MDG etterspør midler til bærekraftig mudring ved Borg Havn

På Stortingets hjemmesider kan man lese at Une Bastholm i dag har sendt et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP).

Her ytrer hun bekymring for at nedgravde miljøgifter kan spres ytterligere når arbeidet med mudringen starter, og massene skal legges i sjødeponi.

Bastholm spør:

«Farleden til Borg havn skal mudres og utbedres. Området er preget av store mengder miljøgifter i sedimentene. Likevel er det nå planlagt benyttet sjødeponi for massene som skal mudres, slik at man potensielt flytter det som er giftige masser preget av årevis med forurensning til et annet sted i sjøen hvor miljøgiftene kan spre seg. Vil statsråden legge til rette for at det avsettes nok midler til at arbeidet som helhet kan gjøres mer bærekraftig ved bruk av sugemudring og landdeponi?»

---

Derfor skal det mudres

• Hver dag renner mer enn 40 lastebillass med løse masser fra Glomma ut i havneområdet og innseilingen til Borg havn. Noen steder er det nå to til tre meter grunnere enn på midten av 1990-tallet.
• Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseilingen, for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både menneskeliv og miljø.
• Hensikten med mudringsprosjektet, altså å flytte sand og slam fra havbunnen til et annet sted, er blant annet å redusere sannsynligheten for grunnstøtinger og sammenstøt mellom skip i innseilingen til Borg havn.
• Prøvemudring starter opp 24. oktober, og skal etter planen pågå i to til tre uker. Hovedprosjektet er anslått å pågå over 16 måneder (to sesonger), med planlagt oppstart høsten 2023.

Kilde: Kystverket

---

Skaper stor debatt

Debatten om mudringen ved farleden til Borg Havn har gått i Fredrikstad over lang tid.

AP-ordførere Siri Martinsen, Sindre Martinsen-Evje og Mona Hauger har skrevet om hvorfor det er viktig å mudre innseilingen til Borg Havn.

Aksjonsgruppa Redd Hvalerskjærgården har ytret at de ikke ønsker at massene som graves opp skal graves ned et annet sted i sjøen.

Nå løftes altså spørsmålene om både mudringsmetode og hvorvidt massene skal plasseres på land eller i sjøen til nasjonalt nivå.

Det skulle bare mangle, sier Erik Skauen, gruppeleder i Fredrikstad MDG.

– Oslofjorden er det området hvor det bor flest mennesker, det er fjorden med mest biologisk mangfold, og det er fjorden som sliter mest. Når vi skal ha vår største mudringsoperasjon i vår tid, på et viktig næringsområde, må nasjonale myndigheter forstå at vi må vedlikeholdsmudre på best mulig måte, sier han.

Han er tydelig på at MDG forstår viktigheten av å gjøre innseilingen til Borg Havn så sikker som mulig, men mener det er bakstreversk at man i 2022 i det hele tatt kan vurdere å legge deponiet til sjøs.

Skauen tror det handler om kortsiktig økonomisk tenkning.

[ Debatt: Dropp bøtte og spade i mudringen av Hvalerskjærgården ]

– Kan ikke gjøres i 2022

– Sjødeponi er billigst, men det kan vi ikke gjøre i 2022. Vi skal mudre en av de mest belasta farledene, miljømessig, i Norge. Vi kan ikke være gjerrige når vi skal gjøre det her. Vi snakker om å rydde opp i ti, femti og hundre år gamle synder. Det gjør vi en gang. Så vi må fjerne den giftmassen, legge det på land, og ha kontroll over dem i all fremtid, sier han.

Syndene han refererer til, er utslippene og dumpingen i sjøen som har foregikk før reguleringer og forskrifter om dette kom på plass.

– Og skal vi da mudre igjen om 25 år, så vil dette være renere masser. Det er helt andre utslippsregler nå enn i 1950. Det løftet vi gjør nå er det avgjørende at vi gjør riktig. Vi må fjerne den giftproblematikken som har fått være der i en mannsalder eller to.

Men hvorfor er det så farlig å ha et sjødeponi?

– Vi har en Oslofjord som allerede sliter. Det har vært en forringelse av Oslofjorden i flere generasjoner. En mudring er i utgangspunktet krevende for naturen i seg selv, og da må sjødeponi være siste utvei. Ved å bruke sjødeponi kan man i verste fall få sterkt forurensende masser lagt på sjøbunnen lenger ut i Skjærgården.

Planen er per nå å legge en membran, eller sandmasser, over muddermassene for å holde finpartiklene på plass.

[ Debatt: Mudring ved Borg havn: – Rødt er urolige ]

Frykter giftspredning

– Da må vi ta innover oss at strømforhold, storflommer og mer vær kan påvirke disse muddermassene, og kan forflytte seg om ett år og om femten år. Vi har ingen garanti for at de vil ligge rolig. Mudderdeponier på havbunnen gjør dyrelivet eksponert for gift senere. Ålegrass sliter, hummer, torsk, ørret og kreps sliter. Alt sliter med tilslamming.

Han mener at det er viktig å lage deponiplass på land nå, fordi problemet er størst akkurat nå. Så får man heller finne plass til de mindre forurensede massene i fremtiden, mener han.

– Vi kan ikke fortsette å bruke havet som søppelplass. Selv om det forsvinner utenfor vårt synsfelt, er ikke det det samme som at det blir borte.

Han oppfordrer folk til å tenke på hvordan dette kan påvirke Fredrikstad og Hvaler i fremtiden.

– Hvis dette får enorme konsekvenser, hvordan vil det påvirke reiselivet? Fisket, det marine næringslivet, båtfolket? Er vi villig til å ta den risikoen nå, som gjør at vi har får for mye tungmetaller og giftstoffer i reker og i fisk? Er vi interessert i å gamble på det, spør han, og fortsetter:

– Eller bør vi si til staten at den mudringen er nødvendig, men da må vi bevilge pengene det koster for å gjøre det på en ordentlig måte?

[ Oslofjorden utsatt for fremmede marine arter: Fredrikstad kategoriseres med svært høy risiko ]