– Jeg synes at det i politikken er mange folk som er opptatt av prestisje.
Jonas Qvale, som siden 2018 har ledet Bymiljølista (BML) i Fredrikstad, minnes begynnelsen på sin politiske karriere.
Han har alltid vært politisk engasjert, forteller han. Men det var først da BMLs første leder, Svein Bendik Hansen, begynte å dukke opp på arbeidsplassen hans og stille spørsmål, at tanken om å ta det et steg videre begynte å forme seg.
– Det var vel i 2008. Den gang jobbet jeg på Blå Grotte. Hansen kom og spurte meg direkte om hvordan noen planlagte kutt ville påvirke oss. Det synes jeg var veldig fint, at han kom og spurte «de på gulvet», sier han.
Og det var nettopp den direkte tilnærmingen, og engasjementet for bymiljøet, som fenget Qvale.
Han delte noen av innleggene deres på Facebook, for å hjelpe med å få til nok underskrifter til å stille til valg. Så bidro han med å designe valgmateriell. Og så ble han med.
– Svein Bendik var en veldig god politiker. Han var en sånn dreven fyr som spiste sakspapirer til frokost. Det var noen store sko å fylle etter at han gikk bort.
I 36 år har Bymiljølista hatt representanter i bystyret. Fri fra prestisje og ambisjoner om å klatre, forteller Qvale.
– Veien inn til oss er veldig kort. Det er bare å slå på tråden. Vi er bare her i Fredrikstad, og vi søker ingen plass på Stortinget eller andre fancy greier. Egentlig er vi ikke politikere, noen av oss, det tror jeg er litt styrkende. Vi bryr oss om hva som er best for innbyggerne i kommunen, fra sak til sak.
---
Bymiljølista i Fredrikstad
- Stiftet 13. mars 1987.
- Hatt representanter i bystyret siden oppstart.
- Partipolitisk uavhengig og lokal valgliste.
- Hovedsaker er miljø, barn og unge, kultur og solidaritet.
---
Brysomme bygdelister?
– Så vidt jeg husker har man eksempler på slike lister fra perioden etter andre verdenskrig og fram til i dag.
Det sier Harald Borgebund, statsviter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.
Han forklarer at by- og bygdelister tar utgangspunkt i lokale spørsmål og saker som har stor betydning for innbyggerne, og at de ofte er enkeltsakslister eller bare er opptatt av noen få saker.
Slik kan de være mer tydelige og direkte i sin kommunikasjon med velgerne, sier Borgebund, i motsetning til partiene som ofte må avveie ulike saker og spørsmål opp mot hverandre.
– Det gjør at de kan få ganske stort gjennomslag, slik som i tilfellet med bompengepartiet.
Noen ganger gror lokallistene seg ordentlig fast i lokalsamfunnet. Som Bymiljølista med bystyrerepresentanter siden 1986, eller By- og bygdelista på Hamar, som hadde ordfører i 12 sammenhengende år.
Men som regel har de mer til felles med døgnfluer enn motstandsdyktige trær, forteller Borgebund.
– De kan gjøre det bra i et valg eller to, kanskje maks tre. Så forsvinner de. Det er ofte fordi de tradisjonelle partiene kan se på by- og bygdelistene som en utfordring eller trussel, og dermed forsøke å endre politikken sin.
For bygdelistene kan bli litt brysomme for de etablerte partiene, særlig hvis de havner på den berømte vippen.
– Enkelte partier kan ønske å ikke samarbeide med listepartier, som gjør at det til syvende og sist blir vanskeligere å skape et styringsdyktig flertall. Det gjør at koalisjonene kan sprike litt mer, med større politisk avstand, som kan gjøre det vanskeligere å vedta budsjett og større saker.
Biter seg fast
På et eller annet vis har Bymiljølista i Fredrikstad unngått å møte samme skjebne som de kortlevde lokallistene ofte spås. Borgebund kaller BML et unntak, og tror det handler om at de har klart å få en bredere plattform.
– Noen ganger vil dette også avhenge av hvilke personer som fronter listene. Er det politikere med ganske bra appell, som også kan gjøre seg gjeldende i ulike spørsmål, vil de lettere kunne opprettholde posisjonen sin, sier han.
I Fredrikstad ble Bymiljølista startet som en protest mot rivingen av trehus i sentrum, kan Jonas Qvale fortelle.
– Siden har det utviklet seg til å bli et parti som favner hele spekteret, og behandler alt av politiske saker.
Det, og friheten de har til å sette sak over parti, tror han er blant hovedgrunnene til at de får plass ved hvert valg.
– Vi er nok litt mer kompromissvillige. Vi innser at for å gjennomføre politikk i Fredrikstad, må vi bli enige med andre, inngå kompromisser og finne løsninger. Det tror jeg vi alltid har vært flinke til. Jeg synes det er trist når jeg ser at et parti stemmer mot en sak de egentlig er for, fordi et annet parti har foreslått den.
– Det hadde vært bedre å samles om noe vi alle er enige om.
Sier nei til sjødeponi
Tiden da Bymiljølista i Fredrikstad var en ensaksliste er altså over for mange år siden. Nå har de velgere som også kan stole på at lista tar stilling til flere av de store, politiske spørsmålene som kommer til overflaten i byen.
Et av de mest debatterte, er hvor massene fra den planlagte mudringen i Borg Havn skal plasseres. Miljøpartiet de Grønne i Fredrikstad har stilt et ultimatum: de vil kun samarbeide med den ordføreren som lover å vedta at massene skal legges på land.
Det høres jo i utgangspunktet ut som noe en by- og bygdeliste som Bymiljølista kunne funnet på også, som heller ikke ønsket et sjødeponi.
– Det er ikke umulig at vi også kunne stilt et slikt ultimatum, men jeg tror vi i første omgang vil prøve å bruke gode argumenter og fornuft, sier Qvale.
Slik han leser ultimatumet vil MDG da kunne samarbeide med Høyre, og styre med dem.
– Da ville vi fått en helt annen retning i kommunen, med mer privatisering og mer salg av det vi eier. Mudringssaken er veldig viktig, men det er mye annet som er viktig også. Hvordan skal barn og unge ha det? Hvordan skal vi klare å hjelpe ungdom som sliter? Det er ting jeg tenker ikke vil bli ivaretatt.
Men, sier han, de kommer til å slåss for å få mudderet på land:
– Mudringen må gjøres med absolutt de beste metodene.
– Vi er vanlige folk
– Foruten mudringssaken, hvilke saker er det Bymiljølista anser som viktige å fronte i valgkampen?
– Det vil fortsatt være nærmiljøer, og det å gjøre det trivelig der folk bor. Vi er opptatt av barn og unge, og vi synes det er veldig viktig at vi satser skikkelig på kultur i Fredrikstad, selv om vi har dårlig råd, svarer Qvale.
Altfor store byutviklingsprosjekter derimot, kan det gjerne brukes litt mindre penger på, mener han.
– Vi kommer kanskje ikke til å pushe Arena Fredrikstad så veldig. Vi ønsker oss et samarbeid med det private, for ikke å belaste kommuneøkonomien. Vi vurderer saker etter hvorvidt det treffer barn og unge, og en hockeyarena treffer ikke alle.
Og så vil de fortsette å kun være ambisiøse på innbyggernes vegne.
– Vi er engasjerte, lokale, vanlige folk som er opptatt av Fredrikstad, hvordan vi har det sammen her, uansett hvilket parti du egentlig hører til. Vi tar med oss spørsmål og undringer fra befolkningen, rett inn i politikken der avgjørelsene tas. Det tror jeg er styrken vår.
---
Bymiljølistas hovedsaker
- Vern av grøntområder
- Økt grunnbemanning i oppvekst og helse
- Bevare barneskolene som senter for lokalmiljøene
- Reklamefrie arenaer for barn og unge
- Aktivitetsplasser for alle aldre.
- Fagmiljøer innen kunst og kultur
- Sammenhengende gang- og sykkelstier, også i distriktene
- Utvidelse av fergetilbudet til en gratis elvemetro
- Værstasjon i Fredrikstad
- Et godt kollektivtilbud i hele kommunen
- En bedre sosial boligpolitikk
- Barna først
- Nei til profitt på velferd
- Lavere politikergodtgjørelser
- Økonomisk tak for Arena Fredrikstad
- Landdeponi for mudderet i Borg havn
- Ja til naturgress
---
