Nyheter

Skolen blir digital: – En stor svakhet i spesielt ett fag

Noen fysiske skolebøker trenger vi også i en digital framtid, mener hovedtillitsvalgt Mattis Hambo i Utdanningsforbundet, som forstår godt frustrasjonen fra foreldre i Fredrikstad-skolen.

7. klassingene ved en Kråkerøy-skole får blant annet ikke lærebøker til matematikkundervisningen, tok tre bekymrede fedre opp på debattplass i Fredriksstad Blad forrige uke.

Budskapet de fikk på foreldremøtet ved oppstart av nytt skoleår kom som et sjokk. De hevdet at mangelen på fysiske lærebøker er en følge av at kommunen har gitt seg selv innkjøpsstopp som en del av kuttplanen «Bærekraft25».

Marianne Bekker, direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune, forklarer færre skolebøker som en del av en strategi om at læringen skal bli stadig mer digital.

Det gjør det vanskelig for lærere og foresatte å følge med på hvordan barna lærer.

—  Mattis Uthberg Hambo, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Fredrikstad

Forstår frustrasjonen

Lokal hovedtillitsvalgt Mattis Uthberg Hambo i Utdanningsforbundet forstår godt at foreldre er frustrerte. Overfor Dagsavisen Demokraten, er Hambo klar på at framtiden er digital også i skolen. Men ikke alle fag kan behandles likt, mener han, av egen erfaring både som ungdomsskolelærer fram til 2019 og som foresatt.

– Det er naivt å tro at vi kan flytte all læring over på nett. God undervisning digitalt må kunne kombineres med analoge læremidler. For eksempel trenger man fysiske oppgavebøker i matematikk. De digitale læremidlene i matematikk er gode, men åpner for at elevene kan slurve med utregningen som leder til svaret. Det gjør det vanskelig for lærere og foresatte å følge med på hvordan barna lærer, og begrenser muligheten til å følge dem opp i læringen. Det er en grunn til at eksamen i matematikk fortsatt avlegges for hånd, poengterer Hambo.

Mattis Uthberg Hambo, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Fredrikstad.

Blant reaksjonene som er kommet etter situasjonsbeskrivelsen fra Kråkerøy, er et debattinnlegg fra bystyrerepresentant Jorulf Laabak (H), som erklærer:

«Vi kan selvsagt ikke ha det slik at elevene våre mangler lærebøker på skolen, det er alt annet enn bærekraftig», skriver han blant annet.

Fra analogt til digitalt

Utdannings- og oppvekstdirektør Bekker sier at det er feil at en innkjøpsstopp gir mangel på skolebøker.

– At skolene hovedsakelig skal jobbe digitalt, er som følge av en nasjonal og lokal strategi om mer digital læring. Her tror jeg det er en misforståelse fra enkelte foreldre ute og går. Mer digital læring har ingenting med noen innkjøpsstopp å gjøre, sier Bekker.

Satsingen, som ungdomsskolene i Fredrikstad allerede har fått erfaring med, er del av den nasjonale strategien vedtatt under Solberg-regjeringen. I Fredrikstad går IKT-strategien konkret på at læreplanen går over til digitale læremidler. I den implementeres nå barneskolene fra og med tredje trinn.

– Kommunens felles, digitale læremiddelportefølje skal dekke det som trengs for å undervise i pensum. For øvrig er det slik at den digitale strategien også medfører en endring for lærerne i måten å jobbe på. Dette er en prosess som det jobbes kontinuerlig med at alle skal mestre, sier Bekker.

Marianne Bekker, direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune.

Mer digital læring har ingenting med noen innkjøpsstopp å gjøre.

—  Marianne Bekker, direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune

Hambo mener prinsipielt at det ikke er noe problematisk i at kommunen har kjøpt inn et felles læremiddelverk. Han mener det er økonomisk fornuftig, men påpeker:

– Det blir likevel problematisk for skoler som har benyttet digitale læreverk de ikke lenger kan betale for.

Han mener det ikke er tvil om at den økonomiske situasjonen Fredrikstad kommune er i, får innvirkning på tilgangen til analoge læremidler.

– Fredrikstad-skolene er i en tragisk økonomisk situasjon, der det ifølge utdannings- og oppvekstdirektøren er satt av 560 kroner per elev til fysiske skolebøker. En matematikkbok koster vel omtrent det, og da er kassa tom. Det tallet får direktøren ved å summere tilskuddene til alle skolene og dele på elevtallet. I praksis er jo ikke fordelingen helt slik. Det er satt av en lik pott til alle skoler, og så gir man rundt 1.000 kroner per elev på første- og andretrinn, forklarer Hambo.

Mer fra Dagsavisen