Fairuz løper 40 for 40

Det er nok langt vanligere å møtes i gode venners lag eller arrangere en fest når man runder år, enn å gjennomføre en 40 dagers runstreak. Men for Fairuz Syed Ahmad er det blitt en slags tradisjon å løpe inn bursdagen. Slik som for to år siden, da hun hadde en runstreak på 100 dager fram til 38-årsdagen.

– Da hadde jeg planlagt å løpe 38 kilometer på bursdagen min, men det orket jeg ikke, ler Syed Ahmad, som løper mest for sin egen del.

– Året før løp jeg 37 dager i strekk og avsluttet med Glommastien, som er 37 kilometer. Jeg har det med å komme med crazy stunts, ler hun.

En frihetsfølelse

Planen var å løpe de siste 40 kilometerne på Lisleby stadion, men den har hun fått beskjed om at er stengt på grunn av snømengdene.

– Da løper jeg dem et annet sted i vakre Fredrikstad, sammen med noen trofaste løpevenner, sier hun.

Selv om Fairuz Syed Ahmad løp mye som ung, tok etter hvert rollen som mor og hverdagslivet all tiden hennes i mange år.

– Som firebarnsmor er det ikke lett å finne tid til å trene. Men etter hvert som barna har blitt større, har jeg funnet igjen løpegleden. Jeg begynte å løpe i 2016. Da løp jeg for det meste alene. Og så i 2019 ble jeg med i Fredrikstad IF. Det var veldig bra, for da jeg løp alene gjorde jeg alle nybegynnerfeilene i boka og endte opp med beinhinnebetennelse. Jeg var ikke så flink til å lytte til kroppen, og ble litt for ivrig.

– Hva er det som er fint med løping?

– Det gir en sånn frihetsfølelse. Også synes jeg det er gøy. Man får en god følelse både under og etter, og jeg kan bare være for meg selv og tenke alle tankene eller ikke tenke i det hele tatt. Løping er personlig og individuelt. Bare en god følelse, rett og slett.

[ Nyttårsforsett: – Hele tiden og aldri er sjeldent en god målsetting ]

Enorm respons

Det at Syed Ahmad finner på rare ting, blir godt mottatt i idrettsforeningen.

– Jeg synes det er veldig gøy at responsen er enorm. Det er overveldende. Jeg får positivitet, oppmuntring, folk heier på meg. De synes det jeg gjør er gærent på en god måte, sier hun, og nevner spesielt én idé hun er stolt av å ha gjennomført.

– Det var en sommer da familien skulle på Tusenfryd. Jeg kan ikke kjøre karusell på grunn av en nakkeskade, så jeg ble hjemme. Da bestemte jeg meg for å gjennomføre en såkalt backyard ultra for meg selv. Når det går som konkurranse, løpes den nesten som en stafett, også er det last man standing som vinner. Da løper man 6,7 km på en time. Jeg brukte cirka 35 min. Så hadde jeg pause i 25 minutter. Jeg holdt på i ti timer. Løypa gikk gjennom sentrum og over brygga. Jeg vet ikke hva folk trodde når jeg løp forbi, ler hun.

Syed Ahmad sier at hun i størst grad løper for sin egen del.

– Ja, jeg løper for meg selv, for jeg er redd for ikke å klare det. Men at jeg gjennomførte en backyard ultra var et stolt øyeblikk for meg, for min egen del.

[ Spår et avgjørende år for hockeysatsningen i Fredrikstad (+) ]

Tilhørighet og samhold

Den glade løperen blir aller mest motivert av å konkurrere mot seg selv.

– Jeg setter meg egne mål, stort sett. Jeg liker konkurranser også, men er ikke opptatt av å sette pers, selv om det viser at du har lagt ned arbeidet. Den tilhørigheten jeg har i Fredrikstad IF har vært en fin ting for meg, at jeg kan trene med andre når jeg har trent så mye alene de siste årene. Det har hjulpet meg å bli i bedre form, en form jeg ikke hadde oppnådd hvis det ikke var for idrettsforeningen. Alle folka der gir inspirasjon og motivasjon. Også gir det et sosialt nettverk.

– Du har tidligere uttalt deg til magasinet Kondis om at det er færre kvinner med flerkulturell bakgrunn som løper. Hvorfor er det slik, tror du?

– Jeg tror forholdene med dagliglivet, jobb, familie og andre prioriteringer gjør at de ikke prioriterer trening. Men jeg tror også at det er flere som gjør det, men er ikke er så synlige. Når det kommer til løping er det ikke alle som er komfortable med å løpe ute. I klubben er nok jeg den eneste som bruker hijab, men på sykehuset der jeg jobber er det mange kvinner med utenlandsk bakgrunn som løper, og der har vi et bra nettverk sammen. Jeg synes at vi skulle hatt mange flere kvinner i gruppa vår i Fredrikstad IF. I gruppa vår som er gruppe 5, er vi på det meste 5–6 damer. Men som regel er vi to tre stykk som trener regelmessig sammen.

– Og på lørdag skal du feire med et 40-kilometersløp?

– Ja! Sted er ennå ikke bestemt, men jeg har piggsko hvis jeg skulle trenge det.

[ For sju år siden ble Anniken Nordengen (57) rusfri: – Tidligere eksisterte jeg, nå lever jeg ]

[ Kinoåret 2022 oppsummert: – Som forventet årets soleklart mest sette film i Fredrikstad (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen