Oslo og Fredrikstad sto for to av 50 arrangementer der landets politikere ble invitert med på Årets viktigste frokost torsdag morgen, en liten time før statsbudsjett for 2023 ble lagt fram.
I dag står 85 prosent av utviklingshemmede mellom 18 og 25 år uten arbeid. Aksjonskravet på 1000 tilrettelagte jobber vil kun dekke opp behovet for arbeid til de som fullfører skolen hvert år. Siden 2010 har Stortinget i snitt bevilget 340 tilrettelagte jobber i statsbudsjettene.
Frokosten ble laget og servert av ansatte i tilrettelagte arbeidsplasser. To av dem, Julie (26) og Sofie (22) fra Viuno, sier at jobben gir dem en trygghet i livet.
– Det føles trygt å ha fast jobb. Jeg synes det er morsomt å være der, vi blir kjent med mange folk, og vi har godt samhold, sier Julie, som jobber med catering.
– Jeg liker jobben min, som er pakking. Det er sosialt og hyggelig, så jeg vil være der, synes Sofie, som også trekker fram det sosiale aspektet og hvor viktig det er å ha gode kollegaer og et godt miljø på jobben.
– Når jeg er på jobben, har jeg det bra.
[ Ingen midler til nye VTA-plasser i statsbudsjettet ]
Utdannes til ledighet
Julie og Sofie er to av de som er heldige og har fått tildelt arbeidsplass. For majoriteten er det ikke slik, og det mener ASVL-bedriftene at er på høy tid å gjøre noe med. ASVL står for Arbeidssamvirkenes landsforening.
– Regjeringen har sagt at det viktigste de gjør, er å gi trygt arbeid til alle. Dessverre virker det ikke som utviklingshemmede er definert som en del av dette fellesskapet, mener Morten Huth i vekstbedriften FASVO.
På landsbasis krever de 1000 plasser. Bare lokalt i Fredrikstad er det behov for 15–20 plasser.
– Vi var veldig tidlig ute med dette arbeidet og satte opp en lærekandidatordning som først gjaldt bare for Østfold, men som nå gjelder for hele Viken.
Lærekandidat er en ordning for dem som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetning for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Men også her diskrimineres det, ettersom ordningen ikke er nasjonal.
– Det må det bli slutt på nå. Regjeringen skal diskutere tverrfaglig om denne ordningen skal innføres i hele landet, sier han.
– Fredrikstad har vært tidlig ute, men det er et enormt etterslep både lokalt og på landsbasis. Og vi må huske at disse tallene gjelder dem som er mellom 18 og 25 år. Hvor mange som er arbeidsledige over 25 år, vet vi ikke, sier Espen Winther Knudsen i Viuno.
– Samme dag som de står stolte med vitnemålet i hånda, blir de per definisjon arbeidsledige, sier han.
Cathrine Huglen er avdelingsleder for tilrettelagte arbeidsplasser ved Ullern videregående skole i Oslo. Huglen og hennes kollegaer har som mandat å lære elevene ved skolen arbeidslivsferdigheter slik at de kan gå videre ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Manglende arbeidsplasser fører til lange ventelister, og skolen er blitt en «fysisk venteplass», ifølge Huglen. Det skriver ASVL i en pressemelding torsdag.
– Det er et stort problem. For flere elever har skolen blitt en slags fysisk venteliste. Noen blir skolelei og venter sårt at neste epoke i livet skal starte. Det er frustrerende for både elev og foresatte, sier Huglen.
[ Statsbudsjettet 2023: Ber om at fylkene skal dele seg opp på billigst mulig måte ]
Et mørkt kapittel
Styreleder i ASVL, Victor Norman, ber nå om at politikerne tar umiddelbart ansvar og setter punktum for det han kaller et mørkt kapittel i moderne norsk historie.
– Vi hadde en politisk reform i Norge for 30 år siden som skulle integrere utviklingshemmede i arbeids- og samfunnsliv. Likevel holder Norge fortsatt ved en politikk, som systematisk setter utviklingshemmede på siden av samfunnet. 85 prosent av utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står i dag uten arbeid. Denne gruppen må snarest sikres en lovbestemt rettighet til tilrettelagt arbeid, sier Norman.
Bjørnar Laabak (FrP) var en av de lokale politikerne som kom til frokost. Han kan ikke få rost ordningen nok, og sier at det finnes muligheter for mange bedrifter, til å bidra og opprette plasser.
– Det er nedsatt et arbeidsutvalg i april i år, for å se nærmere på hvordan vi kan etablere flere VTA-plasser. Det er nesten 100 hos Viuno og rundt 80 hos Fasvo, også vet vi at behovet er stort der ute. For å være VTA-bedrift må man sertifiseres, også er det sånn at eier av VTA-bedrifter kan via det som heter reserverte kontrakter kjøpe ganske mye uten å gå ut på anbud. Det er en av de tingene som ligger til grunn for at vi kan etablere flere VTA-plasser, sier han.
Laabak er leder for arbeidsutvalget, som også består av Truls Velgaard (H), Elin Tvete (Sp), Maria Imrik (Ap).
– Men det er et reelt behov nasjonalt for 1000 plasser hvert år, og det må den til enhver tid sittende regjering og Stortinget nå ta inn over seg, mener han.
[ Statsbudsjettet 2023: Oslofjorden og seks andre store veiprosjekter settes på vent ]
– Jobben betyr alt
Arbeidsutvalget skal levere en anbefaling til formannskapet i bystyret i Fredrikstad fram mot sommeren neste år.
– De siste ti årene har vi lokalpolitisk og administrativt kanskje ikke hatt så veldig stor kunnskap om hva vekstbedriftene våre står for og hva de er, hvilke muligheter, hvilke mennesker som er knyttet til de både i ordinært arbeid og de i VTA-arbeid. Men vi ser at det er kjempeviktig, og en kjempefin ordning som det er forsket altfor lite på effekten av. Det er viktig å huske også, at dette ikke bare er for personer med utviklingshemming, men for alle som ønsker å jobbe og som havner utenfor ordinært arbeidstilbud, sier Laabak, som for øvrig mener Fredrikstad er en av de kommunene i landet som har jobbet best med dette.
– Men vi kan bli enda bedre, oppfordrer han, før han la armen rundt Ingar (43) fra Viuno.
– Sånne guttær som dette her, er ikke så opptatt av ferie og ting og tang, men de er opptatt av den tryggheten de har i forhold til være i varig tilrettelagt arbeid. Og det er folk som ber om å få kortet inn ferien sin. Fraværet er minimalt. Der har vi mye å lære både i kommunen, i sektor og bedrifter hvordan de som er i VTA faktisk kommer på jobb. De har gjennomført en pandemi-tid som jeg mener bedriftene her har håndtert helt fremragende, sier Laabak.
Ingar kan fortelle at pandemien var en tøff tid.
– Men vi kom gjennom det. Jeg er en sånn fyr som hvis bremsen legger seg på, så gasser jeg enda mer, helt til bremsen ryker – det er bare å dure på, sier Ingar, som har jobbet i Viuno i 20 år.
– Jobben betyr alt. Det er alt for meg. Det er glede, det er masse hyggelige folk.
Espen Winther Knudsen sier at helseeffekten av ordningen er udiskutabel, og at flere av de ansatte synes det er vanskelig å ta ferie.
– De vil ikke ha ferie, de blir rett og slett deprimerte. Det politikerne må forstå, det er at VPA-plasser – som koster i snitt 220 000 kroner per plass, er langt rimeligere enn en plass på arbeidsrettet ordning, eller dagsenter, på psykiatrisk, eller andre sosiale ordninger. Og her gir de noe tilbake, de skaper verdier, sier han.
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Nav med 10 millioner kroner i 2023. Midlene skal brukes til å igangsette et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinært arbeidsliv. Foreløpig er det uklart om det bevilges midler til oppretting av noen nye VTA-plasser.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Årets Viktigste Frokost:
- Årets Viktigste Frokost ble arrangert torsdag 6. oktober kl. 09.00 på Eidsvolls plass utenfor Stortinget, og om lag 20 andre steder i Norge.
- Aksjonen fremmer et nasjonalt krav til landets politikere om 1.000 nye tilrettelagte jobber - hvert år.
- Aksjonskravet vil dekke behovet for arbeidsplasser til utviklingshemmede som fullfører skolen hvert år, og som kan og vil jobbe.
- 85 prosent av utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står uten arbeid
- Siden 2010 har Stortinget i snitt bevilget 340 tilrettelagte jobber i Statsbudsjettet. 6 av 10 nye tilrettelagte jobber kommer i ordinære bedrifter.
- De som har mer behov for tilrettelegging enn det ordinære bedrifter kan tilby, som for eksempel utviklingshemmede, får dermed den minste andelen av jobbene som bevilges.
---
---
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
- Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et statlig arbeidsrettet tiltak som gir et arbeidstilbud i en skjermet virksomhet til personer som har problemer med å få arbeid innenfor det ordinære arbeidslivet (Forskrift om arbeidsmarkedstiltak).
- Formålet med VTA er å gi tiltaksdeltakerne arbeid som bidrar til å utvikle deres ressurser gjennom kvalifisering og arbeidsoppgaver som er tilpasset den enkeltes arbeidsevne. Deltakerne får et tilpasset arbeidstilbud med tilrettelegging og oppfølging. I denne artikkelen kan du lese mer om VTA.
- Tiltaket er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. VTA-tiltaket har flere målgrupper.
- Siden ansvarsreformen tidlig på 1990-tallet har personer med utviklingshemming vært en viktig målgruppe i dette tiltaket, men også andre diagnosegrupper omfattes nå av ordningen. I dag sliter mange av deltakerne med psykiske vansker og/eller rus (Spjelkavik m.fl. 2012).
- Tildeling av en VTA-plass går gjennom det lokale NAV-kontoret. Andre arbeidsrettede tiltak skal være vurdert og funnet å være uaktuelle før VTA innvilges.
Kilde: https://naku.no/
---
