FOSSEN: Hvor mye vann man klarer å slippe gjennom demningen ved Sarpefossen i Sarpsborg kan bli avgjørende for hvor stor årets vårflom blir i områdene nordover langs Glomma.

Forbereder seg på stor vårflom

Kommunene langs Glomma tar sine forholdsregler og setter inn forebyggende tiltak for å være klare dersom det blir storflom i vassdraget.

– Vi føler oss godt forberedt, og har hatt mye dialog med både fylkesmannen og politirådet om samarbeid og hvem som har ansvar for hva dersom det skulle bli en stor vårflom. Vi har også opprettet en egen nettside – sarpsborg.com/flom – som oppdateres fortløpende, sier teknisk sjef Hasse Ekman i Sarpsborg kommune.

Analyser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at det er høyere sannsynlighet enn vanlig for at det blir en stor vårflom på Østlandet i år. Blant årsakene er store snømengder og sen vår.

– Vi har ikke sendt ut flomvarsel for Østfold foreløpig, men vurderer situasjonen forløpende. Man bør følge med på om det kommer varsler, og i så fall følge sikkerhetsanbefalingene i varselet, sier hydrolog Inger Karin Engen i NVE.

Har lært av 1995

– Snøen skal smelte, og det vil uansett føre til en vannføringsøkning. Selv om det ikke blir et flomvarsel ut av det bør man holde seg unna elver og bekker med stor vannføring, og ikke oppsøke potensielt farlige situasjoner, fortsetter hun.

I Sarpsborg, som er en av Østfoldkommunene langs Glommavassdraget, begynte man å forberede en eventuell storflom allerede før påske.

– Her har vi gått gjennom kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplaner for å sørge for at vi er best mulig forberedt. Det ble også gjort en grundig evaluering etter storflommen i 1995, og vi har sett på hvilke tiltak som er satt inn i mellomtiden og hva slags utstyr som trengs for å være sikre på at vi har det vi trenger, sier Hasse Ekman.

Han forteller at det er områdene rundt Hafslundsøy, Oppsund, mellom Sandesund og Greåker og ved bruer over Glomma som ligger mest utsatt til i kommunen.

– Derfor har vi bygget ut det interaktive kartverket på nettsidene våre, slik at man kan holde seg oppdatert på hvilke områder som blir berørt – og prognosene for en 10-års, 50-års eller 200-årsflom.

Les også: Flom førte til store skader i fjor

– Sikre verdiene dine

Ekman legger ikke skjul på at kommunen ser alvorlig på en eventuell storflom, men påpeker samtidig at dagens situasjon er en helt annen enn ved storflommen i 1995.

– Nå vil vi vite mange uker i forveien hvor alvorlig det kan bli, vi vil vite hva som skjer lenger opp i vassdraget og har også andre forutsetninger for å informere innbyggerne raskt.

– Det er alvorlig hvis det blir en storflom, med stort skadepotensial. Innbyggerne våre vil finne råd om forebygging på nettsidene våre underveis, men det kan allerede nå være lurt å tenke på hvordan man skal sikre verdiene sine for å være føre var, sier Ekman.

Litt lenger sør, ved Glommas utløp, har man et litt mer avslappet forhold til det som kan skje de kommende ukene, forteller beredskapssjef Ole Bøklepp i Fredrikstad kommune.

– Fredrikstad er heldig stilt med tanke på flom, fordi vi har Sarpefossen som regulerer vannmengdene som kommer ned til oss. Derfor er vi mer utsatt for stormflo enn en storflom helt opp til Visterflo. Vi har også en relativt høy byggegrense fra vannkanten – på 2,5 meter – og nettopp fordi vi ligger på nedsiden av demningen vil ikke en flom komme over det.

Les også: Full flomalarm i norske kommuner

Kritisk infrastruktur

Bøklepp forteller at de likevel setter inn noen tiltak for å være forberedt på høyere vannføring enn normalt.

– Vi rekognoserer i forkant og etterkant av flommen for å se om det har oppstått utglidninger i elvebredden. Vi har blant annet Glommastien som går langs elva, og der må vi passe på litt ekstra med tanke på skader, men det er også del av den daglige driften i kommunen, sier Bøklepp.

Fylkesmannen i Østfold har vært i møte med alle kommunene og kraftverkene langs Glomma for å sørge for at disse er best mulig forberedt dersom det skulle bli storflom.

– Det er viktig for oss at alle følger med på eventuelle flom- og jordskredvarsler. Vår rolle er å minne kommunene på sitt ansvar, og at de gjør de tiltakene de mener er riktige for å sikre sine anlegg, sier direktør for samordning og beredskap hos Fylkesmannen i Østfold, Espen Pålsrud.

– Det er særlig kritisk infrastruktur som strømforsyning og vannforsyning det er viktig å sikre mot skader ved flom.

Han forteller at de har tett kontakt med NVE for å ha best mulig oversikt.

– Det som avgjør størrelsen på flommen er hvor fort snøen smelter oppover i vassdraget og hvor mye nedbør det kommer i samme periode, sier Pålsrud.

Har tappet Vansjø

Beredskapsdirektøren anbefaler også grunneiere i flomutsatte områder å sette inn forebyggende tiltak, men minner om at man vil kunne vite i god tid når flommen kommer og hvor stor den blir.

– Dette er noe man kan forberede seg på, og prognosene fra NVE vil bare bli mer presise etter hvert. Flommen starter lenger opp i Glommavassdraget, og når vi kommer litt ut i mai vil vi ha et bedre bilde av hvor store vannmengder det er snakk om her nede.

Også i Moss, som ligger ved Vansjø-Hobølvassdraget, tar de sine forholdsregler for å være klare dersom årets vårflom blir større enn normalt.

– Vi forholder oss til situasjonen i Vansjø, og følger med på utviklingen der daglig. Innsjøen er i år tappet ned så langt som mulig for å kunne møte en eventuell stor vårflom. Dette er i tråd med manøvreringsreglementet når det er fare for flom, sier miljøvernsjef Knut Bjørndalen.

Nedbørsavhengig

Han forteller at de er heldigere stilt enn kommunene oppover langs Glomma med tanke på flomkonsekvenser.

– Mossevassdraget begynner helt sør i Oslo, og det betyr at det er mindre mengder snø som skal smelte her enn langs Glommavassdraget som kommer fra fjellområder og har et stort nedbørsfelt.

Ifølge Bjørndalen er det gode rutiner for å holde øye med flomsituasjonen i Moss.

– Nå har det blitt mildere vær som setter fart på snøsmeltingen, men med mindre det kommer intensivt nedbør over tid ser vi ikke for oss at vårflommen blir mer enn liten til moderat her i området.

– Nå har det vært noen vintre med lite snø, mens den vinteren vi har hatt i år var mer vanlig litt tilbake i tid. Da blir det også mer oppmerksomhet rundt dette, men vi er godt forberedt, sier miljøvernsjefen.

Det samme gjelder i Halden, som holder et øye med utviklingen i Haldenvassdraget.

– Vi følger med på varsel fra NVE, har løpende kontakt med Akershus Energi og følger opp beredskapsplaner og daglige rutiner med tanke på situasjonen her. Det blir ikke de store vannmengdene i Haldenvassdraget som følge av snøsmelting sammenliknet med kommunene langs Glomma. Her er vi mer utsatt for flom dersom det skulle komme store mengder regn på kort tid, sier beredskapsrådgiver André Aronsen i Halden kommune.