Nyheter

Da daghjemmet kom til Fredrikstad – Nabbetorp barnehage fyller 50 år!

Flertallet av politikerne, uansett partibakgrunn, kunne ikke forstå at det var behov for å bygge daghjem i Fredrikstad.

Kvinne med lyst hår og briller

Av: Tonje Kolle, tidligere styrer i Nabbetorp barnehage og høyskolelektor i pedagogikk.

Gratis daghjem til alle barn var et av de sentrale kravene til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Det var liten valgfrihet for gifte kvinner som ville være noe annet enn husmor. Kun noen få prosent av barna i Norge hadde daghjemsplass på denne tiden.

Nasjonalt hadde det lenge vært klima for endringer. Allerede i 1958 ble ansvaret for daginstitusjoner for barn overført til det nyopprettede «Departementet for familie og forbrukssaker». Etter dette fikk barnehager og daghjem en egen post på statsbudsjettet. Det ble gitt driftsstøtte fra 1963.

I 1966 ble det innført statstilskudd til bygging, og i 1969 ble det åpnet for lån i Statens husbank. Men det var langt fra regjeringskvartalene til Fredrikstad. Til tross for at forholdene ble lagt til rette nasjonalt, skulle det gå flere år før det første daghjemmet ble realisert i byen ved Glomma.

Bjørg Sætra som var aktiv i Arbeiderpartiet (Ap) fra 1960-tallet, husker godt hvordan mennene i partiet stemte mot det å opprette en kommunal barnehage. Flertallet av politikerne uansett partibakgrunn kunne ikke forstå at det var behov for å bygge daghjem i Fredrikstad. Men så begynte ting å skje. Politikerne planla å bygge et nytt daghjem på Nabbetorp.

Det å være styrer for det første kommunale daghjemmet i Fredrikstad, var ingen dans på roser de første årene.

Det første kommunale daghjemmet

Politikeren bestemte at byens første kommunale daghjem skulle ligge på Nabbetorp. Plantegningene fra Block Watne ble godkjent av Forbruker og Administrasjonsdepartementet (25 juli 1972). Daghjemmet kunne godkjennes for 15 barn fra 3–5 år og 18 barn fra 4–7 år. Styreleder for barnehagen (Per Lund) skrev i et brev at daghjemmet vil være ferdig utstyrt og klart til å ta imot barn i alderen 3–7 år innen utgangen av november måned (brev til formannskapet 3. nov. 1972).

Inventar og utstyr på sparebluss

Lister blir utarbeidet i samarbeid med den nye bestyrerinnen. Det beløpet kommunen kunne avse til inventar og utstyr lå i underkant av det som var normalt til lignende institusjoner. Symaskinen ble kjøpt brukt og kostet 400 kroner (sakset fra Formannskapets sakarkiv 9/11-1972).

I brevet fra Sosialkontoret i Fredrikstad til bystyret datert 22/11 1972 står det følgende:

«Styret for Nabbetorp daghjem har undersøkt hva Halden kommune har bevilget til samme formål ved nøyaktig samme institusjons art, og en kan opplyse at beløpet, kr. 56 000 ligger noe i under – kant av det som er normalt i forbindelse med anskaffelse av inventar og utstyr til daginstitusjoner for barn med 2 avdelinger.»

Det var bystyret som godkjente inventarlistene og bevilget pengene.

Delt styrerstilling

Daghjemmet åpnet sine dører uten barnehagelærere. Daghjemmet fikk dispensasjon fra kravet om utdanning for ett år om gangen. Høsten 1974 ble Gullborg Møller Nielsen og Turid Takle tilsatt som førskolelærere. De ønsket å dele styrerstillingen. Det ble en ordning som departementet godkjente.

Turid Takle forteller at ingen på daghjemmet hadde informert foreldrene om at det var tilsatt to unge førskolelærere i delt styrerstilling. Foreldrene trodde de var praktikanter eller lærlinger. Folk flest visste ikke så mye om førskolelæreryrket. Men lærerskolen i Halden hadde både lærerutdanning og førskolelærerutdanning. Sistnevnte utdanning hadde radikale og nytenkende lærere. Førskolelærernes syn på barn og barnehage var nok i større grad preget av 1970-tallets ideologier om frihet. Det var derfor ikke lett å komme til det eneste kommunale daghjemmet i Fredrikstad som ung og nyutdannet på 1970-tallet. Den radikale og nytenkende praksisen ble regnet for å være «rød» forteller Turid Takle. Avisene fulgte virksomheten med argusøyne.

Takle forteller at ordfører Wilhelm Thøgersen sa at det hadde gått bedre om hun hadde hatt «partiboka» i orden. Da hadde politikerne kanskje lyttet, og bevilget mer penger til driften av barnehagen.

Ukens kaktus

Den første saken som fikk presseomtale, var saken om smørbrødene som ble levert barnehagen fra kjøkkenet til Fjellberg aldershjem. De to styrerne ønsket at barna skulle få smøre sine egne brødskiver. Det begrunnet de med at barnehagen er et sted for sosial trening og måltidet skal være en pedagogisk tilrettelagt hendelse i barnehagen. De får full støtte av foreldrene.

Rådmann og ordfører ville at praksisen med påsmurte brødskiver skulle fortsette fordi de mener at det er middagen sammen med familien hjemme som var barnas viktigste måltid. De tenkte ikke på at statusen til middagen hadde forandret seg nå som «husmoren» var i lønnet arbeid utenfor hjemmet.

Rådmann og ordfører får støtte av bestyrer Bredo Kløver på Fjellberg aldershjem. Han forteller til avisen at smørbrødene blir levert helt nyskårne og med en god variasjon i pålegg (Fredriksstad Blad 8. april 1975). De to styrerne betraktet, som tidligere nevnt, måltidene i barnehagen som pedagogisk tilrettelagt læringssituasjon, men de møtte uventet motstand fra sin arbeidsgiver.

Saken blir fanget opp av riksmedia og her siteres skole og sosialrådmann Per Gullord som stiller seg helt uforstående til at barna skal smøre brødskiva si sjøl; «…. når millioner av barn rundt om i verden lever på sultegrensen, eller dør av sult. Det offentlige subsidierer dessuten hvert barn i barnehagen med 7 000 kroner» (VG 14. april 1975).

Ukens kaktus i billedbladet Nå.

Saken ender med at Foreldregruppa på Nabbetorp daghjem i Fredrikstad får ukens kaktus av bildebladet Nå, fordi de er så kravstore.

Ukens kaktus deles ut til foreldregruppa i kvinneåret 1975. Men enden på visa ble at ordningen med påsmurte brødskiver opphørte, og at barna fikk lov av politikerne til å smøre brødskiva si sjøl.

Tette avløpsrør og «sjikane» av personalet

Neste sak de unge styrerne på må fronte i avisene, er at avløpsrørene på byens eneste kommunale daghjem ble tette når det regnet. Fredriksstad Blad skriver etter samtale med kommuneingeniøren at det er de ansatte selv som har skyld i vanskelighetene (11.sept. 1975). I dette ligger anklagen om at personalet ikke passer godt nok på barna.

De to styrerne, Turid Takle og Gullborg Møller Nielsen, føler at tiden er inne til å svare på anklagene. De skriver at det er merkelig at funn av; «en blyant inntullet i tråd og et garnnøste kan føre til svikt i kloakksystemer». De skriver videre at; «Dette er noe kloakksystemet må kunne tåle. Å antyde at vi ikke passer godt nok på barna, ser vi på som en meget alvorlig anklage» (leserbrev 13.sept 1975). Det øvrige personalet skriver også leserbrev og stiller spørsmål om det er kommunens holdning at bygningen faller fra hverandre fordi lederne ikke passer godt nok på barna. De vil ha slutt på; «sjikanen av personalet og ber om arbeidsro» (Demokraten 11. september 1975).

I oktober samme året må daghjemmet stenge, fordi kloakkvann kommer opp i garderoben nok en gang ved kraftig regn (Fredriksstad Blad 26.okt 1974). Denne hendelsen fører til at Helserådet i Fredrikstad stenger barnehagen, fordi det kan være farlig for barna å oppholde seg der. Først nå ble det tatt affære, og formannskapet bevilger penger, for å utbedre kloakkanlegget.

Grått bygg

Ingen dans på roser

Turid Takle forteller at daghjemmet ble en «prøvekanin» for politikerne på godt og vondt. Hun tenkte flere ganger på å søke jobb i sin hjemby Bergen, men synes Fredrikstad var en trivelig by. Hun var ung og idealistisk, og synes at det var litt gøy å stå i striden og få til resultater. Foreldrene og de ansatte ble etter hvert gode venner. Sammen fikk vi til veldig mye, forteller hun, og legger til at foreldrene begynte å arrangere julemesse for å samle inn penger til turer og leker.

Det å være styrer for det første kommunale daghjemmet i Fredrikstad, var ingen dans på roser de første årene. Turid Takle som var styrer fra 1974 til 1985 forteller: «Gullborg Møller Nielsen var styrer sammen med meg noen få år. Jeg fortsatte som styrer og avdelingsleder helt til ny styrer ble tilsatt i 1985».

Det viktige foreldresamarbeidet

Støtten fra foreldregruppa var viktig for å «holde ut» motstanden de møtte fra politikerne. Dette gjaldt særlig klagen på renholdet som var satt bort til et privat firma. Her møtte styrer Turid Takle og barnehagens styre liten forståelse. Men helserådet ga dem rett, viser dokumentene fra arkivet. Etter flere år med korrespondanse fram og tilbake, ble det ansatt en rengjøringshjelp på kommunale vilkår. Takle forteller at ordfører Wilhelm Thøgersen sa at det hadde gått bedre om hun hadde hatt «partiboka» i orden. Da hadde politikerne kanskje lyttet, og bevilget mer penger til driften av barnehagen.

Daghjem blir til barnehage

En helt ny Lov om barnehager med forskrifter og kommentarer blir vedtatt (3. juni 1975). I loven står det §2 at; barnehage skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under skolepliktig alder og for barn på tilsvarende modningstrinn.

Nabbetorp kommunale daghjem får med dette et nytt navn. Heretter skal daghjemmet kalles for Nabbetorp barnehage. Men når begrepet «hjem» blir borte, hva får vi da? Vi får en barnehage, og en barnehage er noe annet og mer enn et hjem på dagtid. Dette vises i avisutklipp i lokalavisene fra diskusjonene om foreldrebetaling.

Den nyopprettede Barnehagenemnda i Fredrikstad, med Eva Gjermundsen som leder, anbefaler ikke graderte satser som betyr at betalingen for barnehageplassen graderes etter foreldrenes inntekt (Demokraten 3.sept 1976). Men så lenge barnehager er et knapphetsgode, så bør foreldre betale en mindre sum for tilbudet. Diskusjonen om betaling bølger fram og tilbake i de to lokalavisene i 1976. Både førskolelærerne, foreldrene, kvinnebevegelsen og politikerne engasjerer seg i saken.

Grete Ryholt, Nina Wirum og innleggsforfatter Tonje Kolle i hagen til Nabbetorp barnehage.

Styrer blir virksomhetsleder

Da jeg (Tonje Kolle) ble styrer for Nabbetorp barnehage i 1986, begynte avisene å skrive mer positive tekster om barnehagene. I en artikkel ble jeg fulgt av en journalist over en dag (Fredriksstad Blad 14 nov. 1987). Det var førskolelærerens hverdag som skulle undersøkes. «Jeg vet ikke om andre sjefer i kommunen som har samme ansvar og arbeidsfelt som meg, og jeg skulle ønske vi ble verdsatt høyere», fortalte jeg journalisten. Tittelen på artikkelen var «Sand, mas, klær og kos». Journalisten var særlig imponert over det velordnede kaoset i garderoben. «På få minutter … henger uteklærne til 32 barn på små knagger med figurer over»

Nytt fokus på barnehagene

På begynnelsen av 1990-tallet ble barnehagestyrerne tatt inn i varmen, og invitert på fellesmøter med skolens rektorer. Vi fikk tilbud om lederutdanning og lærte om mål – og rammestyring og personalutvikling. Bakgrunnen for denne satsingen kan i stor grad tilskrives rådmann Thorleif Gjellebekk som hadde en helt annen tilnærming til styrerne enn sine forgjengere i rådmannsstolen.

Vi ble nå regnet som viktige ledere som kommunen satset på. I samme periode ble Nabbetorp Barnehage utvidet med en familieavdeling. Etter 12 år som styrer ble jeg nå virksomhetsleder på heltid. På dette tidspunkt var det aktuelt for barnehagen å planlegge 20 års jubileum. Gaven fra kommunen var en Sibirgran som ble plantet på uteområdet. De mente den var robust nok til å tåle livet i en barnehage (Demokraten 5. desember 1992).

Som leder var det viktig å se sammenhenger. Barnas trivsel henger sammen med personalets trivsel. Det var stort å vinne den landsomfattende «Bruk sykkel til jobben kampanjen» for bedrifter med færre enn 50 ansatte i perioden mai til september 1993. Ordfører Jan Paus kom med blomster og gaver til de ansatte. Fredriksstad Blad (19. april 1993) skriver at det planlegges en ny konkurranse i 1994; « Det er selvfølgelig ingen som har noen sjanse mot oss, vi vinner igjen. Leve sykkelen, sa Tonje Kolle».

Kultur som tilkobling

Det var mange slags talenter i personalgruppa, og vi satset på merkevaren «kulturbarnehagen». På denne tiden var 6-åringene, lekemesterne, fortsatt i barnehagen. De skapte magi i barnehagen med sin fantasifulle lek og ble viktige samarbeidspartnere for personalet når kulturbarnehagen skulle realiseres.

Informasjonshefte til foreldrene var noe nytt på 1990-tallet.

I informasjonsheftet til foreldrene fra 1990 sto det at Nabbetorp barnehage ønsket å være; «en barnehage som legger vekt på de estetiske fagene. Ved å tilrettelegge for forming, musikk og bevegelse, tror vi barna utvikler sider ved sin personlighet som de vil ha glede av resten av livet». Kulturbarnehagetenkningen var inspirert av pedagogikken til barnehagene i Reggio Emilia i Italia. Her mener de at kultur er tilkobling, og at barna skal ha tilgang til estetiske fag for å utvikle sin egen kreativitet.

Kulturbarnehagen

Barnehagen deltok i flere prosjekter bl.a. «Kunst i barnehagen». Det gikk over flere år og involverte barnehagebesøk hos flere kunstnere. I samme periode søkte barnehagen om midler fra Fylkesmannen i Østfold til prosjektet «Jazz i barnehagen». Et høydepunkt var når et ekte jazzorkester kom til barnehagen. De spilte for en lydhør forsamling som blant annet hadde Jan Garbarek som sin favoritt.

Årsaken til denne aktiviteten skyldes i stor grad innsatsen til Fylkesmannen i Østfold ved Turid Thorsby Jansen. Barnehagene ble oppmuntret til å arbeide med ulike prosjekter.

Lekemesterne måtte begynne på skolen

Heidi Nordby Henriksen styrer/virksomhetsleder på Nabbetorp barnehage i 1995. Hun hadde vært støttepedagog i barnehagen i flere år og kjente godt til forholdene. Det var i hennes tid som styrer at 6.-årsreformen kom. Det betydde at 6-åringene, lekemesterne, måtte begynne på skolen. Førskolelærerne protesterte til ingen nytte. Hjerneforskere har senere vist til at leken er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, lære seg til å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll, etablere vennskap og oppleve glede (Per Brodal i Demokraten lørdag 22.oktober 2022). Etter 6. års reformen ble det viktig for barnehagene å satse på leken, noe som også understrekes i barnehageloven.

Barnehagen som møteplass

Laila-Brith Josefsen, mangeårig leder av førskolelærerne i Norsk Lærerlag (Utdanningsforbundet), tok over ledelsen av Nabbetorp barnehage i juni 2004. Da kom hun rett fra forhandlingslederjobben i UNIO. Et arbeid hun fikk Likestillingsprisen for av Fredrikstad kommune i 2004. Hun tok utgangspunkt i personalets kompetanse og erfaringer når hun ble virksomhetsleder på Nabbetorp barnehage.

Laila-Brith Josefsen avbildet i 2005. Arkivfoto:

Politikerne vedtok å utvide Nabbetorp barnehage med to avdelinger for de yngste barna. Nybygget sto klart i 2013. Samtidig fikk hele barnehagen en oppgradering. De fleste politikerne var nå enige om at full barnehagedekning var målet. Det bygges barnehager i rekordfart, både kommunale og private, og det ble særlig satset på barnehager for barn fra 0–3 år.

Laila-Brith Josefsen var opptatt av barnehagen som møteplass for mange ulike mennesker og mange ulike kulturer. Hun forteller at de hadde mange vikarer som ikke var etnisk norske. «Vi så at de gjorde en god jobb og flere av vikarene fikk fast ansettelse», sier hun. «Selv om markering av merkedager som Ramadan og julefeiring er viktig, skal inkludering prege arbeidet vi gjør i barnehagen hele året», forteller Josefsen, som understreker at det også ble tilsatt flere mannlige medarbeidere.

En verden i endring

«Dette året har ca. 30 prosent av barna flerkulturell bakgrunn», forteller Gunn Inger Klev som var virksomhetsleder fram til juni 2022. Barnehagen rekrutterte barn fra mange ulike miljøer. De representerte et mangfold i forhold til sosial bakgrunn, kultur, livssyn, økonomi utdanningsnivå og familiesituasjon. Noen av barna kommer fra Polen, Irak, Syria, Somalia, Kina og Vietnam.

«Men dette med språk og ulike kulturbakgrunner, er så innarbeidet på Nabbetorp barnehage at det har blitt naturlig for oss,» sier Klev. Hun forteller at barnehagen har ansatte som snakker flere språk, både arabisk, polsk, tysk og engelsk. Dette er viktig, ikke minst i forhold til foreldresamarbeidet.

Leken er viktig

Hilde Bårdsen, som ble virksomhetsleder for Nabbetorp barnehage i 1. juni 2022, understreker at leken er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Hun forteller at det å jobbe med lekemiljøet til barna, og voksenrollen i leken, er et felles tema for personalet.

Hun er født i 1977, og forteller at hun begynte i barnehage når hun var seks måneder. Senere hadde hun sine egne barn på Nabbetorp barnehage. Hun ble ferdig utdannet i 1999, og har arbeidet som virksomhetsleder siden 2017. Hilde Bårdsen har med seg sin egen erfaring, både som barnehagebarn og barnehagemor i ryggsekken, når virksomheten skal planlegges og evalueres.

Nabbetorp barnehage har for tiden 6 avdelinger med til sammen 90 barn. En av de to nye avdelingen som åpnet høsten 2022, er en mottaksavdeling for barn av flyktninger som går på norskkurs. De to nye avdelingene ligger i en egen bygning med en stor utelekeplass. Hilde Bårdsen forteller at barna synes det er stas å gå på tur for å leke på hverandres utelekeplasser.

Gratulerer med dagen

For 50 år siden var det svært få som hadde kunnskap om barnehager. Den gangen Turid Takle begynte som styrer på Nabbetorp barnehage fikk hun liten eller ingen støtte fra sin arbeidsgiver. Men historien til Nabbetorp barnehage er samtidig en historie om motstand og seier.

Nabbetorp barnehage har i alle år gitt mange barn og foreldre gode dager med lek og omsorg. Den har i alle år vært en arena for utvikling av barnehagens innhold. Den har gått fra å være byens første kommunale daghjem, til å bli en kulturbarnehage og til å bli en arena for lek og mangfold. Barnehagen er utvidet med to nye avdelinger dette året. Flere barn får nå plass i det som engang var Fredrikstads første kommunale daghjem!

Barnehagen har utviklet seg i takt med tiden og framstår i dag som en moderne og tidsriktig virksomhet med fokus på barnas beste og det å ha et godt og trygt samarbeid med foreldrene. Det er derfor grunn til å gratulere Nabbetorp barnehage med 50 års dagen, og ønske lykke til med arbeidet de neste 50 årene!!!

Referanser:

Simensen, Jens Olav (2018) En politisk kraft – Fredrikstad Arbeiderparti gjennom 125 år. Fredrikstad Arbeiderparti

Tømmerbakke og Miljeteig-Olsen (1987) Fra asyl til barnehage. Barnehager i Norge i 150 år. Universitetsforlagettekst

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen