Rappende rektor gir ut bok

Som privatskolerektor innser Øyvind Børven at det er lettere å ta bladet fra munnen, enn for en offentlig ansatt skoleleder. Men «å blande gulrøtter inn i desserten», mener han at alle skoler har handlingsrom til å gjøre.

Nå deler rektoren, som tidligere i år stilte som rapper i en skoleprodusert musikkvideo, villig sine triks for hvordan skolen hans gikk fra verst til best. Det gjør han i bokform.

– Ja, nå blir jeg forfatter også. Boka tar sikte på å være en praktisk guide for skoleutvikling, forteller Børven til Dagsavisen Demokraten.

Fra verst til best

I fjor ledet og dokumenterte han et massivt omstillingsprosjekt på sin egen skole, Akademiet videregående skole i Fredrikstad. I februar kom fasiten: De hadde fått et av landets beste resultater på elevundersøkelsen.

«Hvordan skape en god skole» lanseres 5. desember. I boka forklarer Børven hvordan kunnskap fra internasjonal forskning kan omsettes til praksis i det norske skoleverket. Han forteller også historien om hvordan Akademiet gikk fra verst til best i fylket.

– Det handler om hvordan vi organiserte oss i ledelsen. Her er vi et team – ikke bare en enslig, overarbeidet rektor. Noen lærere har fått litt ledelse inn i stillingsbrøken sin, noe som gir større gjennomslag i kollegiet. Vi satte oss også godt inn i forskning og har gjort individuell kompetanse til kollektiv kompetanse. Det gir oss et utvidet repertoar og et bedre profesjonelt skjønn, forklarer Børven – i kortversjon.

Noe av det som skjer i klasserommet, har ikke rektor peiling på.

—  Øyvind Børven, rektor

Han og kollegene er genuint opptatt av læring. Den skal helst være erfaringsbasert. Derfor har de også takhøyde i møterommet.

– Vi jobber i et mestringsklima. Det betyr at det er lov å prøve og feile, men vi må lære av det. Når vi har satset på noe, har vi derfor veldig ærlige diskusjoner og evalueringer, forteller han.

[ Se – rektor rapper! ]

– Trengs ingen revolusjon

Børven ønsker at boka skal hjelpe flere skoler til å lykkes med å dyrke fram en læringskultur blant de ansatte. På Akademiet kjørte de en systematisk utprøving av ulike verktøy hentet fra skoleforskningen, men ifølge Børven er reisen viktigere enn målet.

– Når lærerne er nysgjerrige og føler seg trygge nok til å eksperimentere, så har det utrolig mye å si for elevene, sier han, og legger til:

– Rektor skal først og fremst være heiagjeng og linjedommer, for hvis ikke lærerne har eierskap til prosessen så funker det ikke.

– Hvordan gir du lærerne eierskap til prosessen?

– Med de nevnte organisatoriske grepene og ved at kursen jeg setter som leder er forankret i noe som lærerne også ønsker. Noe av det som skjer i klasserommet, har ikke rektor peiling på. Det er en avgjørende faktor, mener han.

Tiltakene for bedre læring må komme fra midten – ikke fra toppen.

—  Øyvind Børven, rektor

Foruten nevnte rapvideo, er han også podkastvert i «Et bedre Skole-Norge», som er inne i sin fjerde sesong. Her er gjestene skoleforskere, topp- og mellomledere i embetsverket, lærerstudenter, elever og lærere, som diskuterer skole og læring.

Nå som han også blir forfatter, er det gjennomgående budskapet optimistisk:

– Det trengs ingen revolusjon for å skape verdens beste skole. Handlingsrommet er mye større enn folk tror, og dermed er det opp til skolens ansatte å utnytte det best mulig. Kunnskap og vilje er alt som trengs.

– Hva legger du i at handlingsrommet er større?

– Hos oss løser vi for eksempel opp timeplanen hver fjerde uke, slik at skoledagene blir mer som en konferanse. Vi erfarer at elevene lærer mye mer på den måten – også sosialt. Denne uka lagde vi brettspill knyttet til fag, der elever var gruppeledere og mange utviklet samarbeidsevner samtidig som de lærte mer om å lede en gruppe, forteller Akademiet-rektoren.

[ Foreldrene følger med – vil ikke akseptere at elevene lærer mindre ]

Innebandy inn i norsken

Han mener at for mange henger seg opp i timetelling fordelt på de ulike fagene gjennom uka. Og at det fører til mer kvantitet enn kvalitet i læringen.

– Et eksempel på å gjøre det litt annerledes i en barneskole, kan være å sette av tid til en aktivitet elevene liker, som for eksempel å spille innebandy. De kan skrive om det i norsken etterpå. Det kaller jeg å blande gulrøtter inn i desserten.

– Det er kanskje lettere for deg som rektor i privatskole å mene noe høyt om slike ting, sammenlignet med en rektor i offentlig skole?

– Ja, jeg får stort sett støtte av eierne våre. En rektor i det offentlige vil føle seg mye mer bundet til lojalitet oppover i systemet. Jeg har sett en undersøkelse som viser at over halvparten av rektorer er redde for å ytre seg fritt.

– Da er kanskje heller ikke handlingsrommet så stort i offentlig skole?

– Nei, det er ikke like stort, men jeg tror det er mye å gå på. Norsk skole er tungt administrert av politikere og byråkrater, men det kommer ikke elevene til gode. Ledere og mellomledere i skolen skylder ofte på politikerne. Men Norge har altså den fjerde best finansierte skolen i verden. Jeg mener det må være opp til fagfolkene å løse utfordringene i klasserommet. Tiltakene for bedre læring må komme fra midten – ikke fra toppen, slutter Børven.

Akademiet-rektoren skrev nylig denne kronikken i Dagsavisen:

[ Skolen er for topptung ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen