Nyheter

Frivilligheten styrker språktrening for ukrainske flyktninger

En gruppe ukrainere i Fredrikstad har de siste månedene fått et viktig norskgrunnlag på veien mot målet om å få seg jobb, og hjelpe barna gjennom skole og barnehage.

– Jeg liker ikke rips. Rips er surt.

Rundt et bord på det tidligere sykehjemmet Emil Mørchs minne, nå Fredrikstad kommunes midlertidige møteplass for ukrainske flyktninger, sitter seks kvinner og utveksler hverdagsnorske gloser.

De kom til Norge fra det krigsherjede hjemlandet sitt i mars og april, og gjennom sommeren har de sammen med ytterligere tre kvinner og en mann fått verdifull språktrening i regi av Fredrikstad soroptimistklubb. Tema for undervisningen når Dagsavisen Demokraten er innom, er frukt og farger.

– Jeg må si at de er virkelig interesserte. De jobber, noterer, får gloser og vil virkelig noe. Sist gang snakket vi litt om at en gang i uka ikke er nok. De må ha mye mer, men det er en bra start. Jeg syns vi skal være litt stolte over å ha gitt dem et tilbud nå i sommer, sier president i den lokale soroptimistklubben og initiativtaker til språkkafeen, Heidi Oehmichen til Dagsavisen Demokraten.

– Inngangsporten til alt

Soroptimistene er en uavhengig og nøytral internasjonal bevegelse, kun bestående av kvinner, som blant annet har som mål å bedre kvinners situasjon gjennom å arbeide for menneskerettigheter, likhet, utvikling og fred. Deres fem fokusområder er utdanning, levekår, vold mot kvinner, helse og matvaresikkerhet, og bærekraft.

– Vi soroptimister prøver å jobbe for kvinner. Gjennom dialogmøter mellom kommunen og alle frivillige organisasjoner i Fredrikstad har vi blitt spurt hva vi kan bidra med for de ukrainske flyktningene som kommer hit. Målet er å integrere og inkludere dem i samfunnet så fort som mulig, og eventuelt også få jobb, forteller Oehmichen om hvordan tilbudet ble til.

Wenche Ellefsen (nr. 2 f.v.) og Heidi Oemichen (stående foran tavla) fra Fredrikstad soroptimistforening driver språkkafé for ukrainske flyktninger.

– Jeg er tysk selv, og tenkte at språk er inngangsporten til alt. Jeg vet også hvordan det er å komme til et nytt land og ikke kunne språket, det er veldig frustrerende. Sånn kom ideen om språkkafé, for vi er ikke alle lærere og kan derfor ikke tilby helt perfekt og profesjonell opplæring, det handler om å snakke og trene på lavterskelnivå, og det er det de ønsker, utdyper hun.

Store deler av den lokale soroptimistklubben har rullert på hvem som har ledet språkkafeen fra slutten av juni til det frivillighetsbaserte tiltaket rundes av ved utgangen av august. Tilbudet går over to timer hver tirsdag – med den vel så viktige sosiale kaffe- og kakepausen i midten, der både deltakerne selv og soroptimistene bidrar med baksten.

– Heidi er en veldig bra lærer!, skyter den ene av deltakerne Natalya inn med et smil, og demonstrerer at språktreningen har gitt resultater.

For seg selv og barna

For selv om resten av intervjuet med de ukrainske kvinnene går på engelsk, eller med mobiltelefonen som tolk, er det liten tvil om at de allerede behersker en god del norsk. Og ikke minst at de er veldig motiverte for å lære mer.

– Vi vil få oss jobber, og uten å kunne norsk får vi ikke det. Vi har mye utdannelse, og ønsker å jobbe med det vi er utdannet til, men da må vi lære oss språket først, fastslår Natasha.

– Introduksjonsprogrammet vårt er på pause gjennom sommeren, vi har foreløpig ikke leiligheter, men får det senere. Derfor har vi mye fritid, og ville bruke denne ventetida på å lære oss mer norsk, og så lærer barna våre av oss igjen, forteller hun og venninnen Inna videre.

Nadia, Inna og Anna er tre av deltakerne på Fredrikstad soroptimistklubbs språkkafé for ukrainske flyktninger ved Emil Mørchs minne.

Den første tida etter de kom til Norge, tenkte kvinnene mest på at de skulle hjem igjen til Ukraina, kanskje bare etter et par måneder. Men etter hvert har de innsett at de må belage seg på et lengre opphold

– Nå tenker vi på at krigen ikke ser ut til å ta slutt med det første, og derfor ville vi kunne norsk. Det er veldig viktig å lære både språket og om kulturen i landet, om menneskene rundt oss, sier Natasha.

– Barna våre, som går i skole og barnehage, snakker ikke engelsk eller norsk. Det er veldig vanskelig for dem, og da kan jeg hjelpe til, supplerer Inna.

De seks kvinnene kommer fra ulike deler av Ukraina, noen fra byer som er hardere rammet enn andre, men har til felles at de alle har vært gjennom mye opprivende på kort tid. Og det å holde kontakten med venner og familie i hjemlandet, kan til tider være en stor utfordring.

– Men det er viktig for både oss og dem. Mannen min og den eldste sønnen vår er igjen i Ukraina, og det er veldig vanskelig. Vi ringes hver dag, «hei, hvordan går det?», og i bakgrunnen hører man flyalarmen, forteller Natasha.

– Den vanskeligste delen er usikkerheten, legger hun til.

Barna til de ukrainske kvinnene som deltar på språkkafé ved Emil Mørchs minne i Fredrikstad.

Mer i vente

En av dem som er full av lovord om både initiativet fra soroptimistene, og innsatsen til de ukrainske kvinnene, er inkluderingskoordinator Stina Røyrvik i Fredrikstad kommune:

– Det er en voldsom progresjon, fra å først komme og nesten ikke kunne et ord, til å plutselig nå kunne si at Heidi er en flink lærer. Sånne ting er kjempebra.

– Nå er det en fin gruppe, passe størrelse, med folk som deltar aktivt. Og så er det noe med at opplegget er bygget opp så pedagogisk – at den som skal ta over ansvaret fra gang til gang får et innblikk i hvordan de andre har gjort det, og får kjennskap til gruppa sammen med en annen som kjenner dem fra før av. Og gruppa har gitt uttrykk for at de er veldig fornøyde med soroptimistene med tanke på at de er både flinke til å undervise, og at de har en sånn varme, sier Røyrvik.

Hun opplyser at også AOF Daghøyskolen i Fredrikstad vil starte opp et lignende tilbud, etter å ha fått midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

– Tre kvelder i uka med forhåpentligvis hverdagsnorsk, men også ting fra introduksjonsprogrammet som dreier seg om samfunnskunnskap, for eksempel om hvordan barnevernstjenesten og LO fungerer. Det er også veldig viktig med tanke på hvordan man skal forholde seg til det norske arbeidslivet, bør man kanskje være fagorganisert og den typen ting. Det vil også tas utgangspunkt i gruppas interesser, og kultur vil også komme inn, vil jeg tro, forteller Røyrvik.

Språkkafé for ukrainske flyktninger ved Emil Mørchs minne i Fredrikstad.

I høst vil i tillegg ukrainske flyktninger som er bosatt i Fredrikstad få tilbud om norskopplæring ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS), som har satt av 50 plasser til dette formålet. Tilbudet er tilgjengelig for dem mellom 18 og 67 år, og man kan få plass selv om man velger å ikke delta i introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere, som i utgangspunktet bare gjelder opp til 55 år. Røyrvik er glad for at rettighetene favner såpass bredt.

– Det er et behov, for man er egentlig midt i livet og har fremdeles lyst til å være en aktiv samfunnsdeltaker. Det å i alle fall kunne ha et tilbud å gå til for en gruppe som også har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid, at de får noen faste holdepunkter, tenker jeg er veldig viktig, sier hun.

– Men som Heidi sier er dette en utålmodig gruppe, de har lyst til å komme seg i gang og videre. Så det at de også har fått et tilbud gjennom sommeren, og kunnet få på plass litt av de grunnleggende norskferdighetene, er nøkkelen til å komme seg inn i alt mulig annet. Da vil de også starte på FRIS med et lite grunnlag, og det gir selvtillit, mener Røyrvik.

– Avhengige av frivilligheten

Imdi har bedt Fredrikstad kommune bosette 240 flyktninger totalt sett i løpet av 2022. Så langt i år er drøyt 100 personer fra både Ukraina og andre nasjoner bosatt, og det er foreløpig avtalt å bosette ytterligere nesten 70.

– Det er tilsatt flere bosettere, og det handler hele tida om å få folk inn i boliger, som er kriteriet for om man kan ta imot eller ikke. Og selvfølgelig også skoleplass, forklarer Røyrvik.

Kommunen jobber også kontinuerlig med å sette sammen et helhetlig tilbud for flyktningene som kommer til Fredrikstad, og har i den sammenhengen blant annet etablert en digital møteplass for å holde løpende kontakt med de frivillige organisasjonene.

– Der jobber vi med å finne ut av hva slags tilbud frivilligheten kan bidra med, og hvilke behov gruppa har. Så syr vi sammen litt av hvert, og nå er det biblioteket som er på trappene med et samarbeid med Norsk Folkehjelp og skal få til et tilbud i løpet av høsten. Det skjer ting hele tida, men vi er avhengige av frivilligheten. Lions har også stilt opp gjennom sommeren med tegnekurs for barn, og er nå på trappene med «Skøyter for alle», så det blir også morsomt, avslutter Røyrvik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen