Nyheter

Feirer ti årsjubileum for Frie Medier-prosjektet: – Det spirer sakte i ørkenen, men det finnes noen oaser

2022 marker ti år med arbeid for ytringsfrihet og demokrati i Midtøsten gjennom prosjektet Frie Medier. – Man ikke skal ofre livet for journalistikken, men det er viktig å tøye grensene, sier presseveteran Frode Rekve.

– Folk er jo livredde for å støte borti verdier, holdninger, religion og sånne ting. Men som jeg sier, jeg er en rådgiver, det er ikke min jobb å trenge gjennom det og lage trøbbel. Og det er forskjeller i Midtøsten også, det er land der det er livsfarlig å utfordre grensene. Jeg sier at man ikke skal ofre livet for journalistikken, men det er viktig å tøye grensene, sier Frode Rekve.

I ti år har han drevet Frie Medier, som først startet opp i Norge. Prosjektet retter seg mot journalister i Midtøsten, ved å holde kurs som gir økt kunnskap og dermed legger til rette for at det kan vokse fram en større grad av ytringsfrihet og demokrati i de arabiske landene.

– Det spirer sakte i ørkenen, men det finnes noen oaser.

Frie Medier 10 år, Frode Rekve

Gjennom disse ti årene har vi gjort jævlig mye rart, vi har vært over alt! Og Tom har vært med hele tiden.

—  Frode Rekve, leder Frie Medier

Hjelp der de er

Den tidligere NRK-redaktøren og IJ-lederen ble i sin tid kontaktet av Petter Ølberg, tidligere ambassadør i Jordan, som han kjente fra felles arbeid i Mellom-Amerika.

– Han ringte meg fra Jordan etter at jeg ble sjef for Institutt for journalistikk (IJ), og sa at folk vil ha ytringsfrihet her nå. Damene går og roper i gatene «we want the truth» – folk i Midtøsten ville vite sannheten. Det var under den arabiske våren. Men jeg var ærlig og sa at vi hadde ikke penger i IJ til å drive noen prosjekter der nede, forteller Rekve.

Etter hvert klarte Ølberg å stable et prosjekt på bena, med støtte fra blant annet Utenriksdepartementet. Han hadde også god kontakt med Jordan Media Institute, som ble startet av prinsesse Rym av Jordan.

De første årene hentet de delegasjoner med journalister opp til Norge.

– Vi har hatt flere grupper med arabiske journalister i Fredrikstad, jeg husker spesielt godt da en av kursdeltakerne satte seg på torget, rett under Plankebæreren, og begynte å synge. Det var en tradisjonslåt, for det tok ikke lang tid før alle de andre stemte i, og drosjesjåfører stanset bilene sine og ble med å synge og danse på torget, erindrer Rekve.

I 2017 bestemte han seg imidlertid for at det måtte være bedre å kurse journalister der de var, i stedet for å få dem opp til Norge. Prosjektet hviler nå på tre hovedsøyler: undervisning på Jordan Media Institute for journalister fra hele verden, arbeid med ARIJ (Arab Reporters for Investigative Journalism), og kursing av eksilsyrere ved Radio Rozana i Tyrkia.

Frie Medier 10 år, Frode Rekve
Frie Medier 10 år, Frode Rekve

Og ut i ørkenen. Det skjønte de hvert fall ikke. Hæ? Liksom, skal vi ta bilder av ørkenen?

—  Tom-Egil Jensen, fotograf

Et verdensspråk

Mange norske, profilerte journalister har holdt kurs – som tidligere VG-redaktør Torry Pedersen og NRKs Sidsel Wold. Men ingen har vært med like ofte som fotograf Tom-Egil Jensen. Han er også med når de i oktober på nytt skal ned og holde kurs i Jordan.

– Det er veldig morsomt å holde kurs der nede. Det som er fascinerende med bilder, er at det er et verdensspråk, noe alle forstår. Tradisjonell bildebruk der nede, er stort sett menn i dress, med langt skjegg og slips, som står rett opp og ned. Det ser vi fortsatt, og det er uhyre sjelden bilder av kvinner og aldri noe fra dagligliv, arbeid, turisme, næringsliv, forteller Jensen.

– Da vi først startet opp, var det med radio – ettersom det var en verden jeg kjente godt. Men vi mistet så mye tid i oversetninger, så det var tungt. Vi jobber fortsatt med radio, men bilder forstår alle, man trenger ikke språk, sier Rekve.

– Gjennom disse ti årene har vi gjort veldig mye rart, vi har vært over alt! Og Tom har vært med hele tiden.

– Vi har hjulpet journalistene, som ikke har egne fotografer, til å ta bedre bilder. Akkurat som i Norge, så trenger de hjelp med å utvikle bildespråket sitt, forteller Jensen.

– Vi holdt på å bli gale, når vi gikk gjennom bildene. Så vi dro på markedet, der selger de alt fra undertøy til krydder. En enorm bilderikdom, og der sto de på avstand og tok bilder med vidvinkel. Så vi truet dem til å gå nærmere, og nærmere. Så dro vi på kamelfarmene, det syntes de ikke var noe morsomt – hva er spesielt med kameler, liksom. Men for oss utenfra det er jo hele symbolet på Midtøsten, husker Rekve.

– Og ut i ørkenen. Det skjønte de hvert fall ikke. Hæ? Liksom, skal vi ta bilder av ørkenen? Men etter hvert så begynte vi å få gjort noe med tankegangen, og plutselig så kommer de tilbake med bilder som viser en enorm utvikling på kort tid. Det er veldig flinke folk som bare «catcher» ting, fortsetter Jensen.

Frie Medier 10 år, Frode Rekve
Frie Medier 10 år

Flytter grenser

Gjennom kursene har de hjulpet journalister fra Syria, Irak, Libanon, Jordan, Palestina og hele Nord-Afrika å se at også dagliglivet er en kilde til journalistikk. At for eksempel når det er en lærerstreik, så kan de snakke med elever, foreldre og lærere om hvordan streiken påvirker dem, og ikke bare diktere byråkratene.

Det viktigste med jobben de gjør i Midtøsten, er å flytte grenser. Ikke bryte regler, ikke buse på og prøve seg på en slags revolusjon som skal endre journalistikken over natta. Men litt etter litt åpne for en annen måte å tenke på, en annen måte å se ting på, og en annen måte å drive journalistikk på.

– Hvis de for eksempel har tatt et dritbra bilde, så spør jeg om de tror redaktøren vil la den publisere det. Og da svarer de ofte nei. Hvorfor ikke?, spør jeg da. Jeg synes han skal si ja. Kan du spørre hvorfor ikke, så får dere sakte, men sikkert en liten diskusjon, og kanskje neste gang igjen, så får du lov. Da har man tatt et jævlig langt skritt, uten at du mister jobben eller kommer i fengsel. Det er det viktigste vi gjør, mener Rekve.

De synes det er rart å tenke på at det har gått ti år siden oppstarten.

– Det har vært veldig gøy. Utfordrende, spennende og moro. Det er lett å tenke at de, på grunn av kultur og tradisjon, er annerledes enn oss. Men de er ikke det, sier Jensen.

– Jeg pleier å si at vi strør utover en masse frø, kanskje tusen frø. Og det er mulig at ett av dem spirer. Neste gang sår vi tusen til, og denne gangen spirer kanskje to, og etter hvert vil det bli flere og flere.

Frie Medier 10 år, Frode Rekve

Den sterkeste opplevelsen

Blant tingene som har gjort størst inntrykk på dem, er blant annet da Jordan var vertskap for fotball-VM for kvinner i 2017.

– De første dagene fikk vi bare inn oversiktsbilder, de sto en kilometer fra stadion, og vi sa vi vil se blod, svette, tårer, de griner når de ikke scorer, dere må gå på! Husker du så moro det var? Og de gikk nærmere og nærmere, mimrer Rekve.

– Ja, og jentene var best. Helt rå bilder! For de gikk så tett på, og fikk de intense følelsene som vi ser på enhver kamp. At de gikk så tett på, var fantastisk å se, sier Jensen.

En annen opplevelse som har satt spor, er et besøk til en flyktningleir som hadde vært i drift i nærmere 70 år, som huset flyktninger fra Palestina. Der folk har levd hele liv og generasjoner i midlertidige leire.

– Du skulle sett de bildene. Det var to unge, palestinske jenter som gikk inn i denne leiren og fant en skjønnhetsklinikk. Det var bare et rom, med speil og en kam og sminke. Dit hadde aldri en mannlig fotograf kommet inn, og vi fikk et innblikk i det livet som var fantastisk, hvor du så verdigheten – at folk liker å se bra ut, enten du er i en flyktningleir eller på Manhattan, sier Jensen.

En av øvelsene Frode Rekve bruker til å formidle kunnskap om historiefortelling, er «Hva er den sterkeste historien din?». Gjennom den har han hørt grusomme historier. Så hva er Frode Rekves sterkeste historie, i forbindelse med prosjektet?

– Vi hadde hatt en runde med akkurat dette, med unge syriske geriljajournalister som først har opplevd et hardt diktatur under Assad i sitt eget land, og så en sammenhengende borgerkrig med ulike aktører fra alle kanter, og oppå dette fikk de dette IS-helvetet. De fortalte grusomme historier, om giftgass i landsbyene sine, hva de hadde sett, som var veldig sterkt. Og dette var da russerne blandet seg inn i krigen i Syria og sendte bombefly inn og bombet – og den tyrkiske byen vi jobber i, altså dit flyktningene kommer over grensen... der ser du rett inn i Syria, og der så vi flyene kom og slapp lasten sin. Da sa jeg til deltakerne at «vi ser jo at de bomber hjemmene deres, jeg forstår om dere ikke vil være her på kurs akkurat nå. Vi kan avbryte nå og ta det igjen senere.» Men nei, det var det ingen som ville. De var så glad for å komme fra byene, som var helt ødelagt av bombing og galskap. Men hvis jeg satt på kurs i Oslo og det ble bombet i Fredrikstad, vil jeg jo tilbake hit. Så det er det sterkeste vitnesbyrdet jeg, og vi, har fått. Å oppleve at ny kunnskap ble satt så stor pris på, var veldig sterkt.

Frie Medier 10 år, Frode Rekve

Dagsavisen Demokraten gjør oppmerksom på at Frode Rekve og Tom-Egil Jensen er tilknyttet avisa som eksterne bidragsytere.