I 2018 så nordmenn en sommervarme de sjelden får oppleve. Det var kjærkommet for noen, og en plage for andre.
For bøndene var det et mareritt. Tørkesommeren, som den blir kalt, påførte ifølge NRK bøndene et tap på anslagsvis 5-6 milliarder kroner.
Nå, i 2023, sliter europeiske bønder stort med tørke og vannmangel. I Spania har de så voldsomme utfordringer at myndighetene har bestemt seg for å gå inn med over 2 milliarder euro til tiltak.
På en gård i Onsøy i Fredrikstad går heltidsbonde og nestleder i Onsøy Bondelag, Henrik Valle (31), rundt og håper. Flere uker med mange varmegrader og veldig få regndråper har satt han i en kinkig situasjon.
– Det står litt stille nå. Jeg skulle gjerne ønsket at det kom litt regn. Nå står graset og kornet og stagnerer. Men vi må ha trua, og være optimister, sier han.
Valle forteller at de som har egne dammer eller tjern, får vannet.
– Hadde jeg hatt vanntilgang, skulle jeg gjerne vannet, sier bonden, mens han graver lett med fingrene i den grå vekstjorda på toppen av åkeren.
[ Klimaforsker om framtidsutsiktene: – Det er ikke dommedag. Det er verre enn som så ]
Så tørr var mai i sør
Meteorologisk institutts indeks for skogbrannfare viser nå og de nærmeste dagene stor fare for at grunnen antenner rundt hele Oslofjorden. Det tørre krateret strekker seg fra østlige Agder til langt nord i Telemark, deler av gamle Hedmark, omfatter så å si hele Viken fylke og strekker seg videre et godt stykke inn i Sverige.
To mål skog brant ned i nettopp Onsøy i forrige uke, få kilometer fra gården Henrik Valle driver.
Østlandet sett under ett fikk i mai 60 prosent mindre nedbør enn normalt, som er den 21. tørreste mai måned siden målingene startet. I Fredrikstad innførte kommunen forrige uke forbud og restriksjoner knyttet til vanning, og det er plassert ut store varselskilt ved utfartssteder for å advare mot all aktivitet som kan lede til skogbrann.
Likevel er jordbrukeren ikke bekymret. Ennå.
– Ikke hittil, vi har fått en god spiring sånn sett og det er fremdeles fuktig i bakken. Jeg har sådd litt dypere i år, som var litt heldig. Sår man for grunt, kan det ofte skje at det tørker på toppen.
Valle graver litt dypere enn i sted. Noen centimeter ned, er jorda heldigvis svartere.
Men dersom regnet fortsetter å utebli, blir ståa ganske annerledes.
– Det blir lavere avling hvis vi ikke får noe regn. Vi krysser fingrene for at det ikke blir som i 2018, sier Valle.
[ Skogbrannfare i store deler av Sør-Norge ]
Gir det én til to uker
Før 17. mai var Onsøy-bonden sikker på at de 12-13 millimeterne med regn, som var meldt, ville komme.
– Det kom én og en halv millimeter. Da ble jeg litt skuffa.
Valle grubler også litt på om han må bytte beitet til dyra tidligere enn planlagt.
– Da kan det potensielt bli fôrmangel. Hittil ser det fint ut, det graset vi skal slå, men problemet er at jeg nesten ikke tør å slå nå. Gjør jeg det, kan det fort bli sviing, og så kommer det ikke opp igjen og vi får ikke en bra andreslått.
– Så vi håper på litt mer fukt i bakken nå, slår Valle fast.
Han blir bekymra hvis det går enda en uke uten regn.
– Vi bør få regn i løpet av et par uker. Én uke til, så starter bekymringa, men med to uker til uten regn kan det bli leit. Da får vi svidd gras.
Med en betydelig redusert eller ødelagt avling, vil det bli mindre matkorn og mindre fôr til beitedyra, som igjen vil føre til at bonden må handle inn fôr og slakte dyr til vinteren som følge av fôrmangel. Ikke bare graset får svi, det gjør også inntektene.
[ Bøndene får 23 prosent inntektsvekst – SV sikrer flertall for jordbruksoppgjøret ]
Bondelaget: – Det er for tidlig
Sentralt i Norges Bondelag følger de situasjonen tett, ifølge generalsekretær Sigrid Hjørnegård – både det våte nord og det tørre sør.
– Vi ser, hører og registrerer at det er uvanlig tørt i sørlige deler av landet for denne tiden av året. Samtidig er det uvanlig kaldt og vått lenger nord. Bondelaget kartlegger situasjonen og følger nøye med via fylkeslagene våre. Vi vurderer hvilke tiltak som kan settes inn dersom det ikke blir regn i sør, varmere i midten av landet og tørrere i Nord-Norge, sier Hjørnegård til Dagsavisen.
Hvilke tiltak det kan bli aktuelt å iverksette, vil hun ikke gå nærmere inn på ennå. Generalsekretæren opplyser at Bondelaget foreløpig har fokus på å veilede bøndene. Hun er godt kjent med at norske bønder nå gjør vanskelige vurderinger hver dag.
– Vi driver jo en utendørsidrett, som gjør oss avhengig av vær og vind og som fort kan få konsekvenser for korn og gras. Nå er det meste sådd, så bønder vurderer blant annet hvordan de skal legge opp gjødslinga for å treffe veksten når den trenger mer næring.
– Med det knusktørre 2018 friskt i minne – hvor bekymra er du nå?
– Det er for tidlig å begynne å trekke paralleller til 2018.
– I hvilken grad har forbrukerne grunn til bekymring?
– Det er altfor tidlig å spekulere i hvordan og om forbrukerne vil merke dette, slutter Hjørnegård.
[ – Det har blitt så mye viktigere for meg at verden er varmere, med Vår i den ]
[ Aksel (27) sa opp jobben for å dyrke grønnsaker på heltid ]
