Nyheter

Rekorddyr energi og løpende avtaler gir underskudd

Skyhøye energikostnader gir Sentralvaskeriet for Østlandet røde tall i regnskapet. Arbeidsplasser står i fare.

Rakkestadbedriften med 80 ansatte opplever nå en tredobling av energikostnadene, sammenlignet med normalåret 2019.

– Kostnadsøkningen dekkes ikke av overskudd i regnskapet, noe som betyr røde tall. Etter hvert et potensielt tap av arbeidsplasser, sier daglig leder Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet for Østlandet.

Rekordhøye kostnader

Kraftkrevende industri rammes hardt av høye strømpriser. Sentralvaskeriet i Rakkestad bruker strøm og gass i produksjonen.

– Vaskeriet bruker damp til oppvarming av vann og maskiner. Gass til tørking av tekstiler. Vi kan produsere egen damp eller kjøpe denne fra et fjernvarmeanlegg. Begge kilder har økt betraktelig i pris. Noe som selvfølgelig også er kostnadsdrivende med dagens energipriser, forklarer Gaasrud, og legger til:

– Slik energiprisene har utviklet seg er dette særdeles utfordrende for all industri med et visst energiforbruk.

Sykehus, sykehjem, hoteller og cruisebåter er kundene til vaskeriet i Rakkestad, forteller vaskeridirektøren.

– Vi kjempet oss gjennom to år med pandemi. Nå har kundene kommet tilbake med store volum. Men kostnadsbildet gjør at det ikke blir lystelig lesing i regnskapet vårt.

Det er fullt trøkk i vaskeriet og stor pågang. Men skyhøye energipriser, og langsiktige kontrakter som ikke kan reforhandles, betyr røde regnskapstall for daglig leder Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet for Østlandet.

Langvarige kontrakter

Viderefakturering av økte kostnader låses av årelange avtaler.

– Våre industrielle avtaler med kundene løper gjerne 4–5 år av gangen. Noe som gjør at vi ikke kan øke prisen ut til våre kunder, avslutter daglig leder Kristian Gaasrud i Sentralvaskeriet, som har en klar oppfordring til regjeringen:

– Vi må få en kompensasjon. Alternativet er innføring av en støtteordning på lik linje med det som gis til private husholdninger.

Rammer bransjen i hele landet

Kjetil Tvedt i Norsk industri er bransjesjef for Norsk renseri- og vaskeriforening. Han er ikke i tvil om at næringen må få kompensert høye energikostnader umiddelbart.

– På kort sikt må det offentlige, som sitter med store deler av gevinsten ved de høye prisene, også kompensere bedrifter for de økte prisene. Videre må man rydde opp i prisbildet raskest mulig og komme ned mot normalen igjen, på tross av pågående krig i Europa, sier Tvedt.

Kjetil Tvedt, bransjesjef for Norsk renseri- og vaskeriforening.

Bransjesjefen forteller at økte energipriser rammer alle vaskerier i hele land.

– Vask og rens av tekstiler krever energi både fra strøm og gass. De høye strømprisene rammer bedriftene i Sør-Norge, mens gassprisen rammer hele landet. Bransjen har akkurat kommet seg gjennom koronapandemien der vask av tøy for blant annet hoteller og restauranter ble kraftig redusert.

Krevende markeder

UiO-professor Niels-Henrik von der Fehr sier til NRK at billigere strøm til næringslivet vil øke faren for rasjonering i Norge. «Den eneste måten å komme gjennom dette på, er å få ned forbruket blant bedrifter og forbrukerne», sier han. Kjetil Tvedt i Norsk industri minner om miljøfordelene i gjenbruk av tekstiler.

– Forbruk av tekstiler er et stort miljøproblem, og vask og rens er en nøkkel i en sirkulær verdikjede. Økte energipriser gjør dette mindre lønnsomt, og kan derfor føre til økt bruk av engangsartikler – samt at det blir mindre lønnsomt å investere i tekstiler som tåler mange vask.

Kan fortsatt høye energipriser medføre utflagging av vaskerier?

– Transportkostnader og store avstander har gjort at vaskeri- og renseribransjen i all hovedsak er nasjonal. Men dersom man ser store variasjoner i energipriser mellom land kan dette på lengre sikt endre markedet, avslutter Kjetil Tvedt, bransjesjef for Norsk renseri- og vaskeriforening.

Sjåfør Christian Glomsrud laster bilen med rene tekstiler som skal til vaskeriets største kunde, Color Line. Produksjonssjef Nedzad Tabaković gleder seg over fulle ordrebøker, men er bekymret for et urolig energimarked.

Bekymret Rakkestad-ordfører

Ordfører i Rakkestad, Karoline Fjeldstad (Sp), frykter mange konkurser på grunn av skyhøye strømpriser.

– Strømpriskrisen begynner å få dramatiske konsekvenser for alle som forbruker strøm i hele samfunnet. Det er kritisk for næringslivet. Skrekkscenarioet er en bølge av konkurser i tiden framover. Kommuner på Østlandet opplever nå energipriser som er opptil seks ganger høyere sammenlignet med normale år, sier Rakkestad-ordføreren.

Karoline Fjeldstad mener tiden er inne for å gjennomføre umiddelbare tiltak:

– I påvente av mer langsiktige tiltak må det nå tas klare og tydelige grep fra regjeringen. Tiden er inne for å etablere en strømordning som ligger på et nivå innbyggere og næringsliv kan kjenne seg igjen i. Ordningen bør være generell og lik for alle strømkunder, og erstatte støtteordningene som finnes i dag. Midlertidig ordning må gjelde fram til et permanent system kommer på plass og sikrer forutsigbare lave strømpriser.

Ida Marie Ruud Stemmedalen, daglig leder Rakkestad Næringsråd og ordfører Karoline Fjeldstad (Sp).

– Nå er vi kraftig lei av å vente

Ida Marie Ruud Stemmedalen er daglig leder i Rakkestad næringsråd. Utfordringene hjørnesteinsbedriftene Idun industri, kjøttforedlingsbedriften Brødr. Ringstad og Sentralvaskeriet for Østlandet nå opplever er kritiske, forteller hun.

– Det er fullstendig krise for mange små og mellomstore bedrifter her i Rakkestad, flere av dem har kniven på strupen. Det er svært frustrerende at det ikke har blitt gjennomført noen tiltak tidligere. Man har lenge sett at dagens høye prisnivå på kjøp av energi kom til å bli langvarig.

Som leder av næringslivets egen organisasjon i Rakkestad er Ruud Stemmedalen overrasket over hvor lang tid det har tatt før strømkompensasjon til små og mellomstore bedrifter har blitt et tema.

Vi har lenge jobbet aktivt med å påvirke innføringen av en kompensasjonsordning for bedriftene. Nå er vi kraftig lei av å vente. Det viktige med strømstøtten til næringslivet er at den treffer dem som har blødd mest.

Sentralvaskeriet for Østlandet ligger i Rakkestad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen