Sør-Norge er truffet hardt av høye strømpriser, også i næringslivet. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har signalisert til TV 2 at regjeringen nå, foruten større, forebyggende tiltak, også ser på mulighetene for målrettede støtteordninger til bedrifter med særskilt behov.
Det skjer etter at Ap-ordførerne i Stavanger og Kristiansand gikk ut i NRK og krevde handling fra egen regjering, og etter et krisemøte partiet hadde med egne ordførere denne uka.
Også Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen (Ap) sier at hun forventer at egen regjering iverksetter tiltak, spesielt for bedrifter med prekære behov. Men samtidig, presiserer hun:
– Tiltakene må være gode. Det er en kunst å målrette tiltak i et land med store variabler i regioner og bransjer.
[ Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet ]
– Kunne nådd klimamålene i morgen

Ordføreren har ikke fått signaler fra lokalt næringsliv om at konkursspøkelser truer som følge av høye strømpriser.
– Det er meg bekjent ingen krisestemning rundt strømprisene blant bedriftene her, sier Martinsen til Dagsavisen Demokraten.
Hun har inntrykk av at det råder mer bekymring i et langsiktig perspektiv, og føler seg trygg på at regjeringen også vil treffe langsiktige tiltak.
– Ja, for oss (Ap, journ. anm.) er arbeidsplasser viktige, påpeker hun.
Tirsdag kunne FriFagbevegelse fortelle at tålmodigheten er i ferd med å renne ut i fagbevegelsen. Og tidligere LO-leder Roar Flåten tror Jonas Gahr Støres renommé og ettermæle står og faller på hans måte å takle den store kraftkrisen på.
Særlig er det tiltak for å fylle vannmagasiner samt eksportrestriksjoner som blir vurdert for å sikre forsyningssikkerheten, melder VG.
I Fredrikstad er det tilgangen på energi som skaper de største problemene, ifølge både ordføreren og daglig leder Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening. Samtidig forsøker større aktører i industrien i stadig større grad å elektrifisere produksjonen for å møte det grønne skiftet.
– Vi står i en veldig kompleks situasjon, der vi først og fremst ikke har nok tilgang på energi til industriområdet. Dette har vi sammen med næringsforeningen og strømleverandørene jobbet ganske intenst med over tid, og hatt mange, mange møter om. Hovedutfordringene er å bygge ut strømnettet til å kunne møte behovet og samtidig utnytte dagens kapasitet bedre, forteller ordfører Martinsen, og legger til:
– Hvis Øra industriområde hadde vært elektrifisert, ville vi ha nådd klimamålene for 2030 i morgen. Men nettet må bygges ut – enkelt fortalt må det gå en kabel ut der som fører nok strøm. Det er ikke like enkelt å gjennomføre. Men jeg føler at vi har et veldig felles engasjement her i Fredrikstad for å møte framtiden på en god måte, sier Martinsen.
Tidkrevende å bygge ut
Græsdal er enig i at det lokalt jobbes godt i fellesskap for å øke strømkapasiteten, og mener at et komplisert regelverk gjør det vanskelig å lykkes.
– Det tar lang tid å bygge ut strømnettet nok til å kunne møte behovet, sier Græsdal, og poengterer at i alle fall for de store og noen mellomstore bedrifter er tilgangen på strøm et langt større problem enn prisen.

Selv om heller ikke han kan rapportere om noen krisestemning rundt strømkostnader, poengterer han at mange småbedrifter åpenbart vil slite hvis prisnivået vedvarer.
– Jeg har ikke fått slike signaler, men mange tør ikke å si høyt at de kan bli rammet av en konkurs i verste fall. Dog vet vi jo hva naturloven fører til dersom kostnadene mangedobles uten at man evner å tjene mer, sier Græsdal.
Blant store industriaktører kan langsiktige avtaler gjøre at kunstig høye strømpriser ikke får store konsekvenser.

– Veldig mange bedrifter har langsiktige kraftkontrakter som har prisnivåer som vi kjenner. Men andre har ikke det, og det må vi se på, sier statsministeren til VG.
Industrigiganten i Nedre Glomma, Borregaard AS i Sarpsborg, er blant disse.
– 80 prosent av vårt totale energiforbruk er bundet til langsiktige kontrakter. Selv om de siste 20 prosentene er bundet til spotpris, som er høy, merker vi ikke de høye strømprisene i den grad mange andre nok gjør, sier kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal til Dagsavisen Demokraten.