Erika Nesteng kaster aldri mat: – Jeg fryser alle bitte små, rare rester

– Av og til kommer noen til meg og sier at jeg bør lage en kokebok. Men poenget er jo at man ikke vet hva man ender opp med til slutt.

Erika Nesteng tar ikke blikket fra veien mens hun snakker om restematen hun har blitt kjent for blant venner og familie.

Vi sitter i den lille kassebilen hennes, på vei ut til barndomshjemmet som ble nåtidshjemmet, en raus kjøretur fra Fredrikstad sentrum.

– Det krever litt planlegging og oversikt over hva man har. Søndag går jeg gjennom skap og fryser og planlegger middager og hva som bør brukes opp for uka som kommer. Jeg fryser alle bitte små, rare rester. En potetstappe blir mye gøyere med en klatt andefett i.

Hun forteller, blidt og engasjert, litt hulter til bulter. I 2015 begynte hun å poste bilder av restemåltidene på Facebook, til inspirasjon og opplysning. En slags «matsvinnfluencer», om du vil.

For Nesteng er det ikke et alternativ å kaste mat. Hun koker kraft på skall og skrell, fører møysommelig oversikt over alt som er i fryseren, og slenger reste-restene i komposten.

Slik skiller hennes husstand seg ganske drastisk fra andre husstander i Norge. Om lag halvparten av all maten som går i søpla, kastes av oss innbyggere. Til sammen utgjør det mat for svimlende 12,5 milliarder kroner.

---

• I Norge kastes det mer enn 450.000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer ca. 84,7 kg per innbygger.
• Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette matsvinnet (48 prosent), etterfulgt av matindustrien (19 prosent), dagligvarehandelen (15 prosent), jordbruk (9 prosent), serveringsbransjen (3 prosent), sjømatindustri (3 prosent), grossistleddet (1 prosent), kiosk, bensin- og servingshandel (1 prosent) og offentlig sektor (1 prosent).
• Husholdninger og butikker kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester. Nordmenn kaster spesielt mye brød sammenlignet med andre land.

Kilde: Regjeringen.no/Østfoldforskning

---

– Krever mye energi

De fleste av oss har vært der. Det gikk bare en halv boks fløte med til matlagingen. Løkskalken ble litt stor, men mer løk trengtes jo ikke. Øverst i kjøleskapet står en matboks med tre dager gamle middagsrester. Vi vet ikke helt hva det skal brukes til.

Så det havner i søpla. Igjen og igjen.

Men kan det være så nøye da?

– Det krever mye energi og vann å produsere mat, og så krever det mye fossilt drivstoff å transportere maten. Når vi kaster maten, så kaster vi bort energien, vannet og drivstoffet, og belaster hele avfallssystemet med noe som ikke trenger å være der. Maten vi kaster kommer til avfallsstasjonen, og der bidrar den også til klimagassutslipp.

Det sier Nina Heidenstrøm. Hun har en doktorgrad i sosiologi, og forsker blant annet på bærekraftig forbruk og matsvinn ved OsloMet.

– På verdensbasis utgjør matsvinn 10 prosent av det globale klimagassutslippet. Så vet vi at vi er nødt til å få ned de utslippene dersom vi skal nå målene vi har satt oss for fremtiden globalt, i EU og i Norge. Matsvinn er en kjempeviktig ting å få ned, og det må ned fort. Sånn sett er det veldig presserende.

I tillegg til å være ressurskrevende og miljøbelastende, påpeker hun også at kasting av mat bør etterfølges av etiske spørsmålstegn.

– Vi kaster omtrent en tredjedel av maten som produseres. Samtidig vet vi at sult og feilernæring er et kjempestort problem. Det er en lite bærekraftig utnyttelse av ressursene vi har.

Og, som nevnt innledningsvis: det er mye økonomi i dette.

– Vi taper også penger på å kaste mat. I Norge kaster vi mat for 20 milliarder kroner i året. Husholdningene står for 12,5 milliarder av disse.

Alt dette er gode grunner til å redusere matsvinnet, sier Heidenstrøm.

[ Rusfrie Anniken: – Jeg gleder meg til å kunne tygge knekkebrød med geitost ]

Hvorfor kaster vi mat?

For å redusere matsvinnet i husholdningene er det viktig å vite hvorfor vi kaster mat, sier Heidenstrøm. Det er tre hovedårsaker som peker seg ut.

Den første grunnen til at vi kaster mat er at vi er usikre når vi vurderer mattrygghet og matkvalitet, sier forskeren.

– Det er mange som synes det er vanskelig. Da vet vi at mye mat kastes på grunn av datostempling, selv om den kanskje kunne vært spist.

Heidenstrøm forteller at vi faktisk er ganske flinke til å bruke sansene våre til å vurdere om maten er spiselig, ved å se, lukte og smake.

– Men det er fremdeles en usikkerhet på om vi klarer å evaluere maten på en god nok måte. Da kan man tenke at man kan se på hvilke produkter som skal ha datomerking. Kan det være noen som kanskje ikke trenger det? Det går også an å se på hvordan datomerkingen formuleres. Det viktigste med det er at vi trenger å øke kompetansen forbrukerne trenger for å vurdere maten selv.

Så har vi de varene i kjøleskapet som er mer eller mindre kuriøse. Chutneyer, sauser og dressinger, eller de varene som handles inn til et bestemt måltid.

– En annen ting som fører til at folk kaster mat, er at vi ikke helt hva maten vi kjøper kan brukes til. Den passer kanskje ikke helt inn med det du ellers spiser. De type produktene der har en tendens til å bli kastet, sier Heidenstrøm.

“Bruksanledninger” bli dermed et nøkkelord.

– For at en matvare ikke skal kastes, er det viktig at den har flere bruksanledninger. Jo flere, jo mindre er sjansen for at den kastes.

De matvarene med bare én anledning er dermed ikke nødvendigvis et så smart kjøp.

– Det er typisk den hylla i kjøleskapet med pesto, tacosaus og chutney, som blir stående og mugne, og som havner lenger og lenger inn i kjøleskapet før man ender med å kaste.

Her kan også butikkene komme mer på banen, og markedsføre de ulike bruksanledningene til produktet, mener hun.

---

Ekspertens praktiske tips

• Hvilke matvarer bruker du ofte og opp? Hold deg til dem. Det kan jo blitt litt kjedelig, men sannsynligvis fører det til at du kaster mindre.
• Planlegg uka med en viss fleksibilitet.
• Bruk fryseren. Frys ned i porsjoner dersom du vet du ikke blir å spise opp alt. Den boksen med middagsrester øverst i kjøleskapet, som blir glemt, frys den ned.
• Porsjonering er også en kilde til matsvinn. Vi porsjonerer ofte ris, pasta, potet og lignende feil. Prøv å tenk på hvor mye mat man faktisk spiser, og øv på å porsjonere riktig til deg og din familie.
• Ikke gi mat i gave til noen du ikke er sikker på at liker akkurat det du gir. Det står garantert mange bokser med rare krydder, og andre gaveprodukter, rundt omkring som aldri blir brukt. Det passer kanskje ikke inn i akkurat deres kosthold, eller de har ikke bruksanledninger til det.

---

Den siste årsaken til at vi kaster mat som Heidenstrøm trekker fram, er hvilken verdi vi tillegger matvaren.

– Når vi oppfatter at en matvare- eller rett har lav verdi, har vi lettere for å kaste den. Det handler ikke bare om hva den koster rent økonomisk, men om den har høy eller lav relasjonell verdi.

Lager vi maten selv fra bunnen av, eller lager den sammen med andre, har vi altså en tendens til tenke at den har høyere verdi enn om vi kjøper den ferdig.

– Da er det et viktig tiltak å prøve å tenke hvordan man kan tillegge matvarene en høyere verdi, og utover at det har høy pris. Man kan tenke seg at man lager mer mat sammen med andre, at vi er bevisste på at vi kjøper den maten vi liker, og at denne igjen kan brukes til mange forskjellige matretter.

[ Silje (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]

Planleggeren

Hjemme hos Erika Nesteng viser hun fram hagen som så smått har blitt preget av høst. På et lite område ved siden av huset dyrker hun pastinakk, gulrøtter, bladbete, brekkbønner og purre. Her står også et utvalg bærbusker.

Hun har sett seg nødt til å gjerde inn området, så ikke dyra i området skal forsyne seg.

Rett ved inngangsdøren står potter med urter, grønnkål, chili og tomater. Matauk og gjenbruk står sterkt hos Nesteng.

– Jeg er vokst opp med det. Og blitt bortskjemt på hjemmelaga mat, smiler hun.

Hun forteller om da hun som ung flyttet hjemmefra og til Trondheim.

– Jeg kunne ikke så mye. Etter tre uker kom mamma opp til unnsetning, og lærte meg å bake brød og lage fiskekaker. Og at kraft i grunnen lager seg sjøl. Det forutsetter bare at man er hjemme.

Hun ler av minnet. Men lærdommen har hun tatt meg seg videre inn i voksenlivet, og overført til egne barn. Det er viktig, mener hun. Og verken vanskelig eller tidkrevende, så lenge man setter av litt tid til å få oversikt og å planlegge en gang i uka.

På en søndag, for eksempel. Da ser Nesteng over hva hun har i skuffer og skap, og planlegger måltider for neste uke. Tar en titt i fryseboka si, hvor hun har oppført hva som ligger i hvilken skuff i fryseren.

Hun viser fram det sirlig oppførte systemet.

– Det tar kanskje et kvarter. Da slipper du å lure på hva du skal ha til middag klokka halv fem. Det er ingen som er kreativ etter at man kommer hjem fra jobb.

Men ingenting er skrevet i stein. Og man skal heller ikke være for hard mot seg selv: hverdagen er ikke alltid lik.

– Da ungene var små var jeg veldig opptatt av at alt skulle være laget fra bunnen av, hver dag. Jeg ble jo nesten sprø. Som mamma da sa: «man dævver ikke av en grændis i ny og ne». Man kan til og med spise den i sofaen, ler hun.

Hun anslår at hun bruker mellom 1500 og 2000 kroner på mat hver måned. Statens institutt for forbruksforskning har beregnet at nordmenn i aldersgruppen 31 til 60 bruker mellom 3 620 og 4 270 kroner. Med andre ord sparer Nesteng mye på sitt system.

[ Bullen nyter suksessen: – OL er ikke for alle (+) ]

Mange bekker små

Nina Heidenstrøm lar seg imponere av Erika Nestengs praksiser for å redusere matsvinnet til tilnærmet null.

Hun forteller at det for de fleste likevel er lite “men” her. Dersom en ikke har fleksibilitet i planleggingen, kan planleggingen i seg selv være en kilde til matsvinn.

– Ofte skjer det ting som ikke er planlagt: du blir bedt bort eller får besøk, eller har ikke så lyst på den middagen og kjøper noe annet. Så havner den maten du kjøpte litt bakerst i både bevisstheten og kjøleskapet.

Da kan vi få litt vansker med å finne ny bruk til maten vi skulle ha spist til en bestemt middag.

– Derfor argumenterer vi for at man bør planlegge fleksibilitet. Ha en eller to åpne dager slik at du har mulighet til å skyve litt rundt på middagene. Også kanskje ikke planlegge for altfor lang tid fram av gangen.

Heidenstrøm forteller at ikke alle kan være engasjerte. Til det har vi for mange prosjekter i livet. Kanskje er det for ambisiøst for travle barnefamilier å skulle rekke å koke kraft på skall og skrell på en onsdag ettermiddag.

Men man kan finne de løsningene som passer, og ta en vurdering på hvor mye tid og energi man har til det. For alle monner drar, og privatpersoners valg kan ha stor effekt, understreker hun.

– Det hjelper fordi vi som privatpersoner står for halvparten av det totale matsvinnet i Norge. Når vi vet det, og at matsvinn står for ti prosent av det totale klimagassutslippet globalt, sier det seg selv at det monner ganske stort å redusere hjemme.

[ Flere skal lære «helsenorsk»: – Kompetanse kommunen har god bruk for ]

Ligger fremtiden i fortiden?

Fra 2015 til 2020 reduserte vi matsvinnet vårt med omtrent ti prosent, forteller Heidenstrøm. Bransjeavtalen som ble inngått i 2017, med et mål om å reduserte med 50 prosent innen 2030, har sannsynligvis hatt en effekt.

Men som Nesteng tror hun likevel at vi også må se bakover i tid for å ytterligere få bukt med problematikken i fremtiden. Å legge merke til bestemors matvaner kan være ganske så lurt.

– Vi ser i våre studier at i etterkrigstiden i Norge var praksisen rundt det å håndtere maten helt annerledes, og mer bærekraftig enn i dag. Selv om vi ikke tenkte på det som bærekraftig den gang, men som nødvendig økonomisk. Man var nødt til å utnytte de ressursene man hadde, sier hun, og fortsetter:

– De yngre generasjonene kan lære mye av de eldre om bærekraftig matforbruk. Det er viktig at den kunnskapen går i arv, at vi kan lære oss å ta vare på maten vi kjøper.

Det gjelder å tørre

Det nærmer seg lunsj på kjøkkenet til Erika Nesteng.

Hun åpner kjøleskapet og henter fram noen kokte gulrøtter, linser og poteter fra tidligere måltider.

– Så kan vi ta noen egg, sier hun.

Det er ikke så nøye at ingrediensene ikke alltid kulminerer i en kjent matrett. Litt herfra og litt derfra kan bli like godt.

– Og det er ikke alltid det blir bra. Men vi må tørre å prøve. Og så lærer man etter hvert hva som passer sammen og ikke. Det er mye mindre skummelt enn folk tror.

[ Backstreet Girls til Fredrikstad: – Vi røyker og drikker og håper vi overlever lengst mulig ]