Nyheter

Andreas har Håpets seilas i sikte

Byggeleder Andreas Pagander har grunn til å smile. Nylig fikk prosjektet Håpets katedral to millioner kroner i støtte - hver onsdag bygger frivillige på møleprammen.

Anne Skauen er prosjektleder for Håpets katedral, et prosjekt som er flerreligiøst. Det betyr at Borg bispedømme som er prosjekteier inviterer alle med, både i byggeprosess og i bruk. Katedralen skal ikke vigsles og målet er at den skal kunne fungere som et hellig rom for alle, uavhengig av hva du tror på.

Hval med plast i magen

– Ideen ble unnfanget av Solveig Egeland, ansatt som kulturrådgiver i Borg bispedømme, etter at den berømte hvalen strandet på utenfor Sotra med et titalls plastposer i magen. Bilder ble delt på sosiale medier og folk reagerte spontant med både sorg og fortvilelse. I løpet av et par år er marin plastforurensing satt på både nasjonal- og internasjonal dagsorden. Kunnskap om hvilke problemer som plast i havet forårsaker for naturens kretsløp har nådd de aller flest, forteller Skauen. –Solveig fikk ideen til å bygge et symbolbygg med plast fra havet i taket, og hun ønsket å kalle det Håpets katedral.

Ferdig sommeren 2020

– Hvordan er framdriften i prosjektet?

– Vi har vært nødt til å skyve på datoen for ferdigstillelse. Det betyr at vi har som mål at prammen ligger på vannet i juli og at selve katedralen står klar sommeren 2020. Men det forutsetter både at finansieringen kommer på plass og at vi lykkes med å få med frivillige på dugnad. Vi ønsker nemlig bred medvirkning i dette prosjektet.

LES OGSÅ OG SE VIDEO: Mette-Marit er beskytter for Håpets katedral

1200 dugnadstimer så langt

Hver onsdag siden i fjor høst har en gjeng med frivillige bidratt med å bygge prammen. Gjengen har blitt spesialister på møleprambygging, og møter villig opp - uavhengig av vær og vind, forteller Skauen.

– Heldigvis har vi fått på plass en flott byggebrakke på Isegran hvor de kan varme seg over en kopp kaffe og varm lunsj. Det er viktig at guttene får seg et varmt måltid i løpet av onsdagen. I alt 1.200 frivillige timer ble lagt ned i prosjektet bare i høst. Det er fantastisk. I tillegg til de frivillige har profesjonelle båtbyggere fra Maritime Center Fredrikstad bidratt på byggingen, og det satser vi på å videreføre nå som vi har fått denne rause bevilgningen fra Sparebankstiftelsen DNB.

Barn og unge involveres

– Barn og unge er også viktige deltakere i prosjektet. Kråkerøy Ungdomsskole har allerede signalisert at de ønsker å komme tilbake denne våren og være med på workshop på Håpets katedral. Det å gi barn og unge anledning til å være med på konkrete prosjekter knyttet til de store miljøutfordringene er viktig. Både det å være med Kystlotteriet på strandryddinger og å være med å bygge håp for havet, gir dem en stemme og en rolle i arbeidet med et plastfritt hav. Vi kommer til å arrangere flere workshops både vår og høst. Bred deltakelse og samarbeid er viktig i arbeidet.

Plast og tre møtes

– Blir det et lite paradoks at det må tilføres midler til en katedral som skal bygges av oppsamlet plast?

– Det hadde nok ikke vært mulig å bygge et 120 kvadratmeter stort bygg av bare innsamlet plast fra havet, smiler Anne Skauen.

– Byggeprosjektet kan deles inn i tre deler; Prammen, som katedralen skal bygges på, og som gjør bygget spennende ved at det kan flyte på vannet, i det elementet som prosjektet springer ut fra. Så er det reisverket i tre, inspirert av norske stavkirker. Og til sist taket hvor marin plast skal utgjøre et storslagent plastmaleri - på hele 300 kvadratmeter!

Mer fra Dagsavisen