Nyheter

Havørnens historiske tilbakekomst oppdaget ved en tilfeldighet

Med et sveitsisk filmteam på slep, nærmest snublet biolog Rune Aae over den første vellykkede havørnhekkingen i Østfold på 140 år.

– I 1882 ble det siste kjente havørnparet som hekket i Østfold skutt ved reiret i Elingårdskogen ved Hankøsundet, og siden har det bare vært streiffugl her i distriktet. Dette skjedde heller ikke før på 1980-tallet, så den ble utryddet skikkelig her nede, sier Rune Aae til Dagsavisen Demokraten om den mørke historikken som danner bakteppe for den gledelige oppdagelsen i våres.

29. april var nemlig biologen og doktorgradsstipendiaten ute på et helt annet oppdrag i Rådes skoger, sammen med tre dokumentarfilmskapere fra Sveits.

– Vi er med på et prosjekt for å gjenoppbygge fiskeørnbestanden i Sveits, som innebærer at 30 unger fra Norge og 30 fra Tyskland skal settes ut der. Et sveitsisk team lager en dokumentar om dette, og ville filme et tomt fiskeørnreir i området.

– De hadde en drone i lufta, og mens vi står og ser på det tomme reiret kommer det en gigantisk fugl inn fra høyre, helt uinteressert i oss, og lander i sitt eget reir rett ved siden av. Fotografen svingte dronen bortom og fikk noen bilder der vi kjapt kunne konstatere at det var en unge og et egg. Så egentlig var det havørnen selv som avslørte seg, og det var et utrolig sammentreff at vi var der akkurat da, forteller Aae.

Biologene Rune Aae og Jan Ingar Båtvik (foran) viser fram havørnungen etter ringmerking. Bak representanter fra det sveitsiske filmteamet som foreviget seansen.

Merket for livet

Både han og tidligere Høgskolen i Østfold-kollega Jan Ingar Båtvik, som blant annet var med i NRK-serien «Villdyrhjerte» tidligere i år, har et stort hjerte for å bevare det biologiske mangfoldet.

Gleden var derfor stor da de i juni, etter å ha observert havørnreiret på trygg avstand i noen uker, kunne reise ut igjen for å ringmerke den første kjente Østfold-fødte havørnungen på 140 år.

– Veldig artig, og en stor opplevelse! Den er lett å skille fra foreldrene fordi den er mye mørkere i fjærdrakta. Senere er det flere som har avbildet ungen, som ofte sitter i det gamle fiskeørnreiret. Så den er på vingene, og det har gått veldig bra med den, utdyper Aae.

– Det var et forsøk i Sarpsborg i 2019, et par som la to egg, men halve reiret datt ned og eggene ble ødelagt. I år ble det endelig fullbyrding, også nå ble det lagt to egg, men det var bare ett av dem som klekka. Det andre plukket vi med oss da vi var og ringmerket ungen, og det er sendt til giftanalyser, men det kan ta lang tid før vi får noen svar på disse. I mange tilfeller dreier det seg rett og slett om at egget ikke er befruktet, sier han videre.

Fra fallitt til fredning

Torsdag skal Aae og Båtvik snakke om den historiske og etterlengtede havørnreturen under et arrangement på Litteraturhuset i Fredrikstad. Der vil de også trekke de lange linjene.

– Vi tar med oss historien fra den hemningsløse utryddingen til tilbakekomsten av hekkende par i Oslofjorden i 2008, og hvordan observasjoner her i Østfold har forekommet stadig oftere etterpå, fram til det nå også ble en vellykket hekking, sier Aae.

Jan Ingar Båtvik og Sondre Krokeide ringmerker en havørnunge, den første som med sikkerhet er født i Østfold siden arten ble regnet som borte fra fylket i 1882.

– Fra slutten av 1800-tallet var hovedregelen at man skulle rive ned reir, skyte og ta livet av fuglene. Så ble ørnene fredet på 50-60-tallet, og havørnen er en stor suksesshistorie med tanke på hvordan den nå har klart å reetablere seg i alle kystfylkene, med Østfold som det siste. Dette er noe vi har gått og ventet på i årevis, legger han til.

Svensk avstamning

Biologen – som i sommer for øvrig også ble kjent som «hele Norges hvalrossekspert» da Freya-saken satte sitt tydelige preg på mediebildet både her til lands og internasjonalt – mener det er grunn til å tro at det er flere havørner som har funnet sitt hjem i distriktet enn de så langt har klart å fastslå.

– Vi tror det er flere par som hekker her i området, men vi har ikke klart å finne dem. Atferden tyder i alle fall på at det er mer aktivitet, men de er så skye og beskjedne, og ikke minst fenomenalt gode til å gjemme seg bort selv om de er vår største fugleart, sier Aae.

– Vi har et godt håp om at det er en liten bestand som nå har reetablert seg i Østfold. De kommer fra Sverige, der det er en stor bestand, og når det er fullt der så trekker de over til Østfold og Akershus. Etter hvert som bestanden fra Vestlandet også kommer andre veien, vil disse to bestandene smelte sammen, og nå produseres det altså i tillegg egne unger både her i Østfold og Akershus, avslutter han optimistisk.

I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det opplyst at biolog Jan Ingar Båtvik var til stede da havørnhekkingen ble oppdaget, men det riktige er at han var med da havørnungen ble ringmerket noen uker senere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen