Kraftverksjef ved Norges største elvekraftverk: – Vi bør bygge ut mer fornybar vannkraft

– Vannkraft blir tyngre skattlagt enn olje og gass, et stort paradoks, mener Aslak Øverås i Energi Norge.

Dagsavisen treffer kraftverksjef Wethelund på Vamma i Indre Østfold. Kraftkommunen har tre kraftverk: Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma. Sistnevnte er Norges største elvekraftverk og produserer nok strøm til lading av 420.000 elbiler, årsforbruket til nesten 80.000 boliger eller cika 200.000 personer.

– Vamma kraftverk produserer over én prosent av landets kraftproduksjon, forteller Tord Wethelund i Hafslund Eco.

Nye anlegg bedre virkningsgrad

Et besøk på Vamma kraftverk er en reise i hele Norges krafthistorie – fra Sam Eydes etablering av Vamma Fossekompagnie i 1902, drift av de to første aggregatene i 1915, via oppgraderingen i 1971 til innvielsen av Vamma12 i 2019.

Anlegget har tolv aggregater som produserer strøm, forklarer kraftverksjef Wethelund.

– Aggregatene fra en til seks er oppgradert, sju til ti er originale og brukes kun som flomkraftverk. Disse startes kun når vannføringen er høy. I 1971 ble kraftverket utvidet med et av Europas største lavtrykksaggregater. Her planlegges det også en oppgradering.

Vurderingen rundt oppgradering av anleggets eldste aggregater ble veid mot bygging av et nytt, forteller kraftverksjefen.

– Resultatet ble Vamma12. Nye anlegg gir en bedre virkningsgrad enn oppgradering av gamle aggregater, forklarer Wethelund, som håper på samme utvidelse i Sarpsborg.

– Utfordringen ved Sarpsfossen er en arealkonflikt som må løses i fellesskap med vei- og brubyggere. Nøkkelen er et godt samarbeid rundt utviklingen av ny infrastruktur. I tillegg til økt produksjon vil et nytt aggregat bedre fleksibiliteten, og gjøre oss mindre sårbare ved feil. Det er bedre å ha to halvstore aggregater, enn ett stort, mener han og legger til:

– Vi bør bygge ut mer fornybar vannkraft der det er potensial, uten at inngrepene blir for store. I nedre Glomma kan vi bygge ut mer, hvis forholdene blir lagt til rette.

Det gjør vondt når vi må slippe vann forbi aggregatene, men det er lite vi får gjort med.

—  Tord Wethelund, kraftverksjef i Hafslund Eco

Norges største elvekraftverk

Gjennom store eikedører med smijernsbeslag, historiske bilder på veggen av kongehusets besøk i Vamma kraftverk og ikke minst vandringen gjennom den gamle maskinhallen – gir et solid inntrykk av vannkraftens rolle i landets energiforsyning. I over hundre år.

Hafslund Eco eier helt eller delvis 80 kraftanlegg i Sør-Norge. Over 400 ansatte sikrer driften, 27 av dem i Tord Wethelunds kraftområde. Årsproduksjonen i Norges største elvekraftverk Vamma er cirka 1,6 milliarder kilowattimer (1,6 TWh).

– Vannkraft er viktig, fordi det er en fornybar energikilde. Alt regn i vårt nedbørsområde nord for oss, kan vi bruke til å produsere strøm her i Vamma kraftverk, smiler Wethelund.

– Og innimellom fosser vannet fritt forbi turbinene?

– Vi har et elvekraftverk og får derfor ikke lagret mye vann. Det er noe lagringsmulighet i Øyeren og Mjøsa, men selvfølgelig ikke i like stor grad som de store vannmagasinene i fjellet. Når innsjøene nord for oss blir fulle, slipper vi vann forbi kraftverkene, forklarer han.

Vedlikeholdsleder Stian Amundsen skyter raskt inn:

– Områdene rundt våre anlegg er åpne for allmennheten. Spesielt i disse tider, med skyhøye strømpriser, uteblir ikke reaksjonene når vi lar vann passere. Selv ved korte driftsstanser og nødvendig vedlikehold kimer telefonen raskt – turgåere lurer på hvorfor vi lar vannet passere utenom aggregatene.

– På vinteren kan vi komme helt ned i 150 kubikkmeter med vann som passerer hvert minutt. Under flommen i 1996 var vannføringen 3.600 kubikkmeter. Med andre ord, variasjonene kan bli enormt store. Men det er slik det er å ha produksjon i elvekraftverk. I perioder med mye vann må noe gå utenom anlegget, sier kraftverksjef Tord Wethelund, og legger til:

– Det ikke alle tenker på er at vann som slippes forbi Solbergfoss kraftverk ofte brukes i produksjonen her i Vamma. Vi gjør det vi kan for å produsere mest mulig strøm. Hver kilowattime vi skaper, bidrar selvfølgelig i det store bildet. Det gjør vondt når vi må slippe vann forbi aggregatene, men det er lite vi får gjort med.

Ingen ansattefordeler

Hvordan strømprisen kommer til å utvikle seg gjennom vinteren våger verken kraftverksjef Wethelund, eller vedlikeholdsleder Amundsen, å spå. Men framtidig strømproduksjon og vannføring har de noen tall å forholde seg til:

– Vi har ganske sikre prognoser ti dager fremover. Deretter blir det mye statistikk, forklarer Stian Amundsen.

– Fram til tidlig høst lå vi under normalen. Nå har vi hatt mye nedbør, høstflom, vind og magasinene er fylt opp, det betyr lavere strømpris i hvert fall på kort sikt, supplerer kraftverksjef Tord Wethelund.

Med glimt i øyet er begge samstemte:

– Vi har det samme fokuset på å redusere eget strømforbruk som alle andre. Hvis noen skulle lure, vi som jobber i Hafslund Eco har ingen spesialavtale på kjøp av billigere strøm.

Utenlandskablene er vår forsikring mot år med lite nedbør i Norge, når vi har for lite kraftproduksjon til å dekke forbruket.

—  Aslak Øverås, informasjonssjef Energi Norge

Ønsker oppgradering og utbygging

Driftsmessig må elvekraftprodusentene forholde seg til skiftende værforhold. Utbygging eller oppgradering av kraftverkene styres av kalkyler. I Tord Wethelunds kraftområde varierer slukeevnen (red.anm. maksimal vannføring som turbinene i vannkraftverkene kan nyttiggjøre seg).

– Etter Solbergfoss kraftverk går slukeevnen ned i Kykkelsrud, opp her i Vamma og ned igjen i Sarpsborg. For å jevne ut dette er det økt kapasitet i Kykkelsrud og Sarpsborg som står høyt på ønskelista, forklarer han.

For tre år siden ble Vamma12 satt i drift. I underkant av én milliard kroner ble investert i Norges største elvekraftverk i Indre Østfold og Skiptvet kommuner. Kraftverksjefen trekker gjerne fram de miljømessige fordelene i prosjektet. Noe som også resulterte i prisen «Årets anlegg 2019».

– Vamma12 ble definert som et OU-prosjekt (opprusting og utvidelse) hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det som er bra med slike prosjekter er at de kan gjennomføres med veldig små miljøinngrep. Dammen har vært her i over hundre år. Vi endret ikke vannføringen, men flyttet kun vann fra flomløpet og inn i en ny turbin. Et skånsomt utbyggingsprosjekt. Den samme effekten kan vi få med en utbygging i Sarpsborg.

Vannkraft er fortsatt viktigst i det norske kraftsystemet. 1700 vannkraftverk dekker cirka 90 prosent av landets normalårsproduksjon. I Norges tettest befolkede område er det færrest kraftverk.

– Norge trenger mye mer ny fornybar energi. Utvidelse eller oppgradering av elvekraftproduksjonen i Glomma kan være en del av løsningen, mener kraftverksjef Tord Wethelund og avslutter:

– Utfordringen er at forbruket av strøm øker. Vi kan levere, men da må vi få mulighet til å oppgradere eksisterende anlegg – og bygge flere.

Skatteskjerpelse rammer vannkraftprosjekter

Aslak Øverås, informasjonssjef i interesseorganisasjonen Energi Norge, mener regjeringens foreslåtte skatteskjerpelse på fornybar energi vil ramme en rekke planlagte vannkraftprosjekter.

– Forslagene gjør at vannkraft blir tyngre skattlagt enn olje og gass. Det er et stort paradoks, når vi vet at mer fornybar energi er nøkkelen til både klimamål og nye, grønne arbeidsplasser i Norge. Før regjeringen slapp skattebomben, var det planlagt oppgradering av en rekke vannkraftverk. Det betyr at vi ville fått mer effekt og energi ut av eksisterende kraftverk, ved å sette inn kraftigere turbiner, aggregater og utvide tunneler. Altså mer fornybar energi uten store naturinngrep. Med det nye skatteforslaget er flere av disse prosjektene lagt tilbake i skuffen.

Strømprisene time for time fastsettes på strømbørsen Nord Pool. Produksjon, forbruk og import/eksport dag for dag kan du se på Statnett sin side.

– Utenlandskablene skaper stort engasjement. Hvordan påvirker disse strømprisen i Norge?

– Kablene er vår forsikring mot år med lite nedbør i Norge, når vi har for lite kraftproduksjon til å dekke forbruket. Og de gir oss mulighet til å eksportere overskuddet av kraft i normalår. Når vi mangler kraft, bidrar kablene til å senke strømprisene. Når vi har overskudd, fører kablene til at prisene blir litt høyere enn de ellers ville vært. Men alternativet hadde vært både dyrere for strømkundene og dårligere for miljøet, fordi vi måtte bygget ut mange reservekraftverk som hadde stått uvirksomme i de aller fleste år. Historisk har Norge hatt Europas laveste strømpriser, kanskje med unntak av Island. Dette til tross for at vi har vært koblet sammen med våre naboland helt siden 1960, svarer Øverås, og viser til år hvor vi har hatt underskudd på strøm:

– I normalår produserer vi mer strøm enn vi bruker i Norge. Men noen år er det så lite nedbør at vi ikke klarer å dekke forbruket. Det skjedde i 2003, 2004, 2006 og 2010. Da er vi helt avhengige av import fra andre land for å unngå strømrasjonering. I årene før vi bygde de første kablene, var det ikke uvanlig med rasjonering i Norge. Men i dag har vi et robust system hvor både vann- og vindkraft bidrar, og vi utnytter ressursene på tvers av landegrensene.

Økt strømpris i vinter

Underskudd på kraft kan komme raskere enn vi har trodd, mener Aslak Øverås.

– Når vi har normale nedbørsmengder, produserer vi gjerne rundt ti prosent mer strøm enn vi bruker i et vanlig år. Men de kommende årene er forbruket ventet å øke mye raskere enn utbyggingen av ny kraftproduksjon, når vi skal bruke mer strøm til klimatiltak og ny industri. Allerede i 2027 risikerer vi kraftunderskudd, ifølge en fersk analyse fra Statnett. Derfor haster det å få bygget ut mer kraft. Vi må ta i bruk alle de fornybare kildene vi har tilgang til – både vann, vind og sol. Samtidig som vi sparer der vi kan, gjennom energieffektivisering.

Statistikken viser at forbruket går ned når strømprisen går opp.

– De høye prisene førte til at strømforbruket på Østlandet gikk ned med ni prosent fra vinteren 2020–21 til vinteren 2021-22, ifølge en analyse fra NVE. Da er forbruket korrigert for temperatur. I Nord-Norge hvor prisene var svært lave, gikk forbruket derimot opp. Det viser at prissignalet er viktig for å unngå en energikrise, selv om det svir for mange mennesker. Da er det bra at vi har en strømstøtte som tar toppen av de høyeste prisene. På sikt er det bare mer kraftutbygging som kan hindre nye priskriser, sier Aslak Øverås i Energi Norge, som ber oss være forberedt utover vinteren:

– De siste to ukene har vi sett et tydelig prisfall over hele Sør-Norge. Det henger sammen med store mengder nedbør som har fylt opp kraftmagasinene over hva som er normalt for årstiden, etter en lang periode med tørt vær i sør. I tillegg har Europa funnet alternative gasskilder, etter at Russland kuttet forbindelsen. Akkurat nå forteller prisene i markedet at det er god tilgang på ressurser, men vi må nok regne med høyere priser utover vinteren når kulda setter inn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen