Nyheter

– Bompenger på Kjøkøysund bru er i Nedre Glommas interesse

Hvaler kan se langt etter nye bruprosjekter, mener Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad næringsforening. Men han roser Paul Henriksens initiativ.

– Fylkeskommunen har knappe rammer – betaler de Kjøkøysund bru, blir det enda mindre av egenandelsmidlene. Staten krever normalt 20 prosent egenandel, resten finansiert av bompenger. Det er derfor i Nedre Glommas interesse å godta bompenger på Kjøkøysund bru. Men det er få som har tenkt slik foreløpig, sier daglig leder i Fredrikstad næringsforening, Kjell Arne Græsdal til Dagsavisen Demokraten.

Et samlet Nedre Glomma

Fredrikstad, og i noen grad Sarpsborg, har fortsatt betydelige utfordringer på fylkes- og riksveier, selv etter at Bypakke Nedre Glomma Fase 2 ble vedtatt i april, mener Græsdal.

– Mange av bruene i Østfold ble bygget på 50- og 60-tallet med en antatt levetid på 50 år. Nå bygger vi for 100 år. Tilstanden på bruene våre er ifølge fagfolkene våre godt kjent, og er dokumentert i en lukket fagdatabase kalt BRUTUS. Det er vanlig at man forlenger levetiden på bruene ved å sette vektbegrensninger. Det er gjort både på Kråkerøy – og Kjøkøysund bru.

I Fredrikstad har vi arbeidet for å bedre fremkommeligheten og redusere sårbarheten på veiene våre siden midten av 1990-tallet, uten at resultatet kan sies å ha blitt særlig bedre.

—  Kjell Arne Græsdal, Fredrikstad næringsforening

Tidligere Hvaler-ordfører Paul Henriksen etterlyser en klar plan for å erstatte det han kaller kommunens livslinje – bruene på Hvaler. Som Dagsavisen Demokraten tidligere har omtalt har trafikanter i flere år vært bekymret for tilstanden på Asmalsund bru. Med betong i oppløsning, svai på brua og synlige rustne armeringsjern.

Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad næringsforening mener hele Nedre Glomma-regionen må sees under ett.

– En ny bru koster grovt regnet ca. 70.000 kroner per kvadratmeter i brudelen som har spenn. Det er med andre ord snakk om betydelige kostnader. Det vil overraske meg om det plutselig blir funnet midler over statlige budsjetter når staten ikke stiller med midler til eksempelvis Sarpsbrua som ligger inne i bypakke 2, sier Græsdal.

Statens vegvesen har tidligere utarbeidet et forsterkningsforslag for Asmalsund bru. Med tårn og skråkabler over hver pilar.

Mangelfull finansiering

Paul Henriksen på Hvaler mener øysamfunnet igjen må avfinne seg med bompenger. For å sikre trygge bruforbindelser.

– Selv om ingen av oss ønsker bompenger, tror jeg vi ikke kommer unna å bidra gjennom bompengesystemet. Upopulært å si dette selvsagt, men her er det realisten i meg som slår inn, sa han nylig til Dagsavisen.

Veisystemet på Hvaler, Kjøkøybrua og Asmaløybrua fremstår som nedslitt og til dels utdatert tatt i betraktning den store trafikkøkningen vi har hatt de siste tiårene, mener Henriksen.

– Spesielt bruene bør inn i Nasjonal Transportplan, her kan politikerne lokalt være pådrivere. Fylkespolitikerne er imidlertid de som først og fremst bærer et betydelig ansvar.

Hvaler kulturvernforening har fått det historiske utsmykkingsoppdraget på den nye barne- og ungdomsskolen på Asmaløy. – Nå trenger vi bilder fra din skolevei på Hvaler, smiler foreningens leder, Paul Henriksen.

Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad næringsforening minner igjen om utfordringene og mangel på statlig finansiering av store bruprosjekter i Nedre Glomma.

– Det er riktig av Paul Henriksen å ta til orde for at Hvalersamfunnet tar en diskusjon om hvordan de ønsker å være tilknyttet Nedre Glomma, og storsamfunnet, på en rekke områder. I alle fall innen samferdsel. Å bedre energitilgangen tok tolv år, sier han.

Ønsker kommunal samferdselssjef

Hadde samspillet fungert bedre med Hvaler innlemmet i storkommunen Fredrikstad?

– Samferdsel har lite med kommunepolitikk å gjøre. Kommunens rolle er å godta premissene eller ei. Svarer de nei har fagetatene 2–300 andre prosjekter de skal levere på. Ett prosjekt mindre gir ikke nødvendigvis mer bekymring, svarer Græsdal og legger til:

– Siden Fredrikstad kommune ikke har noen i administrasjonen som jobber aktivt med samferdselsutfordringer ville heller ikke Hvaler-øyene fått drahjelp av Fredrikstad. Vi har anbefalt kommunen å sette på en samferdselssjef, som pådriver og vaktbikkje. Slik at vi velger løsninger som er gode nok, og følger politiske vedtatte mål.

– I Fredrikstad har vi arbeidet for å bedre fremkommeligheten og redusere sårbarheten på veiene våre siden midten av 1990-tallet, uten at resultatet kan sies å ha blitt særlig bedre, avslutter daglig leder i Fredrikstad næringsforening, Kjell Arne Græsdal.

Kjell Arne Græsdal er daglig leder i Fredrikstad næringsforening.

Mer fra Dagsavisen