Nyheter

Dubais mange sider

Tradisjonelle bystrøk, gratisstrender og ørkeneventyr. Dubai har mer sjarm enn det luksuriøse imaget skulle tilsi.

Natten er behagelig varm. Det dufter søtt av krydder og vannpiper, trafikken lyder bare som et fjernt brus. Med koffertene på slep passerer vi rekker av sandfargede hus i bydelen Al Fahidi, og akkurat nå er det ingenting som tydelig på at befinner oss i en moderne by med mange millioner innbyggere.

Nabolaget er som et slags folkemuseum i Midtøsten-stil, renovert for å gjenskape Dubai slik byen så ut for hundre år siden. I de smale gatene finner man krydderbutikker, antikvariater, håndverksutsalg og kunstgallerier, men også moderne kafeer og boutiquehoteller.

Kaffemuseum

Guiden Lena, som selv er fra Brasil, tar oss med på en tur for å vise favorittstedene sine, som det tradisjonelle Arabian Tea House og Kaffemuseet. Alt på langt hold kjenner vi duften av nymalte kaffebønner. For et par dirham kan man teste aromatisk arabisk kaffe, som er brent sammen med kardemommekjerner. Kaffen serveres sammen med en skål ferske dadler som smelter i munnen.

Her ligger også Sheikh Mohammed Centre for Cultural Understanding. Å gå inn på kultursenteret oppleves omtrent som å komme inn i et emiratisk hjem. Her kan man blant annet delta i et tradisjonelt måltid sammen med verter som forteller om landets historie og kultur.

Lenas beste tips er å handle i soukene. Der får man mer for pengene enn i de store kjøpesentrene. I kvartalene rundt det indiske området Meena Bazaar ligger noen av Dubais eldste butikker, som selger broderte sarier og andre plagg, sko, krydder, parfymer og blomster. Det hender at selgere som har lite å gjøre, prøver å rope oss inn i lokalene sine, men det blir aldri plagsomt, og ingen ser ut til å ta det ille opp når vi ikke tar imot invitasjonene.

Gull og strender

Fra havnen tar vi en abra – en taxibåt – over til den andre siden. Det går raskt. Båten rekker knapt å stanse og slippe folk om bord før den bakker ut igjen. På den andre siden ligger Dubais berømte gull-souker, der skiltene gnistrer av gult gull.

Selv om store hotellkomplekser har lagt beslag på mye av plassen på strendene, finnes det også flere fine gratisstrender. Kite Beach ved Jumeira er en av de mest populære. Her står foodtrucken Salt, kjent for sine hamburgere, parkert. Salt skal visstnok være kronprinsen av Dubais stamsted. En annen herlig gratisstrand er den relativt nyåpnede La Mer. Her soler både kvinner, menn og barn seg. Noen bærer hijab, altså hodesjal, andre har på seg en abaya, som er en heldekkende drakt, men flertallet har badebukse eller bikini. Langs promenaden bak stranden finner man over 130 restauranter og kafeer, ispedd ballongselgere, flere foodtrucks og et tivoliområde.

De forente arabiske emirater er for øvrig litt av et paradis for en vegetarianere og pescetarianere. Her er det ikke de kjøttfrie restaurantene, men derimot de som selger kjøtt, som er utstyrt med en egen benevnelse: «ikke-vegetariske».

Kunstgallerier

Alserkal Avenue er et kunstprosjekt i Al Quoz-området, rett utenfor sentrum. Et gammelt industriområde har fått en ansiktsløftning og er fylt med en salig blanding av gallerier, kafeer, motedesignere, frie scener, håndverkere og gullsmeder.

– Det finns ingen kunstmuseer i Dubai, men Alserkal Avenue fyller mye av det samme behovet. Den kunstneriske aktiviteten er stor i Dubai, det er mye penger i omløp og mange som har mye fritid, sier kuratoren Charlotte York.

Et populært sted i Al Quoz er Tom & Serg, en hipp kafé i industristil i en gammel fabrikkbygning. Her går det i avokadotoast, søtpotet-fries, grønnkålsmoothies og andre tidsriktige retter.

Gjennom sanddynene

Sand nytes best i riktig store mengder, og rundt Dubai finnes den i overflod. Nærkontakt med ørkenen får man i en firehjulsdrevet jeep. En slik tur er det første vi tester når vi kommer til ørkenresorten Bab al Shams. Ali fra Pakistan er vår sjåfør, og det virker som han har like stor glede av berg- og dalbaneturen i sanddynene som oss. Etter noen timers kjøretur er vi høye på adrenalin, rufsete i håret og generelt sandblåste.

Foretrekker man å ferdes gjennom ørkenen på mer tradisjonelt vis, er det mange kamelturer å velge mellom. De fleste er korte, men gir likevel et ganske smertefullt hint om hvor herdet man må være kroppslig for å tåle et helt dagsritt.

Om kvelden går mange av ørkenturistene på et fargesprakende show på Al Hadheerah. Her er det lettkledde magedanserinner og menn som danser heftig tanoura. Når lyset dempes for å skape magisk arabisk eventyrstemning, vagger til og med levende hester og kameler over scenen.

Mer innsikt

Man skal være klar over at Dubai ikke er Kanariøyene. Homoseksualitet er forbudt, og på offentlige steder er det heller ikke lov med fysiske kjærtegn mellom folk. Å spotte Allah er en forbrytelse som kan straffes med døden. Her, som mange andre steder i verden, har gjestearbeidere ofte dårlige arbeidsvilkår.

Samtidig preges byen av nybyggerånd og positivitet. Vi treffer mange kvinner i ledende stillinger, som hotelleiere, reisebyråsjefer, guider og pr-direktører. Som turist har man sjansen til å få innblikk i Dubais unike kultur, samtidig som man kombinerer klassiske feriesysler som shopping og strandliv. Ideelt sett kommer man hjem fra Dubai både solbrun, uthvilt og med ny kunnskap om emiratene.

Mer fra Dagsavisen