Sarpsborg

Færre nye flyktninger til Østfold

Når Østfold i 2019 går inn i sitt siste år med 18 kommuner, bes bare halvparten av dem om å fordele bosettingen av nye flyktninger. Det er ikke tilfeldig.

Ni kommuner i Østfold bør bosette 222 flyktninger, sju av dem enslige mindreårige, i 2019, mener Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det er 28 færre enn fylket samlet ble anmodet om i fjor.

Flest flyktninger må naturlig nok Fredrikstad, den desidert største kommunen, være beredt på å ta imot. IMDi håper på 60, og har bedt Sarpsborg ta imot 44, Moss 36 og Halden 12. Rygge bør ta imot 20, mener IMDi, og har sendt anmodning om 15 til Rakkestad, 10 til Askim, 15 til Spydeberg og 10 til Skiptvet.

Bare sju enslige mindreårige anmodes bosatt i Østfold, hvor Fredrikstad er bedt om å ta imot fire og Moss tre.

Hvaler, Råde, Våler, Hobøl, Trøgstad, Rømskog, Eidsberg, Marker og Aremark slipper un- na.

Vil hindre segregering

Regiondirektør Hege Aspelund i IMDi svarer ikke konkret på forskjellene i fordelingen til Østfold-kommunene på henvendelse fra Dagsavisen Østfold, men henviser til fordelingskriteriene på IMDis nettsider (se fakta) – kriterier fastsatt av Kunnskapsdepartementet. I hovedtrekk ønsker nasjonale myndigheter, med de nye kriteriene fra i høst, å unngå segregering og lykkes bedre med integrering av flyktningene.

– For å hindre segregering og øke deltagelsen i det norske samfunnet, strammer vi inn styringen av hvor flyktninger skal bosettes. Vi stiller også strengere krav til resultater for kommunene, uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i slutten av oktober.

– Skal ta vårt ansvar

I mange av kommunene vil anmodningen om bosetting bli tatt stilling til på nyåret.

– Vi ønsker å se nærmere på anmodningen fra IMDi før vi tallfester hvor mange vi mener vi har kapasitet til å bosette i 2019, sier Rakkestad-ordfører Ellen Solbrække (Ap).

Hun forteller at kommunestyret kommer til å få en sak på dette over nyttår, der de vil ta stilling til IMDis anmodning om å bosette 15 nye flyktninger.

I 2018 ble kommunen med drøyt 8.000 innbyggere bedt om å bosette ti nye flyktninger, men politikerne falt ned på at fem var nok.

– Dette har noe med historikken å gjøre. Da flyktningkrisa var på sitt største for noen år tilbake, tok vi blant annet imot 35 enslige mindreårige. Vi tok vårt ansvar da, som veldig mange andre kommuner, og har valgt å ta vare på og følge opp dem som kom den gangen på beste måte – framfor å ta imot for mange nye, forklarer Solbrække.

Rakkestad-ordføreren er likevel klar på at de kommer til å stille opp igjen.

– Vi er fortsatt innstilt på å ta vårt ansvar. Det eneste jeg kan si med stor sikkerhet per nå, er at vi ikke kommer til å si nei til bosetting av nye flyktninger neste år, slår hun fast.

IMDi ber 235 kommuner om å ta imot til sammen 5.350 flyktninger i 2019. 150 er enslige mindreårige.

FAKTA: Bosettingskriterier
Kunnskapsdepartementet har besluttet følgende kriterier for bosetting av flyktninger i kommunene, etter å ha mottatt innspill fra Nasjonalt utvalg for bosetting:

* Flyktninger skal bosettes i alle landsdeler.
* Resultater i introduksjonsprogrammet siste tre år samt muligheten for å få arbeid i regionen skal tillegges størst vekt.
* Kommunens kapasitet og kompetanse til å sikre godt integreringsarbeid skal tas hensyn til ved anmodninger. Dette vurderes blant annet med utgangspunkt i kommunenes innbyggertall.
* Ingen kommune skal anmodes om færre enn 10 personer, med mindre det foreligger særskilte forhold, som barn og unges behov for nærhet til familie og nettverk.
* Det skal tas hensyn til beredskap for opp- og nedbygging av bosettingskapasiteten, stabilitet i tjenestetilbudet og evne til rask omstilling.
* Det skal som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med særskilt høy andel innvandrerbefolkning.
* Kommuner med integreringsmottak, inkludert randkommuner, skal vurderes særskilt for anmodning om bosetting.
* Det skal i størst mulig grad sikres kontinuitet i bosettingsarbeidet.
* Resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid skal vektes med om lag 60 prosent i vurderingen –betydelig høyere enn dagens ordning.
* Kommunenes kapasitet og kompetanse skal vektes med om lag 40 prosent i vurderingen.

Mer fra Dagsavisen