Studium: Ledere synser for mye om kompetanse

Altfor mange ledere i byens næringsliv synser for mye om kompetanseutvikling i egen bedrift, konkluderer tidligere eliteseriespiller i håndball, Andrea Johansson, i sin bacheloroppgave ved Universitetet i Uppsala.

Fredrikstad Ballklubbs tidligere venstrekant og kaptein, som la opp etter forrige sesong, kaster ikke bort tiden som håndballpensjonist. Foruten å være ansatt hos Grønn Jobb, har hun satset på studier.

I bacheloroppgaven hvor hun, i samarbeid med Josephine Kroon i Volvo, tar for seg hvordan 71 Fredrikstad-bedrifter i 17 ulike bransjer jobber med kompetanseutvikling, merker Johansson seg at det er et stort forbedringspotensial.

– 35 prosent av dem som arbeider med kompetanseutvikling svarer at de gjør det fordi det gir konkurransefordeler og forbedrer bedriften, poengterer Johansson.

Her finnes definitivt et forbedringspotensial.

—  Andrea Johansson

Avslørende tall

En overvekt av bedriftene som har deltatt er små og mellomstore aktører.

Onsdag la Johansson fram funnene i bacheloroppgaven for deler av byens næringsliv sammen med sin oppgaveveileder Robert Sjøborg i Fredrikstad Næringsforening (FNF).

FNF har selv lenge ønsket svar på problemstillingen, og var ikke sene om å takke ja da Johansson spurte om de hadde et tema til en bacheloroppgave.

– Den største mangelen i verdiskapingen er mangelen på kompetent arbeidskraft. Man kan i framtiden ikke lenger regne med at man bare kan hente arbeidskraft når man trenger den, for det er ikke sikkert at den finnes. Bedriftene må i større grad gi sine ansatte kompetansen de trenger, påpekte Sjøborg til de frammøtte.

Johansson viste til at strategisk kompetanseutvikling gjøres i fire steg: Kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering.

– Sentralt er det å spørre seg: Hvilken kompetanse har vi og hva vil vi trenge i framtiden?

59 prosent svarte at de har ingen systematisk kartlegging av eksisterende kompetanse og behov for ny kompetanse. Bare 36 prosent svarte at de benytter slik kartlegging.

– Vanskeligst er det å kartlegge framtidige kompetansebehov. Den mest brukte metoden er ledernes opplevde behov, altså subjektiv synsing. Om man i stedet tok i bruk blant annet kundeanalyser og konkurrentanalyser, ville kartlegging av framtidig behov vært faktabasert, poengterte Johansson.

49 prosent svarte at de har en strukturert plan for kompetanseutvikling. Til dette brukes i utstrakt grad kurs internt, eksternt og digitalt, men også erfaringsutveksling mellom kolleger. Miksen her ser bra ut, mener Johansson.

Et av funnene som overrasker henne mest, er mangelen på noe hun selv tar som en selvfølge fra egen håndballkarriere. 36 prosent har nemlig ingen evaluering av effekten av kompetanseutvikling.

– Her finnes definitivt et forbedringspotensial, påpekte Johansson, og Sjøborg fulgte opp:

– Hvis man iverksetter kompetanseutvikling og evaluerer prosessen etterpå, vil man kunne korrigere kompetanseplanen og tiltakene. Vi må prøve å få ned graden av subjektive vurderinger av kompetansebehov og utvikling. Det er synsing.

[ Ny vannledning skal gjøre Engelsviken-området mindre sårbart ]

Bedriftsleder: – Ser at vi har mer å gå på

Sjøborg snakket blant annet om hvor viktig ny kompetanse er mens verden er i stadig utvikling.

– Hva vil bedriften? Hva sier markedet at vi bør? Hva mangler vi for å få det til? Eksempelvis har du en takleggerbedrift som er gode på taklegging, der markedet sier at de bør bli gode på å legge solcellepanel. De har et kompetansegap. Da handler det om å tette dette gapet og gi seg selv et konkurransefortrinn, poengterte han.

Det digitale markedsbyrået Frontkom, som jobber med strategi, design, teknologi og kommunikasjon, var en av de 71 bedriftene i undersøkelsen. De profilerer seg blant annet med at de har «drevne markedsførere, teknologer og prosjektledere med stålkontroll. Vi fokuserer på å levere verdi og bærekraftig vekst for våre kunder, og ansetter kun folk som brenner skikkelig for det de gjør».

[ Opphetet ordførerdebatt på Litteraturhuset lettet på økonomi-sløret ]

Daglig leder Fredrik Paus mener foredraget var lærerikt.

– Vi er en kompetansebedrift, som lever av våre ansattes kompetanse. Jeg ser at vi har mer å gå på i kartlegging av våre kompetansebehov opp mot hvilken kompetanse markedet vårt etterspør, sier han.

– Kjenner du deg igjen i at synsing kan lede til tiltak og beslutninger?

– Både ja og nei. Vi har mye data og innsikt, men må bruke det mer systematisk slik at vi stadig kan utvikle våre ansattes kompetanse. Det gir mer verdi for våre kunder, påpeker han.

I det store bildet mener Andrea Johansson at det virker som at næringslivet i Fredrikstad vet hva som må til, men at utførelsen er mangelfull eller ikke-eksisterende.

– Jeg er tilhenger av en grundig kartlegging for å kunne basere beslutninger på fakta. Det synses for mye før beslutninger tas, og det er nok ikke symptomatisk bare i Fredrikstad, men i næringslivet generelt. Jeg vil gjerne slå et slag for å basere beslutninger og iverksetting av tiltak på fakta. Jeg tror nok at mange tror at de baserer seg på fakta, mens de i realiteten ikke gjør det, slutter Johansson.

[ Papirfabrikk stanser produksjonen på grunn av de høye strømprisene ]