Fredrikstad

UDI venter ny bølge av flyktninger

Med et sterkt håp om å få fullføre økonomiutdannelsen sin, risikerte Amanuel (22) livet for å unnslippe tvungen soldattjeneste i Eritrea. Han er en av 1.500 kvoteflyktninger som ankommer Råde før sommeren.

Bilde 1 av 4

– Jeg satt fire måneder i fengsel fordi jeg ville passere grensa mellom to regioner for å besøke søstra mi. Vi er tvunget til å bli værende innen de seks regionene landet er delt inn i. Og jeg fikk ikke fullført utdannelsen min fordi myndighetene heller vil tvinge meg til å være soldat. Så da måtte jeg enten flykte eller havne i et torturfengsel, forteller eritreiske Amanuel.

Også landsmannen Bereket (32) oppgir til Dagsavisen Østfold at valget sto mellom tvungen soldattjeneste eller flukt fra det tungt militariserte landet.

Grensene åpnes

Rundt 180 eritreere kom til Ankomstsenter Råde sist torsdag. 31. januar er det ventet ytterligere 135 fra samme land. Mange av dem er familier med småbarn, og på det gigantiske ankomstsenteret i Råde er det langt mer liv og røre enn det har vært de siste åtte-ni månedene.

– Det har vært veldig stille og rolig i lang tid etter bølgen av flyktninger for halvannet år siden, forteller nestleder Manal Shaheen i Hero, som drifter mottaket.

Nå knyttes det stor usikkerhet til hvor stor den neste bølgen blir. Det eneste som er sikkert, er at Råde skal ta imot 1.500 flyktninger, i all hovedsak eritreere og syrere fra flyktningleirer i Hellas og Italia, innen utgangen av juni. UDIs mann i Råde, Knut Jostein Berglyd, sier de venter cirka 250 ankomster i måneden.

– 11. februar må EU oppheve stengingen av interne grenseoverganger, men det er umulig å spå hvor stort trykket blir mot Norge. UDI-direktøren kommer likevel med nye prognoser snart, sier Berglyd.

Klarte ikke målet

Det betyr behov for en ny oppbemanning innen blant annet vakthold, helsetjenester og drifting av ankomstsenteret. I mange måneder har det ofte vært bare 10–15 flyktninger innom Råde av gangen, mens de akkurat nå er rigget for å ta imot rundt 50 i uka.

– Vi har fleksible avtaler som gjør at vi klarer å tilpasse oss at det kommer flere, forteller Berglyd.

De som nå kommer er i hovedsak flyktninger som oppfyller kriteriene for å få opphold i ordinære mottak, men skal likevel gjennom det vanlige ankomstprogrammet av sikkerhets- og helsemessige årsaker.

UDI-statistikk viser ifølge NTB at det fra 1. oktober til 11. januar var kommet 314 asylsøkere gjennom relokaliseringsprogrammet. Av disse kom 217 i desember alene, 216 av dem fra Eritrea. Stortingets forutsetning om at 750 skulle komme i 2016 og 750 skulle følge i 2017, er med andre ord ikke innfridd.

I 2014 skrev NOAS at konsekvensene av overgrep, vilkårlig fengsling, tortur, henrettelser og forsvinninger i hemmelige fengsler, er at 2.000–4.000 eritreere flykter fra landet hver måned – til tross for at eritreiske grensevakter har ordre om å skyte for å drepe.

Asylsøkere i Norge

* Eritrea er landet med flest asylsøknader til Norge. I fjor søkte 586 eritreiske statsborgere om beskyttelse.
* Også Syria (529 søkere i fjor) utgjør en stor andel av asylsøkerne her i landet.
* Etter de to landene var de fleste av asylsøkerne fra Afghanistan (373), Irak (215), Etiopia (158), Somalia (154), Iran (132), Albania (130). Så mange som 158 var statsløse.
* Totalt 3.460 mennesker søkte om asyl i Norge i fjor. Av dem var 2.143 menn og 1.317 kvinner. 1.174 av disse var barn.