2+ på Seut skal opp til vurdering

Det ene alternativet, å åpne helt opp for et normalt kjøremønster i fire felt, vil nemlig komme i konflikt med politiske mål i Bypakke Nedre Glomma.

Statens vegvesen går snart i gang med å evaluere treårsperioden med tungtrafikkfeltet på Fredrikstadbrua. I den forbindelse vil også en evaluering av samkjøringsfeltet (2+) på strekningen Simo-Ørebekk på Seut bli gjennomført.

– Den aktuelle «2+»-løsningen på strekningen Simo-Ørebekk er planlagt evaluert nå i løpet av høsten. Vi er kjent med at løsningen som ligger der i dag har noen utfordringer med tanke på at den øker antall feltskifter, sier senioringeniør Tor Eriksen i Statens vegvesen til Dagsavisen Demokraten.

Eriksen jobber med utredning i divisjon transport og samfunn. Ambisjonen er å ha evaluert ferdig 2+ på Seut før jul, opplyser han.

Politiske føringer

2+ har vært benyttet i begge retninger siden strekningen ble åpnet i november 2019, og er et ledd i premissene som lå til grunn for bygging av ny bru og vei her: Det politiske målet om nullvekst i trafikken gjennom Bypakke Nedre Glomma.

Slik løsningen fungerer i praksis, vil enslige bilister som kommer fra Gressvik og skal ta Mosseveien inn mot sentrum, måtte bytte felt to ganger før Simo-rundkjøringen.

I motsatt retning vil man fra både Mosseveien og riksvei 110 måtte velge venstre kjørefelt og bytte til høyre på Seutbrua hvis man skal til Gressvik.

– Bakgrunnen for valget av løsningen 2+ er at Simo-Ørebekk er et prosjekt i Bypakke Nedre Glomma, hvor det ligger klare politiske føringer knyttet til nullvekstmål og at generell veikapasitet ikke økes. Det var derfor ikke aktuelt å bygge strekningen som en ren firefeltsvei uten begrensninger i feltbruken mellom Simo og Ørebekk. 2+ ble valgt da denne løsningen for bussprioritering gir betydelig færre feltskifter enn for eksempel et rent kollektivfelt, forklarer Eriksen.

Samtidig, påpeker han, skal 2+ stimulere til samkjøring, noe som også kan bidra til å begrense trafikkveksten.

Høyre vil være helt åpne for å åpne veien til et normalt kjøremønster dersom den faglige vurderingen sier at det er riktig.

—  Truls Velgaard (H), medlem av styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma

I et kollektivfelt har buss, taxi, elbiler og mopeder tilgang, men ikke de som samkjører i fossildrevne personbiler.

– Altså er 2+ i utgangspunktet også en løsning for å prioritere buss, men kapasiteten utnyttes bedre enn i et rent kollektivfelt. De som samkjører i fossildrevne personbiler har da rett til å benytte feltet. Men de har ikke plikt. Samkjører man fra Gressvik og skal ta riksvei 110 til sentrum, kan man velge å holde venstre felt hele veien, forklarer Eriksen.

[ Nygård vil ikke gripe inn mot tog-oppsplitting på Østlandet ]

Plan ble ikke fulgt

Statens vegvesen sitter ikke på tall eller analyse av hvordan bruk av samkjøringsfelt har fungert. Derfor skal løsningen evalueres denne høsten.

– Vi vil blant annet se på hvordan ulike løsninger slår ut når det gjelder antall feltskifter på strekningen. Dette er det mulig å estimere basert på hvor trafikkstrømmene på den aktuelle strekningen kommer fra, og hvor de skal, noe vi kan hente ut ifra trafikkmodeller vi har for området, forteller Eriksen.

Da strekningen ble åpnet for snart tre år siden, var opprinnelig planen at samkjøringsfeltet skulle bli tungtrafikkfelt fra våren 2020. Hvorfor det aldri skjedde, er Eriksen ikke kjent med.

– Jeg vet det stemmer at det var planen. Jeg kjenner ikke til bakgrunnen til hvorfor dette ikke ble gjort, men det kan for eksempel tenkes at det hadde sammenheng med interne omrokeringer i veivesenet da Østfold ble til Viken. En annen årsak kan være at det senere ble vanskelig å evaluere effekten av 2+ på et riktig grunnlag, da koronasituasjonen ga et atypisk trafikkbilde ganske lenge. Tungtrafikkfelt, som en mulig løsning på strekningen, vil også inngå i de vurderingene som skal gjøres nå i høst.

– Kan det bli aktuelt å åpne helt opp, slik at alle velger felt basert på hvor man skal videre?

– Statens vegvesen har beslutningsansvaret for endring av regulering og feltbruk på statlig vei. Men endring som vil kunne anses å være i konflikt med tidligere nevnte mål om nullvekst i biltrafikken, må nok forankres politisk i Bypakka. Min oppgave er å finne konsekvensene av dagens løsning og mulige alternativer, med en faglig tilnærming, for at beslutningstakerne skal få et best mulig grunnlag til å ta en beslutning, sier Eriksen.

[ Advarer: Dette kan føre til brukollaps ]

Dette sier politikerne

Vi spør Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen om det samme. Hun er leder av styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma, samarbeidets øverste politiske organ.

– Vi har en klar målsetning om nullvekst i trafikken gjennom Bypakka. Det blir spennende å se resultatet av evalueringen. Vi må ta en helhetsvurdering i styringsgruppa når den faglige vurderingen og eventuelle anbefalinger foreligger, sier Martinsen.

[ – Pårørende har også en psykisk og fysisk helse ]

Hun meddeler at hun ikke har fått noen stor strøm av henvendelser fra innbyggere angående den aktuelle strekningen og løsningen med 2+.

– Men jeg har fått noen tilbakemeldinger på at trafikken flyter godt der.

– Kan det bli aktuelt å revurdere det klare nullvekstmålet dersom den faglige vurderingen blir at det bør åpnes opp for fire frie felt på strekningen?

– Det blir umulig å svare på nå. Vi må først se de faglige anbefalingene, svarer Martinsen.

Politisk motstander og medlem av styringsgruppa, Truls Velgaard (H) har også som holdning at man ikke kan konkludere på et standpunkt nå, men sier han er åpen – også for å åpne veien helt opp.

– Jeg har hørt ulike synspunkter om 2+, men oppfatter ikke at det er en entydig holdning blant folk. Selv har jeg ikke en sterk mening om dette, men jeg synes 2+ er en interessant løsning. Det viktigste er å utnytte veien så effektivt som mulig. Derfor er det også viktig å forstå mulighetene og konsekvensene ved de ulike løsningene. Høyre vil være helt åpne for å åpne veien til et normalt kjøremønster dersom den faglige vurderingen sier at det er riktig. Men først må vi altså se rapporten når den er klar, sier Velgaard.

[ Louise og Jan Georg var første syklister på den nyåpnede Seut-veien ]