Nyheter

«Dette er dagen som herren har gjort»

Kommentar: Da den unge dronning Elisabeth blir salvet med olje under den storslåtte kroningen i Westminster Abbey, utbryter hertugen av Windsor, den tidligere kong Edward VIII, dronningens favorittonkel som abdiserte da han som konge, ikke fikk gifte seg med kvinnen han elsket: «Om sløret trekkes til side, hva sitter man vel igjen med? En ganske alminnelig ung kvinne med beskjedne evner og begrenset fantasi.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Men gi henne en sådan innpakning og salv henne med olje, og hokus pokus, hva får man da? En gudinne.» Det er i den amerikanske fjernsynsserien The Crown at scenen utspiller seg. Edward, nå hertugen av Windsor, og hans kone, den to ganger skilte amerikanske kvinnen Wallis Simpson, har invitert venner til sitt hjem i Paris for å se fjernsynsoverføringen av kroningen i i London 2. juni 1953. Serien kan sees på Netflix.

Det norske kongehuset har trukket sløret langt til side, men trolig krever illusjonen om et opphøyd kongehus at sløret ikke må fjernes helt. Sonja Haraldsen måtte forvandles fra en besteborgerlig Vindern-pike og Mette-Marit Tjessem Høiby fra en alenemor med en utagerende fortid, til kronprinsesser beskyttede bak sløret. Den første har fylt både kronprinsesse- og dronningoppgaven med stor dyktighet og suksess. Den siste har så langt fylt kronprinsesserollen til folkets tilfredshet, og vil sikkert også gjøre det som dronning. Det er liten tvil om at det norske kongehuset står sterkt. En undersøkelse utført i forbindelse med kong Haralds 80-årsdag i fjor, viser at 81 prosent støtter monarkiet, og at det er de unge som er mest positive til å beholde det. Så lenge Se og Hør kan fylle sidene med kongestoff og NRK har sine hengivne kongereportere som viser begeistring og beundring for de kongelige, er kongehusets posisjon i Norge sikret. Det hjelper lite at Dagbladet knurrer om pengebruk og manglende innsyn.

Nå er ikke sløret trukket helt til siden. Den norske regenten verken krones eller salves, men velsignes av Nidarosbiskopen i en mektig kirkelig handling i landets nasjonalhelligdom. Da den nåværende konge og dronning ble signet i Nidarosdomen 23. juni 1991, ble regenten og hans dronning ført inn i nasjonalhelligdommen til Egil Hovlands vakre og mektige tonesetting av den 118. bibelske salmen: «Dette er dagen som Herren har gjort». Vi skal ha stor respekt for at kongeparet ønsket å innlede sin gjerning som konge og dronning ved å knele ved alteret i Nidarosdomen og bli bedt for og velsignet av biskopen i nærvær av hele det offisielle Norge. Ved takke- og gledesgudstjenesten i Nidarosdomen på dagen 25 år etter signingen, uttalte den nåværende Nidarosbiskopen Tor Singsaas til Vårt Land: «23. juni 1991 var en av mine største dager som prest. Det gjorde dypt inntrykk å se det alvor og den betydning kong Harald og dronning Sonja la i å gå til sin gjerning under forbønn og med Guds velsignelse.» Tor Singsaas deltok i signingsgudstjenesten som fungerende domprost i Nidarosdomen. Onsdag ettermiddag var det festgudstjeneste i Oslo domkirke på dagen 50 år etter at kongeparet giftet seg. Igjen fikk vi Egil Hovlands toner til Bibelens 118. salme: «Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!»

Kongeparets tilknytning til kirken og dens budskap er åpenbart sterkt og ekte. Men gjennom signingen ble konge- og dronninggjerningen løftet opp fra det jordiske kall og den jordiske arv til den guddommelige sfære. Det er forståelig at kirken gleder seg, og vi skal vise respekt for regentparets understreking av den kristne arven, men det er også viktig å forstå at mennesker som har vanskelig for å godta at kongedømme er forenelig med et velutviklet demokratisk samfunn, stiller seg undrende til den guddommelig understrekninger som tydelig kommer frem gjennom signingen. Sløret er ikke trukket helt til side, det kan det heller ikke, fordi det beskytter kongehuset mot oss vanlige borgere. «Dette er dagen som herren har gjort; la oss fryde og glede oss på den!» Hovlands melodi løfter budskapet!

Monarkiet passer ikke inn i et velutviklet demokrati, men kongehuset er en anakronisme folket vil ha, ikke minst fordi kong Harald er en samlende skikkelse i kraft av sin stilling og sin personlighet. Vi republikanere stiller svakt selv om vi mener vi har en god sak.

Mer fra: Nyheter