Folk flest kjøper billig vin

Folk flest spiser verken trøfler eller langtidsstekt unggris. De spiser Pizza Grandiosa og drikker billig italiensk rødvin. En oversikt over Vinmonopolets 20 mest solgte flaskeviner det siste året, viser at vi som oftest holder oss under 150 kroner enten det er rødt, hvitt, rosé eller musserende flasken inneholder. Flere av billigmerkene går dessuten igjen på listen over de mest solgte pappvinene.

Vi finner mye prosecco og italienske viner blant de mest solgte flaskevinene i perioden oktober 2017 til oktober 2018. To rødviner fra Chile og to fra Spania har også fått plass på listen. Proseccoen kan muligens ha fått litt ekstra drahjelp av en varm sommer.

Bløte, runde og gode

– Her er det veldig få overraskelser. Vinene har en vanlig, kommersiell stil og en smak mange liker, sier NTBs faste vinskribent Knut-Espen Misje.

– Mange av disse vinene har et sødmefylt fruktpreg. Det liker folk. De vil ha viner som er bløte, runde og gode.

– Hva mangler de?

– Høyere konsentrasjon, mer syrlighet og mer liv. Kommer du til et supermarked i en fransk by, kan det godt være viner av samme sort som Vinmonopolets bestselgere de har å by på. At det norske polutvalget får oss til å drikke kvalitetsvin, er denne bestselgerlisten i hvert fall ikke noe bevis på. Selv drikker jeg ingen av disse vinene, sier Misje.

Villpepper, sa du?

Mange vinanmeldere får gjennomgå når de anbefaler flasker folk vanligvis ikke kan ta seg råd til.

Et sveip over det siste årets vinspalter i ulike medier viser at snittprisen på flaskene som omtales, ligger over 200 kroner de fleste stedene. Enkelte viner drar snittet opp – som en til 5990 kroner, som ifølge anmelderen hadde en ''floral duft med hint av villpepper''.

Beskrivelsene kan lett forsterke avstanden til folk flest.

At mange uten spesiell kjennskap til vin faktisk foretrekker smaken av de billige vinene, er gammelt nytt for vinkjennere, og også påvist i blindtester. Knut-Espen Misje kan godt forstå at folk kjøper rimelig chilensk rødvin.

– De to merkene på listen, Gato Negro og Casillero del Diablo, selger i alle verdenshjørner. Da må man jo bare innse at de har en iboende kvalitet – en formel for pris og smak – som gjør at folk synes de leverer bra, sier han.

Misje prøver å unngå å skrive for mye om dyre viner, uten å utelukke noen kategori.

– Vinene jeg skriver om, må være relevante for folk. Og kommer det nyheter i markedet, noe som folk ikke kjenner til fra før av, velger jeg ofte å skrive om det.

Bedre bobler

Vinkelner Henrik Dahl Jahnsen mener det finnes viner blant bestselgerne som fungerer greit.

– Vin nummer 16 på lista, Marqués de Cáceres Crianza fra Spania, og nummer 20, Zaccagnini Montepulciano d'Abruzzo – også kjent som pinnevinen – har ikke så høyt sukkerinnhold og smaker mer av stedene de kommer fra.

Jahnsen, som til daglig jobber på Bølgen og Moi i Kristiansand og tre ganger er kåret til Norges beste vinkelner, er ikke overrasket over å se hvilke flasker som selger best. Men han kommer gjerne med forslag til alternativer for folk som ikke vil loppe seg.

– Prosecco er kjempetrendy i store deler av verden. Kanskje selger det godt fordi det er mer akseptert? Dessverre oppleves det jo som litt råflott å drikke champagne midt i uken, men champagne er uansett noe av det beste som finnes. Crémanten som ligger som nummer 13 på listen, er et greit alternativ, men jeg vil anbefale en tørr og frisk cava, typisk brut nature, i stedet for prosecco. Flere av de rimeligere cavaene på markedet i dag lages i denne stilen og framstår som gode representanter for sitt område og for musserende vin generelt.

– Når det gjelder hvite viner, synes jeg det franske området Muscadet er veldig undervurdert. En Muscadet Sevre et Maine får du fra 140 kroner og oppover.

Vinvaner

– Noe av det beste du kan gjøre når du går på polet, er å fortelle hva slags vin du liker og be om å bli anbefalt en annen, sier Henrik Dahl Jahnsen, som tror at vi ofte holder oss til de merkene vi kjenner. Vanskelige navn kan være et hinder for å prøve noe nytt. Et annet hinder kan være de to-tre tierene vi kanskje må betale ekstra.

Knut-Espen Misje håper også å bidra til å øke folks repertoar av viner.

– Vin er noe man kan vokse med. Smaker man mer, får man andre krav og preferanser, mener han.

Økt betalingsvilje

Helt på sparebluss er vi ikke. Det er ikke de aller billigste vinene vi finner på lista over de 20 mest kjøpte. Og lar vi være å begrense oss til de 20 og ser på nordmenns flaskekjøp totalt, ender vi opp med en snittpris på 150 kroner – nærmere bestemt 144 kroner for en flaske hvitvin, 153 kroner for rødvin og 137 kroner for rosévin, mens vi i snitt betaler 158 kroner for en musserende vin.

– Maksprisen for hva folk flest er villige til å betale, har økt fra 100–120 kroner til rundt 150, og enda litt høyere for dem som har god råd. Det har økt raskere enn inflasjonen, sier Jens Nordahl, som er pressesjef for Vinmonopolet.

Knut-Espen Misje synes det er bra at mange legger inn noen tiere ekstra når de kjøper vin. Da kan man nemlig få veldig mye mer igjen for pengene, mener han.

– Kjøper du en vin til 165 kroner, kan den være dobbelt så god som den til 125.

Årsaken er at alkoholavgiftene utgjør en mye høyere andel av den totale prisen for de rimelige enn for de dyre vinene. Avgiften regnes ut fra en flaskes alkoholprosent og ikke fra prisen på selve vinen. Dermed kan også sluttprisene relativt sett være mye jevnere enn kvalitetsforskjellene tilsier.

Fylkesforskjeller

Oslofolk er i en særstilling når det gjelder hvor mye penger de vil bruke på vin. Her betaler man 170 kroner i snitt for en flaske. Akershus ligger som nummer to med 155 kroner og Rogaland som nummer tre med 147 kroner, med de mest sentrale fylkene på Østlandet hakk i hæl.

Utvalget av tilgjengelige viner forklarer naturlig nok en del av forskjellen. Det spiller også en rolle hvor ofte man går ut, og om man har råd og mulighet til å gjøre mat og vin til en vesentlig del av fritiden.

Henrik Dahl Jahnsen, som bor og jobber i Kristiansand, er skuffet over at det geografiske mønsteret er så tydelig. I Vest-Agder bruker folk i snitt 141 kroner når de først kjøper en vinflaske.

– Kanskje er skillet like mye kulturelt som økonomisk? Det er mange sørlendinger som melder seg på vinkurs og er med i vinklubber, så det virker jo litt rart også.