Nå vil Hvaler ha turisme hele året

Nå jobbes det målrettet blant annet for å utvide turistsesongen i øyparadiset, som har størst hyttetetthet i landet. Hvaler har mange fyrtårn, men trenger også noen «fyrtårn» i reiselivet.

– Hvaler-turisme dreier seg ikke bare om folk som kommer utenfra og kjøper en is, poengterer næringssjef Bjørn Winther Johansen.

Begrepet «Hvaler hele året» har fått fotfeste, og for første gang er «alle» om bord, eller har plass rundt bordet, om du vil – i nyopprettede Hvaler destinasjonsråd, et forum hvor forvaltning, frivillighet og næring jobber sammen.

– Dette er skikkelig spennende, nå er jeg veldig optimistisk. Hvaler har jo alltid kalt seg en turistkommune, men egentlig aldri gjort noe konkret eller erkjent det på noe vis. Nå har politikerne våknet, reiselivet ser forhåpentlig at vi mener alvor og mange bedrifter sier at vi skal jobbe for å utvikle et helhetlig produkt – med det ekte Hvaler som ressursgrunnlag, sier næringssjefen, som også er leder av destinasjonsrådet.

Der har han og kommunen fått selskap av kulturvernforeninga, næringsforeninga, hytteforeninga, Visit Fredrikstad og Hvaler samt Oslofjordens Friluftsråd.

Det er en godtepose av ting som skjer på Hvaler nå.

—  Maya Nielsen, Visit Fredrikstad og Hvaler

Ja, nå sitter selv Ytre Hvaler nasjonalpark rundt idébordet. Det var ingen selvfølge.

– At nasjonalparken er kommet inn som aktør i reiselivsutviklingen, er nytt. Jeg var ordfører da nasjonalparken ble etablert. Det var veldig preget av vernetanken. Med all mulig respekt for det, for vernetanken skal ligge der fortsatt, men nå har det skjedd noe også overordnet og på miljødirektorat-nivå med tanke på å bruke nasjonalparken, mener Paul Henriksen, som tidligere har vært ordfører og nå leder Hvaler kulturvernforening.

Han påpeker at kun en liten del av nasjonalparken er landbasert, og brenner for å bruke den som trekkplaster på turister hele året.

– Det er viktig at man må kunne gå inn i nasjonalparken og bruke den uten å ødelegge den, ved å tilrettelegge i ytterkant for mer skilting og parkering, for at folk skal få tilgang, mener han.

Fylt av optimisme og pågangsmot for et skikkelig Hvaler-løft, er også daglig leder i Visit Fredrikstad og Hvaler, Maya Nielsen.

– Vi er inne i en stim av gode reiselivsprosjekter, med hoteller både her og der samt nye utviklingsprosjekter. Det er en godtepose av ting som skjer på Hvaler nå, så nå må vi bare bruke muligheten, mener hun.

[ Norske koraller kan redde Sveriges siste korallrev ]

Vinterturisme

Hvaler er, med sine 4.362 hytter, Norges åttende største hyttekommune og den med størst hyttetetthet av dem alle.

Øyparadiset av 830 øyer, holmer og skjær har få faste innbyggere, bare rundt 4.500, mens innbyggertallet eksploderer om sommeren. Da har Hvaler også klart flest korttidsbesøkende. Ved hjelp av en ekstern leverandør, ble det målt i overkant av 30.000 mennesker på Hvaler i pinsen 2020, viser en mulighetsstudie fra reiselivsrådgiverne i Mimir Consulting.

Samtidig har Hvaler få tradisjonelle reiselivsaktører innen kjernenæringer som overnatting, servering, aktivitet/opplevelse, transport og formidling. Destinasjonen har også få gjestedøgn i kommersielle anlegg, påpeker mulighetsstudien.

– Vi har manglet hotellsenger, men det kommer nå. Det må hoteller til for at vi skal lykkes med et Hvaler hele året, påpeker Nielsen.

---

Overnattingsaktører i dag

• 1 hotell, Hvaler Gjestgiveri med 14 dobbeltrom.

• Sandbrekke gjestegård, som har åpent på ordinær basis i juli, resten av året åpent for grupper.

• Sauevika leirsted, driftet av Normisjon, med 19 rom og rundt 80 senger.

• En del utleiehytter og -leilighetsanlegg, herunder 8 kystledhytter.

• 2-3 campingplasser + 2 tilrettelagte teltplasser/friluftsområder.

• 1 fyr som leies ut av Oslofjorden Friluftsråd.

Kilde: Mimir Consulting

[ Kystledhytter: Bookingsystemet brøt sammen ]

God start på kystled-utleie

Utleie av de åtte overnattingstilbudene i kystleden på Hvaler har fått en solid start.

Antall bookingdøgn i 2022:

• Brekke skole: 99 • Klyven (Brottet): 103 • Mundastua (Brottet): 108 • Stenhoggerhytta (Brottet): 113 • Rekefabrikken: 133 • Homlungen fyr: 134 • Akerøya: 54 • Lauer: 78.

Antall bookingdøgn hittil i 2023, etter to dagers åpen booking:

• Brekke skole: 69, Klyven (Brottet): 42, Mundastua (Brottet): 50, Stenhoggerhytta (Brottet): 61 • Rekefabrikken: 118 • Homlungen fyr: 134 • Akerøya: 49 • Lauer: 54.

Kilde: Hvaler kulturvernforening/ Oslofjorden Friluftsråd

---

Hvaler hele året-ambisjonen innebærer både vinterturisme, med aktivitet og opplevelse som trekkplaster, samt å strekke sommersesongen.

Det jobbes med å få inn flere gründere. Det nevnes kajakk og andre vannaktiviteter, øyhopping, turer og kafeer foruten utleielokaler, som kan utnyttes bedre til både underholdning og til å ta grep om kurs- og konferansemarkedet.

Næringssjefen ønsker seg noen fyrtårn i så måte:

– Det handler om å se mulighetene. Jeg var på et foredrag med en som hadde studert master i reiseliv, som etter å ha startet for seg selv på Ås, begynte å arrangere vandring i Lysefjorden vinterstid. Alle sa det var umulig, men det ble en kjempesuksess. Så vi trenger å få inn folk som ser mulighetene. Samtidig må kommunen tilrettelegge for toaletter, parkering og informasjon samt eksempelvis utsetting og opptak av kajakk, sånn at ting fungerer for turistene som kommer, påpeker Johansen.

Trioen Nielsen, Johansen og Henriksen ønsker seg et økosystem av aktører. De store løfter de små, og omvendt. Under en større reiselivskonferanse i Brottet Amfi nylig, fikk de se konturene av et slikt økosystem. For eksempel da to kommende hotelletableringer tok opp ønsket om å bruke lokalt næringsliv.

– Kjernen i prosjektet er nettopp at store aktører skal løfte de mindre. Og har et hotell små opplevelsesleverandører rundt seg, blir hotellet også mer attraktivt. Altså et økosystem, forklarer Johansen.

Han håper resultatet blir vekst for etablerte aktører samtidig med at Hvaler tiltrekker seg nye etableringer gjennom gründere i reiselivet:

– Der er det et potensial for flinke, yngre folk, som ønsker å utvikle butikk med Hvalers natur, historie og alt vi har å by på som ressursgrunnlag.

[ Den nye Hvaler-ferga får navn etter kvinnelig pioner ]

Forpliktelse har tatt tid

Gamleordfører Henriksen er ikke ukjent med å se på hvordan hele Hvaler kan få et løft mens det trekkes i ulike retninger. Derfor er han glad for å kunne spore en viktig endring, vel vitende om at 35 prosent av Hvaler-turistenes konsum tilfaller næringer utenfor reiselivet, slik mulighetsstudien fra Mimir Consulting viser.

– Det jeg opplever som nytt og veldig spennende, synliggjort gjennom konferansen 14. mars, er den erkjennelsen av at vi må ha en felles forståelse av hvordan reiselivet på Hvaler etter hvert kan utvikles. Den dimensjonen, samarbeid og koordinering, den har vært mangelvare i mange sammenhenger, slår Henriksen fast.

Den nye optimismen og lagtanken har oppstått etter en svært langvarig prosess. Ti år er gått siden forprosjektet ble lagt fram.

– Forprosjektet konkluderte med at vi må ville noe med reiselivet på Hvaler, og at politikere og administrasjon må forplikte seg og forstå at det er en reiselivskommune, forteller Nielsen.

Etter flere år kom Bjørn Winther Johansen inn som næringssjef og bestilte den nevnte mulighetsstudien.

– Det ga en bred prosess, som involverte alle aktører på Hvaler og som forankret det veldig godt. Det ga en dyp og bred enighet om at reiselivssatsingen er viktig og riktig, fortsetter Nielsen.

Så sent som i september i fjor ble Hvaler destinasjonsråd dannet, etter modell fra Nasjonal reiselivsstrategi 2030, som Innovasjon Norge utarbeidet på bestilling fra Solberg-regjeringen. Et springende punkt i den er destinasjonsledelse, som Hvaler er et av de første stedene til å teste ut gjennom destinasjonsrådet.

– Modellen er jo å sette alle interessentene i reiselivet på Hvaler rundt bordet for å diskutere reiselivssaker og utvikle reiselivet på Hvaler, forklarer Nielsen.

[ Vasking av mudringsmasser ga positive resultater ]

Målet med reiselivsutvikling er å løfte hele lokalsamfunnet, påpeker næringssjefen:

– Alle rundt samme bord har gitt politikerne en helt annen innsikt og forståelse i reiselivet og dets betydning. Det handler også om tilbudet som utvikler seg lokalt, som innbyggerne får glede av og som lokalsamfunnet er en del av. Det har man ikke snakket så mye om før. Det kan bidra til flere arbeidsplasser og nye innbyggere. Det blir mer attraktiv å bo på Hvaler, jo flere tilbud vi utvikler til besøkende, forklarer han.

De konkrete målene som er satt knyttes til verdiskaping og omsetning – ikke i å telle turistene – og gjelder bærekraft, andel økte produkter og økt verdiskaping i skuldersesong (forlengelsen av høysesong. Målene er satt for et samlet næringsliv på Hvaler, som kjennetegnes av restaurant og servering, byggenæring, marinavirksomhet og annet knyttet til båt samt landbruket.

I støttemidler fra Innovasjon Norge ligger det allerede en forpliktelse. Destinasjonsrådet har fått innvilget 750.000 kroner til produktutvikling samt 235.000 kroner til kompetanseutvikling, som innebærer at en del bedrifter har forpliktet seg til å jobbe sammen for en næringsrettet utvikling av reiselivet på en bærekraftig måte.

– Hvis vi oppfører oss pent og gjør som vi skal, får vi 750.000 to ganger til innenfor treårsperioden støtten gjelder, opplyser Maya Nielsen.

[ Sissel tar tilbake samisk stolthet på Hvaler: – Det har blitt gjort så mye urett ]

– Det som skal skille oss fra andre reisemål

I Hvalers nevnte primærnæringer ligger også musklene til å starte økosystemet, mener næringssjefen.

– Hvaler ville aldri sett ut som i dag hvis vi ikke allerede var en turistkommune gjennom alle hyttene våre – deltidsboligene, som vi kaller dem. For hyttefolket handler i butikkene, går ut og spiser, fyller bensin og snekkerne pusser opp hyttene deres. Så hele næringslivet på Hvaler er avhengig av hyttene og de besøkende. poengterer Johansen.

Han tror også det ligger stor gevinst i, for et småsamfunn, at kommersielle og ideelle krefter sammen legger hodene i bløt.

– Man kan lære av hverandre. Kulturvernforeninga har jo dette sterke eierskapet til kystkulturen, identiteten og Hvalers verdier, og det kan også næringa bruke i sin kommunikasjon. For folk er på jakt etter det ekte. Det er det som skal skille oss fra andre reisemål: Nasjonalparken, kystkulturen, naturen vår. Ro og fred, det åpne landskapet.

– Det er det folk har søkt til her i mange, mange tiår, nikker Paul Henriksen anerkjennende.

Hvaler kulturvernforening har fått 75.000 kroner i støtte fra fylkeskommunen til å utvikle et samarbeid med Stiftelsen D/S Hvaler, og ser for seg å tilby pakketurer når MS Hvaler snart kommer i drift igjen. På brygga ved Brottet er det allerede bygget et naust på dugnad, som depot til turbåten.

– Ideen er å ta turister fra Fredrikstad med båten ut til Brottet, for eksempel for en jazzhelg her med bevertning. Det er et typisk reiselivsprodukt som vi har veldig tro på, forteller Henriksen.

Næringssjefen er opptatt av ikke å se begrensninger:

– Næringa har en mulighet til å sette sammen gode opplevelser og trekke gjester. Selv om kulturvernforeninga er ideell, har den jo kommersielle elementer i seg. Det er viktig for foreninga å få besøk hit, at folk tar betalt for noe. På samme måte som vi ønsker at de skal dra videre og legge igjen penger på en restaurant. Alt henger sammen.

– Men vil folk på Hvaler ha mer turisme?

– Det er et relevant spørsmål om hvor terskelen går, som også hører med i diskusjonen vi har i destinasjonsrådet, mener Henriksen.

[ Klage på Hvaler-vedtak avvist: – Nå er det Fredrikstad-politikerne sin tur ]

---

Reiselivets betydning

• En viktig bidragsyter til opprettholdelse av bosetting og lokal verdiskaping.
• En næring som skaper arbeidsplasser, med betydelig skatteeffekt og integrering av arbeidstakere med ulik etnisk og sosial bakgrunn.
• Konsulentselskapet McKinsey framhever reiseliv som en av Norges ti mulighetsnæringer, sentrale for norsk sysselsetting og verdiskaping i framtiden.
• Reiselivsnæringen kan oppnå vekst i verdiskaping på 45 milliarder kroner fra 2020-30.
• Tall for sektoren i 2019 (før pandemien):
• 4,2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), som utgjorde 127,7 milliarder kroner.
• 7 av 100 jobbet i reiselivsnæringen, som totalt sysselsatte 171.200 arbeidstakere.
• Samlet turistkonsum: 193,9 milliarder kroner.
• Eksportandel av de reisendes samlede konsum: 31 prosent (59 mrd. kr).

Kilde: Bransjeforeningen Norsk Reiseliv

---