Strandsona tettes igjen: – Alle smutthull blir utnytta

– Det er lett å forstå hvorfor folk vil bygge og bo i strandsonen. Samtidig er allemannsretten en stor og viktig del av det norske friluftsliv og den norske hytteopplevelsen. Jo mer av strandsonen som bygges ut, desto mer svekkes allemannsretten, sier Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag, i en pressemelding.

Siden 1965 har det vært et generelt forbud mot å bygge i strandsona. Til Dagsavisen Demokraten forteller Bringsvor at det likevel gjøres unntak i kommunene.

– Det er politikerne som gir dispensasjon. Det kan virke som de gir dispensasjon nesten på trynefaktorer. Vi har sett tilfeller også i områdene i Fredrikstad og Hvaler. Det var en som ikke fikk lov til å reparere en brygge som stormen hadde tatt, mens naboen fikk bygge et uthus. Når det er på politikernivå, så forsvinner jussen.

– Utnytter smutthull

Markedsplassen Byggstart har analysert tall fra SSB, og har blant annet kartlagt hvilke typer bygningsmasse som befinner seg i strandsona. 18 prosent av landets strandsoner er dekket av hytter. 43 prosent av bygningsmassen i strandsona er derimot det som faller under kategorien «garasje og uthus til bolig».

Bringsvor forteller at dette innebærer alle anneks, tilbygg og uthus som ikke har kjøkken og bad. Og at det er lettere å få tillatelse til å sette opp disse når det ikke er mulighet for overnatting, og er uten vann og avløp. På spørsmål om hvorvidt folk utnytter dette for å sette opp det som i praksis blir «mer av hytta», svarer Bringsvor følgende:

– I og med at strandsona er så attraktiv, så blir alle smutthull utnytta hele tiden. Langs resten av kysten er det satt opp naust, og så blir det lagt inn vann etterpå. Det er og lov å tilrettelegge for nødovernatting, og da er det ikke lenge igjen før du har full overnatting. Det er ikke lov å bygge hytter langs kysten, så folk bygger næringsbygg, nesten som hoteller, til utleie. Men så leier de bare ut til én. På den måten har de omgått forbudet.

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for hytteeiere. Også de som har hytte utenfor strandsona.

– Vi er jo for allemannsretten, og for at både hytteeiere og andre skal få gå langs sjøen om de vil, ta sin tur i kajakk og komme seg i land et sted uten å bli jaga vekk. Både ved sjøen og på fjellet mener vi at folk skal få ha hytte. Men ikke hvor som helst, og ikke til fortrengelse for andre.

[ Strandsonen bygges ned: – Sikringsarbeidet kompenserer ikke for områdene som går tapt ]

Ber kommunene være strengere

– Konsekvensene av ulovlige stengsler, små tilbygg og opparbeiding av plener og gjerder, er at folk kan synes det er ugreit å gå der det egentlige er allmenn ferdsel.

Det sier Nina Frydenlund, fylkeskoordinator i Forum for natur og friluftsliv Østfold.

– Det er ikke bare en fysisk sperre, men en psykisk sperre, ved at man føler man går inn i hagene til folk, selv om det er lov å gå der. Småbåtanlegg, brygger og lignende forstyrrer jo også økosystemet i sjøen, så det er også en del av bildet, sier hun.

Frydenlund har tidligere etterspurt større åpenhet om byggedispensasjoner gitt av kommunen, og samtidig bedt om at det ikke må bli enklere å gi disse byggetillatelsene. Fra 2016 til 2020 ble det bygget 122 nye hytter i Fredrikstads strandsone.

– Det vi er mest opptatt av, er at vi må bevare både ferdselsretten og hensynet til naturen. Det er det samme om det er et bryggeanlegg eller et naust. Det samme hensynet må tas. Så er det opp til kommunene, sier hun.

– Kommunene må bli strengere i forvaltningen av dispensasjonspraksisen sin.

[ Rødt vil kjøpe tilbake strandsonen ]