Fant riktig århundre sammen

Hege og Axel Dahlgrens herskapshus ser ut som det har stått der siden 1700-tallet. Ekteparet bygde huset med egne hender og etter egne tegninger for få år siden.

Hege og Axel traff hverandre da hun var 17 og han 19. Han hadde vokst opp med bondeantikviteter, mens hun hadde en urban bestemor som var modist og drev med yoga.

– Bondeting møtte bykultur, oppsummerer Hege Dahlgren.

Tre år senere startet de male- og restaureringsfirma sammen. Gjennom firmaet fikk de tilgang til mange spennende hjem og møbler, noe som satte fart på interessen for forgangne tider. Det tok ikke lang tid før de fant ut at 1700-tallet var deres århundre.

– Vi synes 1700-tallet er interessant blant annet fordi dette er opplysningstidens epoke. Opplysningstiden er begynnelsen for det moderne liv med menneskeverd, frihet og demokrati. Tankene om naturens egenverdi har også sin kime på 1700-tallet. Århundrets estetikk appellerer, den er så leken og tidløs, sier Axel Dahlgren.

Nytt hus i historisk stil

På Hvaler i Østfold lever paret ut nostalgien til fulle.

– Jeg pleier å si at jeg har brukt tre arkitekter i arbeidet med huset vårt: Carl Hårleman, Jean-Eric Rehn og Carl Fredrik Adlercrantz, sier Axel Dahlgren humoristisk.

Det er tre svenske slottsarkitekter fra 1700-tallet han sikter til.

– Da vi leste biografier om de store, svenske arkitektene på 1700-tallet ble vi veldig inspirert. Bøker om slott og herregårder i Sverige og Danmark har også gitt oss mye. Og Bogstad gård i Oslo er viktig for oss! Det er så mye å hente i historien og litteraturen, konstaterer Hege og Axel Dahlgren.

Husjobbing i helgene

En snekker satte opp taket og foret ut kvistene. Rørlegger og elektriker gjorde alt fagarbeidet, og en trappesnekker satte opp trappen etter ekteparets tegning. Ellers har ekteparet bygget, snekret og gjort alt selv. De arbeidet med huset i helgene, mens de fortsatt bodde i Oslo. Ønsket om å flytte tilbake til røttene var en sterk drivkraft.

– Vi lengtet etter å bo på landet og å realisere drømmehuset. Slekten min har alltid bodd her ute på Spjærøy. Nå har vi selv bygget hus på en tomt som har vært i slektens eie i uminnelige tider. Det er godt å eie et stykke land som forfedrene har slitt og kjempet for, sier Axel. 

I biblioteket

Det er fyr på barokkpeisen i biblioteket i familiehjemmet på Hvaler. Biblioteket bugner av skinninnbundne skatter, og har – ikke overraskende – en egen 1700-tallsavdeling. Her finnes det blant annet bøker som har tilhørt Madame Pompadour, den legendariske elskerinnen til den franske kong Ludvig 15. 

– Vi lærer så mye om antikviteter i disse bøkene, der vi kan lese om dem i en naturlig kontekst, sier paret.

Mens vi beundrer boksamlingen, serveres Axels hjemmelagde boller i så små størrelser at kona Hege forsikrer at «det går fint an å spise flere enn to uten å få dårlig samvittighet». Bollene får følge av hjemmelaget bjørnebærsyltetøy og sjokoladekake med pisket krem.

Dekorasjonsmaling

Axel, som er dekorasjonsmaler, er ekspert på antikvarisk malearbeid. Han ukependler til Oslo og har oppdrag rundt omkring i landet. Privatpersoner, bedrifter og offentlige bygg er kunder. I en av portstuene på Hvaler har ekteparet atelier, der de arbeider med maling og dekorering av møbler. Herfra driver Hege også en antikvitetsforretning.

Hver fredag tar ukependleren i huset fri fra oppdragene, og da nyter han å skape trivsel i hjemmet. De tre sønnene på 5, 8 og 16 år bor jo nettopp i et hjem, og ikke i et museum, understreker ekteparet. Så selv om det estetiske nok overskrider praktiske hensyn der i huset, for barna lov til å være barn. Her blir det kjørt med sparkesykler og lekebiler i en rasende fart.

Ming-skålens skjebne

Som regel overlever selv de skjøreste antikviteter. Men en gang da eldstemann Vilhelm var et par år gammel, gikk en Ming-skål fra 1400-tallet i gulvet.

– Vi limte så godt vi kunne. Skålen ble med oss videre og er i dag i bruk som peanøttskål. På en måte så er det jo også et kjært spor fra Vilhelms barndom som vi lever med. Våre ting er også noe som har levd før oss, vi er ikke de første som setter spor etter oss i dem, sier Hege.

Likevel har barna fått en innebygget refleks for hvor grensene går i dette huset med flere hundre år gammelt porselen i så å si alle rom.

– Det å ha objekter rundt seg som er mellom 100 og 600 år gamle, utvikler nok en naturlig ærbødighet. Jeg tror ikke vi har sagt «vær forsiktig» mange ganger til barna, sier Axel.

Man kan likevel lure på om ikke er krevende å ha et hjem som dette. Det må jo for eksempel kreve en god del støvtørking?

– Det som hadde vært krevende for oss, er om vi skulle forholdt oss til stygge synsinntrykk. Det ville vært slitsomt og utmattende. Som nøkkelhull over dørklinken og moderne vindushasper … Eller platting, stressless, hjørnesofa, klumpete furumøbler med ullstoff. Skrekk og gru! Vi får tvert imot energi av å bo her. Her er det gode synsinntrykk alle veier og mange spennende materialer. Dessuten er det veldig miljøvennlig med antikviteter. De gir ikke karbonavtrykk.

Å leve med antikviteter og barn

Ifølge Hege og Axel kan barnefamilier gjerne omgi seg med knusbare, kostbare antikviteter. Det gjelder bare å ha den rette holdningen. Dette er deres tips: 

1. La barna lære å være forsiktige med ting. I vårt bruk-og-kast-samfunn er det ikke en selvfølge. Når barna har forstått betydningen av å ta vare på ting, blir de stolte over å ha ting som er 100, 200 og 300 år gamle i huset.

2 Går noe i stykker, så er det jo synd, men ikke verdens undergang. Ikke la være å ha antikviteter fordi du er redd for at tingene skal bli ødelagt. Trøst deg heller med at det skjer ganske sjelden.

3. Det er viktig å ta barna med på utforskningen av tingene, som å ta dem på fanget og la dem holde et utvalgt objekt, kjenne på materialet, overflaten og tyngden. Benytt denne stunden til å snakke med barnet om hvorfor du synes gjenstanden er fin, og fortell historien om gjenstanden hvis du kan den. Med den historiske epoken som ramme kan man også finne på en liten historie. Barna elsker det!

4. Gamle leker er fine gaver til barna. De er laget av gode materialer og har ofte fin slitasje og patina.

5. Antikkjakt er spennende! Vi tar barna med på markeder. Kanskje finner de seg noe selv også, og det synes de er stas.