Vaskerisjef: – Hva tror de vi har gjort i mange år? Sløst med strømmen?

Som Dagsavisen tidligere har omtalt opplever Rakkestadbedriften med 80 ansatte en tredobling av energikostnadene, sammenlignet med normalåret 2019. Det gir røde tall i regnskapet og årsunderskudd.

– Økonomien er anstrengt. Prognosen for året viser at vi kommer til å ende opp med røde tall, sier daglig leder Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet for Østlandet.

Mangel på forståelse

Kraftkrevende industri rammes hardt av høye strømpriser. Sentralvaskeriet i Rakkestad bruker strøm og gass i produksjonen.

Utfordringen Gaasrud sliter med er at han ikke kan øke prisene til sine kunder – viderefakturering av økte kostnader låses av årelange avtaler.

Over flere år har vaskeriet, med sykehus, sykehjem, hoteller og cruisebåter på kundelista, jobbet med å redusere energikostnadene.

– Energi har i alle år vært en stor kostnad i alle vaskerier. Vi har over mange år investert i ny teknologi for å ytterligere redusere behovet for energi, og kjørt Enova-prosjekter som har vist gode resultater. VI har blitt ytterligere bevisst på hvordan vi bruker strøm. Det er dog noen begrensninger på hvor langt vi kan gå. Vi er underlagt Norske vaskerier kvalitetstilsyn sine kriterier for vask av tekstiler. Det innebærer blant annet krav til en viss temperatur på vannet vi vasker med. Noe stort utslag uten å røre disse grensene er vanskelig, forteller vaskerisjef Kristian Gaasrud.

Han tordner når enkelte politikere uttaler at tiden er inne for å spare på strømbruken i bedriften.

– Hva tror de vi har gjort over mange mange år? Sløst med strømmen? Dette er en bransje som er preget av små marginer og et høyt energibehov. Personer som kommer med slike uttalelser viser en total mangel på forståelse for hvordan, i hvert fall vi i vaskeriene, driver vår produksjon.

Krise i to år

Rakkestadbedriften er nede på et minimumsnivå når det gjelder antall ansatte.

– Vi har allerede redusert bemanningen så langt det er forsvarlig med tanke på volumet vi produserer. Vi har levd i krisetilstander siden mars 2020, sier Gaasrud, som ikke forstår hvorfor innføring av strømstøtte til næringslivet har tatt lang tid.

– Strømstøtten burde vært på plass for mange måneder siden. Den første gruppen som fikk støtte, var bønder. Hva er forskjellen i forhold til vår virksomhet og arbeidsplassene?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Finansdepartementet sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge. «Sett i forhold til omsetningen er imidlertid de økte utgiftene moderate. Det er derfor grunn til å anta at andre markedsforhold enn strømprisen er langt viktigere for de fleste», skriver forsker Lasse Eika i SSB.

– Er det ingen som ser bransjens utfordringer?

– Slike uttalelser er generelle og unøyaktige. Det er helt sikkert riktig for flere bransjer at energi ikke er en spesielt stor innsatsfaktor. Vaskerier er en energikrevende bransje. Vi er også bundet opp i kontrakter som går over flere år. Det er ikke enkelt å justere ut priser i takt med de galopperende kostnadene vi nå ser komme, og som har kommet, svarer daglig leder Kristian Gaasrud.

[ NHO i Viken og Oslo: – Det er eksempler på bedrifter som ikke har klart det mer ]

På grunn av koronapandemien endte fjoråret med mange millioner i underskudd for Sentralvaskeriet for Østlandet.

– Bedriften eies av søskenparet Wenche Bøhme og Otto Christian Bøhme. De er selvfølgelig sterkt bekymret over situasjonen. Energikostnaden gikk i taket før vi var ferdige med pandemien, som kraftig reduserte omsetning og inntjening på vaskeriet. Vi betjener mange hoteller og ferjer. Disse fikk en sterk nedgangen, noe vår bransje ble direkte påvirket av, avslutter Gaasrud.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen