Denofa får ikke tak i nok strøm: – Vi tvinges til å bruke gass og betaler dyrt

Denofa produserer ingredienser til mat og fôr, bruker mye strøm i produksjonen.

Fabrikken er bygd om og ferdig elektrifisert for å benytte seg av ren vannkraft. Men hver vinter kommer telefonen fra nettleverandøren Elvia om at de må skru ned forbruket sitt. Da er alternativet gass.

– Vi ønsker at all energi vi bruker er fornybar. Men vi får ikke elektrifisere og tvinges til å bruke gass og betaler dyrt, forteller fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker.

Han sitter på møterommet i kontorbygget deres sammen med hovedtillitsvalgt Morten Martinsen og nestleder i klubben, Kenneth Hermansen.

De opplever at de forsøker å gå inn i det grønne skiftet, men ikke får tak i nok strøm og blir økonomisk straffet for at de må ty til mindre grønne alternativer.

Stort strømforbruk

Denofa ble etablert ved fjorden på grunn av nærhet til både kai og kraft. Det er en forutsetning for verdiskapningen for dem og resten av Øra industripark. Råvaren deres, soyabønner, kommer med båt inn til bedriftens havn.

De jobber med bærekraft i alle ledd av produksjonen, og strømforsyningen har vært på agendaen i mange år. Bedriften er storforbrukere av energi og bruker rundt 100 gigawattimer (GWh) damp og 20 GWh elektrisitet i fabrikken i året. De benytter en rekke energikilder.

Denofa får mye damp fra Frevar, det lokale søppelforbrenningsanlegget. Den lokale industrien får også noe damp fra Kvitebjørn Bioel, som primært leverer varmtvann til Fredrikstad fjernvarme. Dampen bruker Denofa til å behandle soyabønnene.

I løpet av året kjøper Denofa rundt 80 gigawattimer (GWh) damp fra de to forbrenningsanleggene. Bedriften produserer også mellom 45 og 50 GWh til eget og naboers bruk fra sine egne kjeler.

---

Denofa

• Denofas har rundt 75 ansatte og foredler mer enn 400 000 tonn soyabønner i året.
• Årlig bruker Denofa 100 gigawattimer (GWh) damp og 20 (GWh) elektrisitet i fabrikken.
• Fabrikken produserer soyamel, soyaolje og soyalecithin som brukes i næringsmidler og dyrefôr.
• I et normalår omsetter de for 1,9 milliarder kroner og har et overskudd på 40 til 50 millioner.

Kilde: Denofa

---

Fått med deg denne? Phillip (17) trives bedre i jobb enn på skolen. Flere unge kan få samme mulighet

Sliter på vinteren

Det er på vinteren at det brukes mest strøm til oppvarming av boliger og bygg i Fredrikstad-området. Da er presset størst på det regionale strømnettet.

Denofa kan lage damp selv, og de har to kjeler til dette: En som går på strøm og en som går på naturgass (LNG). Kjelen som går på strøm, kan dekke hele Denofas behov for damp, samt behovet til de omkringliggende bedriftene som Denofa selger damp til. Hvor mye de kan benytte den elektriske kjelen varierer fra år til år.

Vi har et anlegg som er godt trimmet og en liten, men svært kompetent stab som drifter det.

—  Torgeir Hjertaker, Denofa-direktør

Bedriften abonnerer på rundt 18 megawatt (MW) installert effekt. Det tilsvarer øyeblikksforbruket av 9000 varmtvannsberedere på 200 liter som går på fullt samtidig.

Det er for liten reservekapasitet i regionalnettet til at Denofa kan bruke elektrodekjelen til å lage all dampen de trenger, og de må da supplere med å produsere med gasskjelen. De betaler for klimautslipp for gassbruken.

Frevar har også økende priser på grunn av at klimakvotene deres blir dyrere. De klassifiseres som samforbrenningsanlegg og er derfor kvotepliktig, men jobber for bli klassifisert som et avfallsforbrenningsanlegg og slippe CO₂-kvotene. Det hadde betydd store kostnadsreduksjoner for Denofa.

[ Snart åpner Fredrikstads første møteplass for skeive (+) ]

Satser på utvikling

Denofa ble etablert i mai 1912 – en måned etter at det kjente cruiseskipet Titanic gikk fra England.

De startet opp med å lage fett som kunne spises, fra hvalolje. I dag foredler de soyabønner til soyamel, soyaolje og lecithin. Sistnevnte er en emulgator, som man kan tilsette for at ulike typer stoffer, eksempelvis olje og vann, skal bli en homogen blanding.

Bedriften har jobbet målrettet med forbedringstiltak siden 1972.

– Vi har et anlegg som er godt trimmet og en liten, men svært kompetent stab som drifter det. Vi mister mindre enn 1 prosent av driftstiden som følge av tekniske utfordringer, sier direktøren.

Hjertaker forteller at det har vært en lang prosess for å få en felles forståelse om hva kraftbehovet er i regionen. De har hatt en rekke møter med politikere og ulike aktører for å legge press på utbygging av overføringskapasiteten på regionalnettet for å dekke dagens og framtidens behov.

Det legger brems på bedriften vår og nye ideer. Det er helt forferdelig. Det vil gå utover arbeidsplasser til syvende og sist

—  Kenneth Hermansen, nestleder i Industri Energi-klubben

Frykter for arbeidsplasser

Fabrikken har også flere spennende planer. De ser på mulighet for vertikalt landbruk, for eksempel det å dyrke salat innendørs, og de er største eier i Pronofa som skal utvinne protein til næringsmiddelindustrien fra blant annet insekter og tunikater.

Den lokale Industri Energi-klubben er bekymret for konsekvensene av det begrensede strømnettet, og at bedriften ikke vil kunne investere mer i Fredrikstad.

– Det legger brems på bedriften vår og nye ideer. Det er helt forferdelig. Det vil gå utover arbeidsplasser til syvende og sist, sier nestleder Kenneth Hermansen.

Klubbleder Morten Martinsen har fulgt opp saken via forbundet sentralt og har jobbet med bedriftsledelsen i saken.

Mye delt: Kommisjon foreslår å legge ned strømselskapene

– Uholdbar situasjon

Regjeringen oppnevnte Strømnettutvalget i juni 2021. De fikk blant annet i oppgave å vurdere hvordan en kan redusere tiden det tar å utvikle nytt nett. Forslagene ble sendt på høring før sommeren, og relevante aktører fikk frist ut september for å gi tilbakemelding.

Olje- og energiminister Terje Aasland sa i en pressemelding at han var fornøyd av å få en grundig gjennomgang fra utvalget.

– Utbygging av nett er ikke ukomplisert. En utfordring er usikkerheten om fremtidig kraftforbruk, samtidig som at bygging av kraftnett er kostbart og har konsekvenser for både natur og miljø, understrekte Aasland.

Industri Energi påpeker i sitt høringssvar at industribedrifter over hele landet holdes tilbake på grunn av mangel på strøm og strømnett. «Samtidig møter de samme bedriftene økt CO₂-avgift, økte kvotepriser, samt høye priser på termisk energi, uten å ha tilgang på elektrifisering. Det er en uholdbar situasjon for norske industriarbeidsplasser», skriver forbundet.

Industri Energi skriver at de forventer at regjeringen handler raskt og, uten å vente på energikommisjonen, følger opp strømnettutvalgets anbefalinger. Energikommisjonen ble utnevnt i februar i år for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon i Norge.

Helhetlige planer

Strømnettutvalget foreslår blant annet at Statnett lager områdeplaner som skal gi helhetlig felles oversikt og forståelse for utfordringer og muligheter i regioner i Norge.

Nettselskapet Elvia skriver i sitt høringssvar at de er positive til områdeplanene, og at de «vil være en god arena for å koordinere langsiktig nettutvikling med faktisk drift og utbygging».

På kortere sikt kan en ny kraftlinje med spenningsnivå på 420 kilovolt (kV) fra Råde til Gressvik hjelpe industrien i Fredrikstad. Det viser en rapport fra ingeniørfirmaet Høyspent AS, som er laget på oppdrag fra Fredrikstad næringsforening og omtalt av Fredriksstad Blad.

Det kan frigjøres strøm i det eksisterende strømnettet i Nedre Glomma-regionen ved å knytte regionalnettet i Fredrikstad til den nye Gressvik-stasjonen, skriver avisa.

Mye lest: Da Lina kom til Norge og fikk jobb, ville ingen snakke med henne

[ Han fyller snart 38. Om fire år må Silas pensjoneres (+) ]