge ut av Martin Andresens Vålerenga-regime, og er sånn sett «støpt i samme skje», som Olsen uttrykker det.

– I det store og hele står vi for mye av den samme fotballen. Andrea ble en faglig mentor for meg da jeg kom inn i Vålerenga-systemet som 24-åring, og jeg ble veldig preget av hans tankesett. Så har han nok forandret seg noe etter tiden i Rosenborg og Haugesund, og fått nye impulser. Gjennom årene har jeg selv også hentet impulser fra en rekke trenere jeg har jobbet med, som Andresen, Skullerud, Sokolowski, Myhre, Rekdal, Wibe-Lund, Erlandsen og Mjelde. Mange sterke personligheter, og jeg har vært heldig som fikk være en sentral del av de ulike teamene og fått snappe opp impulser fra dem alle, sier Olsen.

Men han kommer likevel ikke utenom at Loberto nok var den som formet ham mest.

– Han var en viktig sparringspartner i VIF og jeg har mye å takke Andrea for.

Italieneren var et forbilde som Vålerengas toppspillerutvikler, mens Olsen selv hadde roller som trener på gutte-, junior- og rekruttnivå og som en av Martin Andresens menn på analyse. De to kjenner hverandre godt, både faglig og menneskelig.

Hund og katt

Det er også noe av grunnen til at Loberto ville ha Olsen, som allerede var en del av FFK-systemet, som sin nærmeste samarbeidspartner.

– I Aleksander fikk jeg alt det som er viktig i en slik rolle: Lojalitet, like verdier – han er også hardtarbeidende – og en som klarer å utfordre meg og skape refleksjon. Jeg visste hva jeg fikk i ham, og det er i tillegg en fordel at han kjenner klubben godt, forklarer Loberto, og korrigerer journalistens bruk av rollebegrepet assistenttrener til «samarbeidspartner».

Olsen beskriver radarparet «litt som hund og katt» når de faglige diskusjonene når kokepunktet, men de kommer alltid ut av det som forente. Formasjon, høyt eller lavt press, ballbesittelse og risiko er ting de begge ikke har noe stort behov for å definere seg selv innenfor i faste rammer.

– Hva betyr det for eksempel å spille med risiko, spør Loberto.

– Er det tryggere å slå en langpasning enn å spille seg gjennom lagdelene? Det avhenger av livet enkeltkampen lever og hva motstanderen tillater, poengterer han.

– Spillestil vinner ikke kamper, men kvaliteten i utførelsen. Og grunnlaget for det legger vi på treningsfeltet, hvor treningsmetodikken er avgjørende, fortsetter Olsen.

De overlapper hverandre nå, og nærmest fullfører hverandres setninger.

Pappa, Cruyff og Bielsa

– I stedet for det litt typisk norske å vente ut feil hos motstanderne og ta dem på det, ønsker vi å presse fram feil hos lagene vi møter. Ved å bruke ballen riktig, maksimalisere rom og justere presshøyden uten ball.

– Er dere like rolige og analytiske begge to hvis kampbildet blir et helt annet enn dere forutså?

– Jeg er nok roligere i pressede situasjoner nå enn før, naturlig nok. Jeg er hele tiden analytisk. Det funker ikke for meg å la meg styre av følelser, som Jürgen Klopp, sier Olsen, som er svoren Liverpool-tilhenger.

– Andrea kjenner jeg ikke så godt som hovedtrener i kampsituasjon, legger han til og spiller ballen videre til sjefen:

– Jeg er kompromissløs når det gjelder innsats og holdninger og har en veldig innlevelse fra sidelinjen. Men det kommer an på situasjonen. Er det noe i mitt eget lags spill som fyrer meg opp, er det fotballhodet som slår inn, mener han.

Lobertos læringskurve er tredelt: Verdien i hardt arbeid fikk han fra sin italienske far, mens typer som Andresen, Skullerud, Dempsey og Sokolowski utfordret tankesettet hans. Indirekte har Johan Cruyff og Marcelo Bielsa inspirert ham gjennom måten de har våget å stå for sine ideer om spillet.

– En mann med en ny idé er gal inntil han lykkes med den, sa Bielsa, som benyttet en fascinerende intensitet i forsvarsspillet, sier Loberto.

– Kultur før prestasjon

Både han og Olsen er fulle av pågangsmot og optimisme, og mener klubben har innsett behovet for endringer og kvalitet satt i system.

– Mens viktige faktorer som publikumsentusiasme, evig optimisme, engasjement og bidragsvilje alltid har vært her i byen, påpeker Loberto, som gjentar sitt mantra:

– Kultur før prestasjon. Derfor har vi også brukt tid på å se hva vi har av spillere og hvordan vi kan komplettere gruppa. Vi gjør som Arsène Wenger – går til jobb hver dag som om vi skal gjøre dette resten av livet, men er forberedt på at den dagen kan være den siste, slutter byggmester Loberto.

---

Loberto og Olsen

  • Da 24 år gamle Aleksander Olsen fra Gressvik kom inn i Vålerenga underveis i trenerutdanningen ved Norges Idrettshøgskole i 2009, jobbet Andrea Loberto i klubben som toppspillerutvikler.
  • De to diskuterte mye fotball mens yngstemann gikk gradene som gutte-, junior- og rekruttrener og som del av analyseteamet.
  • I 2013 dro Olsen hjem til Fredrikstad og FFK, hvor han 14 år tidligere var selve drivkraften i oppstarten av supporterklubben Plankehaugen, men nå med oppgaver som spillerutvikler og sportssjef ved Wang Toppidrett.
  • Høsten 2016 ble de gjenforent i FFK, etter at Loberto hadde suksess som analysesjef i Rosenborg samt assistent- og hovedtrener i Haugesund.

---